Å gå i konkurranse med allerede veletablerte Wikipedia virket som en umulig oppgave for halvannet år siden, og det har blitt bekreftet nå. At kvaliteten i artiklene på SNL både er høy og kvalitetssikret er vel og bra, men informasjonen er ikke oppdatert i det sekundet ting skjer, og nye artikler blir ikke opprettet i tråd med samfunnet. Det er dette som er Wikipedias store fortrinn.

For noen måneder siden kommenterte kollega Marius Eriksen på Twitter at det tredje mest søkte ordet på SNL var “Wikipedia”. Etter at denne tvitringen hadde gått sin seiersgang blant hans drøye 2000 følgere, var plutselig søkeordet “Wikipedia” oppe som det mest søkte på SNL. Da skjønte i hvert fall vi i hvilken retning det gikk.

Når Store Norske Leksikon nå kan sorteres inn under artikkelen “Utdatert teknologi”, sammen med filmkameraet, flanellografen og dampskipet, så er det litt trist. Samtidig er det et uttrykk for at folks vaner for informasjonsinnhenting har forandret seg. Leksikonet var en selvskreven autoritativ kilde da problemet var at vi ikke enkel tilgang til informasjon om alt. Så kom Google.

Vil vi savne SNL? Jeg har mine tvil…

Ford’s social media efforts from JD Lasica on Vimeo.

Sånn på follower-fronten ligger jeg omtrent midt på treet med mine snaue 500 følgere. Mange har flere, mange har færre. Men så lenge man har med kvalitetsfolk å gjøre spiller ikke antallet veldig stor rolle. Det er mange fine mennesker der ute, og Twitter er et fantastisk verktøy for å finne dem og dele informasjon. Og folk er villige, ikke minst, noe Marius (@meriksen) fikk bevist da han under et foredrag lørdag ettermiddag sendte tweeten ”Holder foredrag om bla Twitter. Litt skepsis i salen. Kan dere sende meg en sms på 92035110 for å bevise at det virker.” Tjue minutter senere hadde han mottatt 82 sms. Meldingene rant inn fra både inn- og utland, og han fikk bevist at Twitter virker for en sal med 150 skeptikere.

Vi i Sermo har brukt Twitter mye til både arbeid og moro, og man kan til stadighet høre uttrykket ”Twitter kan svare på alt” på kontoret. Så jeg tenkte at jeg skulle teste dette, på vitenskapelig-ish vis. Hva om vi kjørte en twitterquiz? Ville folk kunne svare på spørsmålene, og det på kort tid — og uten å bruke hjelpemidler? En liten femspørsmålsquiz ble klekket ut, og sendt ut spørsmål for spørsmål under hashtaggen #twitterquiz. Spørsmålene var som følger: 1. Hvem har skrevet boka ”Vi kan alle bli den lille”? 2. Hva koster Aftenposten i løssalg? 3. a) Når var OL i Grenoble? b) I forbindelse med dette OL sang en utøver hiten “Alle kluter til” — hva heter utøveren? 4. a)To nye NATO-land for et par uker siden — hvilke? b)Hvor mange land er nå medlem av NATO? 5. Nammo på Raufoss skal produsere motorer for ESAs bæreraketter. Hva heter disse rakettene? Quizzen resulterte i fire av fem riktige svar. Det eneste spørsmålet Twitter ikke kunne svare på var faktisk nummer to, men det er vel ikke så rart med tanke på det i overkant analoge innholdet. Dessuten er jo Aftenposten i stor grad en abonnementsavis. Moralen er altså at Twitter kan svare på alt, og ikke nok med det — Twitter svarer med glede.

Svar: 1. Ingunn Yssen, 2. 25 kroner, 3.a) 1968 b)Ole Ellefsæter, 4.a)Kroatia og Albania b)28, 5. Ariane

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.

Google:
1.000.000.000.000 (en billion) – antall unike URLer i Googles indeks
2.000.000.000 (to milliarder) – antall daglige Google-søk

Wikipedia:
10.000.000 – antall artikler på Wikipedia
684.000.000 – antall besøkende på Wikipedia i 2008
75.000 – antall aktive bidragsytere på Wikipedia

YouTube (her har jeg funnet statistikk fra mange steder på nettet)
800 år – tiden det tar å se alt innhold på YouTube
150.000.000 – antall filmsnutter på på YouTube
250.000 – antall bidragsytere på YouTube
180.000.000 – antall filmsnutter som sees hver dag
112.486.327 – antall visninger på den mest viste filmsnutten

Twitter:
1.112.000.000 (1,1 milliarder) – antall Tweets sendt så langt
10.000.000 – antall Tweets om dagen
5.000.000 – antall brukere

Facebook:
150.000.000 – antall aktive brukere
170 – antall land med Facebook-brukere
2.600.000.000 (2,6 milliarder) – antall minutter brukt på Facebook daglig globalt
700.000.000 – antall bilder lastet opp til Facebook månedlig

Den amerikanske digitale PR-rådgiveren Geoff Livingston, som blant annet har skrevet vår “bibel” Now is Gone, har skrevet et blogginnlegg der han ramser opp 25 måter du kan se om din digitale rådgiver er en “carpetbagger”, eller kvakksalver på norsk. Jeg tar meg den frihet å kutte det ned til tolv punkter som jeg mener passer bra i Norge. Dette er punkter du definitivt bør se på hvis du er bedriftsleder og trenger en rådgiver innenfor sosiale medier i 2009.

Vær skeptisk hvis rådgiveren din eller byrået ditt:

1. Gir deg et tomt blikk når du spør om å lytte til samtalen på nett
2. Snakker til nettfolket og ikke med dem
3. Ikke ser hvordan en sosial mediestrategi passer inn i en overordnet kommunikasjonsstrategi
4. Foreslår at “det første du må gjøre er å starte en Facebook-gruppe!”
5. Foreslår å “være” deg for deg i den sosiale mediesfæren
6. Insisterer på at du må ha en blogg – helst så fort som mulig
7. Driver en blogg som:
   1. Er under seks måneder gammel
   2. Ikke har noen kommentarer (eller enda verre: ikke har en kommentarfunksjon)
   3. Oppdaterer mindre enn fem ganger i måneden
8. Definerer sosiale medier som en rekke tjenester (Facebook, Twitter, Flickr, MySpace, Wikipedia, osv.) og ikke som et nytt tankesett i kommunikasjonsfaget
9. Foreslår en konkurranse på nett, uten dialogmulighet eller langsiktig mål, som første tiltak
10. Snakker om sosiale medier som “massekommunikasjon”
11. Garanterer resultater uten å vise til tidligere erfaringer eller relevante kundecaser
12. Akkurat har opprettet en egen avdeling for sosiale medier eller nylig ansatt én ekspert på området.

Har du blitt kontaktet av en digital kvakksalver?

Et velformulert innlegg, helt etter mitt hjerte, som fortjener innramming og opphøyelse til herligheten. Det er ingen som skriver setninger som: “de etablerte autoriteters kolonisering av det offentlige ordskiftet…” lenger. Men nok om formulering, og mer om tema.

Det er uten tvil slik at oppblomstringen av nettdebatter og blogger representerer en stor seier for demokratiet. De siste årene har vi fått en unik mulighet som ikke var der før. Vi kan snakke med store deler av gjengen, kretsen, Norge, ja verden, direkte, hele tiden.

Igjen må jeg bare føre meg inn i enighetsprotokollen til hva hun HvaHunSa sa:

Det å kunne delta med egen stemme i en selvstendig dialog med samfunnet rundt, vil stimulere til meningsdanning, fellesskapsfølelse og personlig utvikling.

Jeg ser nå at dette blogginnlegget blir en øvelse i “klipp-og-lim”, men av og til kan det være deilig å hete Dieter Neuendorf, og bare dilte etter Wirkola – sølv er ikke nederlag. Jeg har også sett med glede at dagens generasjon (nettgenerasjonen som er oppvokst uten kjennskap om et samfunn uten Internett) er langt mer øvet i å avkle forsøk på overtalelse enn tidligere generasjoner. I innlegget Dagbladet-koden som min kollega skrev for noen dager siden, ble det en het dabatt om Dagbladets stadig avslørte forsøk på kynisk manipulasjon av leserne sine.

En borgerplikt?
I Wikipedia står det en fin definisjon på hva et statsborgerskap innebærer (på engelsk)

Citizenship is membership in a community (originally a city or town but now usually a country) and carries with it rights to political participation; a person having such membership is a citizen … Citizenship status often implies some responsibilities and duties under social contract theory. “Active citizenship” is the philosophy that citizens should work towards the betterment of their community through participation … and other such efforts to improve life for all citizens.

Deltagelse i nettdebatter, blogging og forøvrig all tilstedeværelse på Internett er bemerkelsesverdig lik i definisjonen – i hvert fall et velfungerende et.

Så avslutningsvis må jeg bøye meg i støve og kaste meg på i debatten FOR nettdebatten, og si meg så utrolig enig i at passivitet er vår tids største trussel mot demokratiet, og at det derfor er en befrielse å se at det som utfolder seg på nettet i dag, er alt annet en likegyldighet. Vi tar våre pliker som aktive borgere alvorlig.

@HvaHunSa: Måtte du få rett i din spådom om at nettdebatter og blogger blir den viktigste forbindelseslinjen mellom folkets egenopplevde virkelighet og maktapparatet som skal forvalte og utvikle demokratiet.

Norske ”Web 2.0”-tjenester har, med noen hederlige unntak vært forholdsvis fraværende. Men kommentarfunksjoner på nettaviser og tjenester som Origo.no og SecondBrain er eksempler på det går i riktig retning. Når ”gode, gamle” Scandinavia Online nå lanserer sin spørsmålstjeneste SOL Guru, markerer dette kanskje en endring i akkurat dette.

SOL Guru kan minne om lignende tjenester på engelsk, der brukerne besvarer spørsmål fra andre brukere. Når du oppretter en profil på tjenesten, lagres kunnskapsområder, og når noen stiller spørsmål innenfor nettopp det området vil brukeren bli invitert til å besvare det. Ved oppstart er det 23 hovedkategorier, fra Astrologi til Økonomi, og disse er igjen inndelt i underkategorier.

Tjenesten er poengbasert, som betyr at brukerne får poeng både når de stiller spørsmål, når de svarer på et spørsmål, og når et svar blir kåret til det beste. Ved å tjene poeng, vil brukerne flytte seg opp til nye nivåer, som igjen gir nye fordeler. Fra nivå 2 får man flere poeng for å besvare spørsmål og å bli kåret til beste svar, men flere fordeler kan bli lagt til etter hvert som tjenesten utvikles. Uansett vil det lønne seg å være aktiv på SOL Guru.

Det er spennende at tradisjonelle nettaktører tenker nytt og involverer brukerne i økende grad. Dette er en trend vi har sett spesielt i engelskspråklige land de siste årene, og noe som etter alt å dømme vil øke i omfang også her i landet. Brukergenerert innhold er både en kostnadseffektiv og rask måte å samle godt innhold på, noe Wikipedia er et glimrende eksempel på, og dette er noe både det offentlige og bedrifter er i ferd med å oppdage.

I januar 2009 vil et nyskapt Store norske leksikon se dagens lys på www.snl.no. Her vil du finne både kvalitetssikret leksikonstoff og brukerartikler. Kvalitetssikret innhold holder den faglige og gode standard som Store norske leksikon har vært kjent for i 100 år, mens alle som ønsker det kan legge inn brukerartikler på sine interessefelt.

“Men dette blir da det samme som Wikipedia?”, sier du kanskje til deg selv, og det er et betimelig spørsmål. Joda, SNL skal ha brukergenerert innhold, men tydeligvis ikke fra alle, og underlagt en viss kvalitetskontroll (eller sensur?) fra fageksperter, som etterlyses i samme melding.

At SNL åpner opp, blir tilgjengelig for alle, og i tillegg gratis, er et fabelaktig initiativ. Tjenesten skal visst finansieres med annonser, og så lenge ikke de blir for påtrengende, så ser jeg ikke noe i veien med det heller.

Det som derimot er et problem er at et nettleksikon med brukerskapt innhold finnes allerede. Hvordan skal SNL differensiere seg fra Wikipedia, som allerede brukes av store deler av den norske befolkningen, og som oppdateres lynkjapt, uten at informasjonen nødvendigvis godkjennes av fageksperter? At kvaliteten i SNL er høy er det liten tvil om, men er den så mye høyere enn kvaliteten på Wikipedia at folk vil flytte over?

Det blir spennende å følge “leksikonkrigen” fra 1. januar. Måtte den beste, raskeste og mest omfattende tjenesten vinne…

Oppdatering: Jan Omdahl i Dagbladet har også en god sak om nettsatsingen.

Facebook, YouTube, Wikipedia, MySpace, Twitter, Google Reader, Netvibes, Flickr, Picasa, del.icio.us, digg, glugg, kudos, stumbleupon, dopplr, linkedin, last.fm, FriendFeed, Tumblr, jaiku, ebay, utterz, qik, technorati, blogger og wordpress. Dette er noen av de tusenvis av tjenestene vi stadig bruker mer og mer tid på.

Sosiale medier åpner for direkte samtaler og deling av ord, bilder, lyd og video, overalt, hele tiden.

Common Craft er et amerikansk rådgvningsmiljø fra Seattle som har tatt for seg nye medier og laget meget gode og enkle videoer om alt fra Twitter og RSS til Wikis og sosiale medier. Den siste i rekken er om nettopp sosiale medier og gir en svært god innføring i begrepet.

Click here to view the embedded video.