Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.

Jeg er ikke i tvil om at Facebooks nyheter både vil gi muligheter og utfordringer for selskapers profilering, ikke bare i sosiale medier, men på nett generelt. At det (igjen) vil bli stilt spørsmål rundt personvern er jeg heller ikke i tvil om.

Hvordan tror du “nye” Facebook vil påvirke nettbrukerne der ute?

En ting er at det var hyggelig å møte denne gjengen, etter å ha fulgt de i en årrekke. Temaet som ble diskutert under dette lukkede eventet vi ble invitert med på av Geoff var derimot spennende. Et tredvetalls mennesker, i tillegg til oss slengerne, var i ferd med å sammen finne en strategi for SafePlace, en organisasjon som setter fokus på vold mot kvinner og seksuelle overgrep. Her var med andre ord mange av de beste strategene innenfor sosiale medier tilstede for å hjelpe en veldedig organisasjon med ideer for tiltak i sosiale medier.

Samfunnsspørsmål av denne typen er definitivt noe som fort får oppmerksomhet i sosiale medier. Jeg er derimot overrasket over at diskusjonen ikke satte mer fokus på å få frem historiene når det gjelder overgrep, samtidig som det virket som om fokuset på kommunikasjon fra selve organisasjonen var viktigere for mange av deltakerne enn personlig kommunikasjon. Dette er et tema som jeg mener lett kunne engasjere en stor gruppe, og som påvirker mange, enten som voldsutsatte, som pårørende til voldsutsatte, som voldsutøvere, eller som pårørende til voldsutøvere.

I Norge har vi flere eksempler på denne typen engasjement, der kanskje Kristin Oudmayers bok “Fordi jeg fortjener det?”, med tilhørende blogg, dukker raskest opp i underbevisstheten. Men dette handler om kommunikasjon på et personlig nivå, og det er dette personlige engasjementet som smitter over på andre. Her har tydeligvis amerikanske organisasjoner mye å lære.

Hva som blir resultatet av denne idemyldringen over lunsj er foreløpig ukjent, men jeg håper virkelig det blir mer fokus på dette viktige og alvorlige temaet på denne siden av dammen.

Så hva blir trendene innenfor sosiale medier i 2010? I fjor mente jeg at antallet nye tjenester ikke kom til å være høyt, som et resultat av finanskrise og liten vilje til å investere i nye prosjekter. I den grad man kan si at pilene nå peker oppover, så tror jeg det vil komme flere nye tjenester i 2010, men neppe det rushet vi hadde i 2007 og 2008. En tjeneste som kan være verdt å notere seg med en gang er Voddler, som av mange er kalt “Spotify for film”, og som akkurat har begynt å invitere betatestere.

Jeg forutser hverved…

Økt bruk av geografisk baserte tjenester

Jeg husker rett og slett ikke hvor jeg hørte det, men ryktene skal ha det til at det er solgt mer enn 300.000 iPhoner i Norge. I tillegg har en rekke andre mobilmodeller GPS, så minst en tidel av norske mobilbrukere har muligheten til å publisere bilder, video eller statusoppdateringen knyttet opp mot hvor de er. Tjenester som Gowalla og Foursquare har begynt å få fotfeste på andre siden av Atlanterhavet, og Brightkite har også vokst det siste året. Mye kan tyde på at de vil gjøre seg gjeldende også her hjemme på berget.

Forventninger til ROI i sosiale medier

Norske bedrifter begynte for alvor å snakke om sosiale medier i 2008, og det fortsatte de med i 2009. Men mange begynte også å iverksette tiltak i året som gikk, kanskje uten helt å vite hva de kunne forvente. I 2010 vil i det minste de bedriftene som var tidlig ute forvente å se resultater av satsing på sosiale medier. Dermed vil også mer eller mindre korrekte suksesskriterier dukke opp, i tillegg til en rekke webanalyseselskap med sine løsninger. Hva som er fornuftige suksesskriterier er sikkert verdt et eget blogginnlegg, men at mange vil forvente økt salg gjennom satsing i sosiale medier er neppe å ta i.

Fortsatt fremvekst av sosiale superhelter (og heltinner!) og fjøsnisser

Jeg nevner ikke navn, men i 2009 så vi både enkeltpersoner og bedrifter som utmerket seg i sosiale medier, i både positiv og negativ retning. En ny gruppe sterke meningsbærere har dukket opp gjennom sosiale medier, og det tror jeg vil fortsette i 2010. Men der mange vil klare å utnytte potensialet i sosiale medier, vil også mange klare å tråkke ettertrykkelig i salaten, og mobben på Twitter og i andre kanaler vil forklare vedkommende nøyaktig hvor skapet skal eller bør stå.

Hva tror du vil prege 2010 i sosiale medier?

Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.

Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid

Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.

Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).

Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:

• Problemanalyse
• Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
• Samfunnsøkonomiske analyser
• Alternative virkemidler
• Tidsplan

En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.

Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:

Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen

• I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
• Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
• I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
• I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
• I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
• Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
• I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
• Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:

Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.

Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.

- Jeg tror det finnes store muligheter for at digital PR blir et svært sterkt vekstområde for PR-byråer i 2010, men også at det kommer til å kreve en fordypning innenfor teknisk kompetanse for virkelig å kunne utnytte det fulle potensialet i sosiale medier. Kan ikke PR-byråene utnytte denne kompetansen, er det helt klart en risiko for at disse budsjettene tas over av reklame- og webbyråene, sier Kullin på sin egen blogg.

Hans Kullin har nærmere 15 års erfaring fra flere svenske PR-byråer, blant annet Andréasson PR og Geelmuyden.Kiese. Han har tidligere jobbet som PR Manager for Accenture og Marketing Communications Manager ved Stockholms-kontoret til det globale advokatfirmaet Linklaters. Hans blogger på engelsk på Media Culpa, en av de ledende bloggene innenfor kommunikasjon og digitale medier, og på svensk på www.socialamedier.com. Han kan også kontaktes via Twitter, der han er @kullin.

Vi i Sermo Consulting ønsker Hans velkommen, og gleder oss til å samarbeide i 2010!

Vi begynner med å kåre den beste i 2009. Frist for å sende inn forslag er onsdag 9. desember, og deretter blir det sju dager med avstemning for å kåre årets vinner. Vinneren offentliggjøres og Superhelt-prisen deles ut under Sofaprat live 17. desember.

Fra januar 2010 vil vi ha tre ukesvinnere hver måned, de går til en finale der vi kårer en månedsvinner. Månedsvinnerne gjør så opp kampen om tittelen Norges beste i desember.

Kriteriene
Hvem kan nomineres til Sermos Sosiale Superhelt-kåringen? Alle personer, bedrifter, organisasjoner eller offentlige som generelt eller gjennom enkelttiltak har lagt til rette for dialog, innovasjon og integrering av kommunikasjon gjennom sosiale medier.

Hvordan nominerer du? Send e-post til superhelt@sermo.no, i kommentarfeltet her på bloggen eller med en direktetvitring til @superheltene.

Vi vil plukke ut tre finalister basert på følgende kriterier:

• Mulighet for deling
• Mulighet for dialog
• Aktivitet
• Synlighet
• Innhold
• Salg
• Profil
• Generelt inntrykk

(Og forresten, hvis noen skulle finne på å nominere Politiet: De må scanne inn fax-en sin og sende som .pdf til oss for at vi skal kunne behandle nominasjonen. Dette til orientering.)

Let the games begin…

De gamle sidene, som fortsatt kan ses på http://sermoconsulting.wordpress.com, ble trommet sammen av en gjeng ikke-designere på en halvtimes tid, og dermed var det på høy tid med en ansiktsløftning.

Denne gangen har vi fått hjelp, og det er spesielt to personer som fortjener massiv skryt:

• Markus Myhre i Markus Design var mannen bak Sermos grafiske profil for et år siden, og et selvskrevent valg til å designe de nye sidene.
• Henrik Åsén i Sermo Sweden har  jobbet natt og dag (men mest natt) de siste døgnene for å få sidene på plass.

Takk til dere begge to, samt alle andre som har bidratt!

At sidene nå er lansert betyr ikke på noen måte at de er ferdige. Vi har allerede fått flere innspill til forbedringer på Twitter, men bruk gjerne kommentarfeltet hvis du har forslag til funksjoner som bør inn eller ting som ikke funker.

Som dere sikkert vet, så har jeg jobbet hos Recommended Norway siden 1 september 2002. Jeg startet med å jobbe som Art director, med en god del selvstendige kunder og oppdrag som ble en del av byrået – jobben min var nok mye mer enn bare å være en AD, da jeg i tillegg fungerte som rådgiver, mac’er og prosjektleder på mange av prosjektene som jeg jobbet med.

Men etterhvert kom apparatet rundt meg på plass, og grunnet en stor og god vekst i byrået og fra å være ansatt nr 14, var vi sommeren 2005 mer enn 30 ansatte – som videre ble nesten 40 mennesker som jobbet sammen på små og store kunder.

I høst fikk byrået ny leder, og som følge av dette kom det nødvendige omorganiseringer og justeringer på selskapstrukturen som gjorde at jeg fikk tildelt ny stilling fra nyttår, som en naturlig følge av mitt sterke engasjement på den sosiale media arenaen.

Fra og med 1 februar har jeg hatt stillingen som kreatør og strateg innen sosiale medier, og jobbet tett med mange av byråets kunder som har vært klar for å vurdere/ta steget inn i den digitale/sosiale medie arenaen. Utfordringen har vært at mange av de kundene og relasjonene som jeg har og som kan benytte seg av min totalkompetanse er lokalisert i hovedstaden, og det har gjort at jeg har valgt å søke meg til en ny hverdag til hovedstaden.

Fra og med 1 september vil jeg jobbe som Senior Rådgiver hos Sermo Consulting, med ansvar for kommunikasjonsrådgiving, konseptutvikling og strategiutvikling på sosiale medier. Det blir en ny og spennende hverdag – i en by jeg har jobbet og bodd i før – og som vil gi meg utfordringer som jeg virkelig føler behov for akkurat nå.

Sermo Consulting er et kommunikasjonsbyrå som kombinerer rådgivning innen digitale medier med tradisjonell PR-filosofi. Sermo har fokus på dialogbasert kommunikasjon, og med spisskompetanse på det digitale tar de utgangspunkt i kundens kommunikasjonsbehov og ser på digitale og sosiale kanaler som et av flere verktøy for og nå frem til målgruppen. Siden kommunikasjonslandskapet er i konstant endring, må vi være det også. Sermo kombinerer derfor lang erfaring fra klassisk PR-arbeid med en unik innsikt i nye medier.

Mitt utgangspunkt for denne jobben er at sosiale medier er bare en del av den naturlige markedsmixen. Det passer ikke for alle, men kan være et riktig og bra medie for andre. Det viktige er å ha kompetansen og kunnskapen til å vite hva som fungerer og hvordan sette sammen den beste mixen basert på kundens definerte målsetninger for produktet eller bedriften.

Jeg vil takke for mine 7 år i Recommended, de har vært spennende, utfordrende, vært fylt med gode og morsomme dager med mange dyktige og vennlige kolleger som jeg selvsagt kommer til å savne. Et kapittel i mitt liv er avsluttet, og nå starter et nytt og spennende kapittel med dyktige kolleger og spennende kunder i Oslo.

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

- Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

- Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

- Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

- Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

- Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

- Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)