Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘Web 2.0’:

Sosiale medier betyr ingen ting

Skrevet av den 23. november.

Foto: aussiegall/Flickr.com/CC-BY-2.0

2010 har vært året der penger til bruk på sosiale medier har blitt satt på budsjettene i norske organisasjoner. Det er neppe noen spenstig spådom at disse budsjettene kommer til å øke i 2011, noe som sikkert får digitale kvakksalvere til å rykke i rockefoten over hele verden. Allikevel har ikke sosiale medier noen ting å si, hvis ikke en bedrift har viktigere ting på plass først: et godt produkt og en god plattform for kundeservice.

Siden enkelte (Hei @al3x4nd3rr!) mener min viktigste oppgave i den norske sosiale mediesfæren er å videreformidle vår amerikanske venn Chris Brogans synspunkter, og det er en stund siden sist, så tenkte jeg det var tid for et comeback. I september skrev Chris blogginnlegget “It won’t matter” om hvordan han ble behandlet av kabelselskapet Comcast.

Poenget til Chris burde være aktuelt for de fleste norske bedrifter og organisasjoner som leker med tanken på å etablere seg i sosiale medier. Det har ingen ting å si om du setter opp den kuleste Facebook-siden, driver kundeservice for de kanskje 150.000 nordmennene på Twitter, har en gruppe på LinkedIn eller har laget en kanonbra iPhone-app (De skikkelig kreative har til og med en app for Android!) hvis produktet ditt er dårlig og du ikke har ressurser til kundeservice, enten via den gode gamle metoden, telefon, eller via sosiale medier.

På Gulltaggen tidligere i år sa Gary Vaynerchuck følgende, og vi beklager på forhånd sterk ordbruk: “Fuck SEO! Just answer your fucking emails! Fuck!“Erstatt gjerne SEO med “sosiale medier”, og du har enda en “guru” som støtter Chris Brogans poeng.

Når togene til NSB står, og selskapet får pepper på Twitter, vil det neppe gjøre mye for selskapets omdømme om de svarer fortløpende. Å informere passasjerene der de er, på stasjoner eller i togene, vil kanskje hjelpe mer.

Selv om sosiale medier er “hot”, må vi huske på at en betydelig del av nordmenn fortsatt ikke tar kontakt med bedrifter via sosiale medier. Derfor må sosiale medier ses i sammenheng med resten av strategien for en bedrift, ikke bare med hensyn til kommunikasjon, men tanke på kundeservice, saksbehandling og hva som praktisk er mulig. Det hjelper lite hvis 50.000 mennesker liker deg på Facebook hvis du ikke kan gjennomføre forslagene de kommer med.


5 Kommentarer

Det som mangler i “Veileder i sosiale medier for forvaltningen”

Skrevet av den 22. november.

For et par uker siden lanserte Difi den offentlige “Veileder i sosiale medier for forvaltningen” i et frokostmøte på Litteraturhuset i Oslo. Nå har jeg omsider tid til å reflektere litt rundt den også.

Faksimile av veilederen

Faksimile av veilederen

Først og fremst: Jeg er veldig glad for at Difi lager dette hjelpedokumentet. At jeg mener at det offentlige bør være til stede i sosiale medier, kommer neppe som noen overraskelse for den som har fulgt Sermo-bloggen en stund. Som borger bryr jeg meg om å ha en stat som kommuniserer med meg på mine premisser.

Viktig hjelp

Derfor er veilederen viktig og riktig; den bygger trygghet rundt det å tørre å være til stede på plattformer der brukerne, ikke etaten, har kontrollen. Veilederen er god fordi den formidler en positiv grunnholdning til de sosiale mediene og gir eksempler på kommuner, fylker, statlige organer og departementer som tør og prøver.

Den gir refleksjonsgrunnlag for noe mange synes er vanskelig, for eksempel det noe diffuse skillet mellom privatliv og offentlig sfære på nettet. Personvern og informasjonssikkerhet problematiseres. Arkivlov og offentlighetslov berøres. De vanskelige lovmessige spørsmålene behandles. Og det oppmuntres til å gi dem som skal kommunisere i sosiale medier relativt frie tøyler.

Så jeg gjentar meg selv, bare i tilfelle noen ikke hørte det i sted: Jeg liker at denne veilederen finnes. Og jeg mener det er veldig mye bra i den.

To viktige mangler

Men det er to (for meg) ganske åpenbare mangler ved veilederen. Og jeg håper Difi eller annen passende etat føler seg kallet og kommer på banen for å rette på det:

1) Behovet for å være profesjonell

Veilederen er lagt opp for å ikke skremme noen etater fra å prøve seg i sosiale medier. Og det er kanskje lurt. Dessverre er jeg redd staten gjør seg selv en bjørnetjeneste når Difi anbefaler å prøve og feile seg fram heller enn å vente til etaten har en klar strategi.

Hvorfor? Fordi befolkningen nå begynner å være så vant til å bli kommunisert med gjennom sosiale medier at toleransen for dårlig gjennomføring er vesentlig lavere enn for et år siden. Halve Twitter-Norge sitter klare til å peke nese til dem som driter seg ut. Det holder ikke bare å være i sosiale medier, man må mestre tilværelsen også.

Misforstå meg rett: Jeg tror ikke en offentlig aktør må være 100% fullbefaren før man oppretter en side på Facebook, en blogg, en Twitter-konto eller hva det nå måtte være. Men et minstekrav bør være at man kjenner sjangerkonvensjonene i den aktuelle kanalen. I tillegg er det greit med en plan for hvordan man redigerer sin arena, hvem som betjener den – og ikke minst: Hvordan man fyller den med interessant innhold.

2) Å bli valgt av publikum

Spørsmålet om innhold leder an til det jeg mener er den andre store mangelen ved veilederen: Den jobber så hardt med å avdramatisere sosiale medier overfor motvillige byråkrater at den glemmer publikum. Borgerne. Som de altså skal kommunisere med. Staten, det er oss.

Dessverre sitter ikke folk klare med “liker”-knappen og venter på å få lov til kommunisere med Landbruks- og matdepartementet på Facebook. Eller på å få høre hva Finnmark Fylkeskommune har å si på Twitter. Hvis vi skal like siden, se YouTube-filmen eller kommunisere på Twitter, må det jo være fordi vi ser en verdi i det. Da holder det ikke med en slags forlenget pressemeldingstjeneste.

Neste skritt i offenlig engasjement i sosiale medier må derfor bli en skole i kunsten å engasjere. Å henvende seg til borgerne på en måte som gjør at de skjønner at det offentlige driver med relevante ting. Slik renovasjonsetaten i Oslo har gjort, for eksempel. Det er neppe så  mange som brenner etter å “like” renovasjonsetaten. Kildesorteringsprosjektet, derimot, klarer vi osloboere fint å se at er relevant og interessant.

Veien videre

Så for all del, jeg mener veilederen i sosiale medier for forvaltningen har veldig mye bra for seg. Og det er viktig at den oppmuntrer til bruk av sosiale medier som noe positivt for det offentlige. Jeg er bare redd for at denne “slik lykkes du”-diskusjonen får for liten plass – og at det igjen fører til desillusjonerte offentlige kommunikatører som ikke umiddelbart ser nytteeffekten når de prøver seg i sosiale medier. Kanskje må de rett og slett knekke språk- og engasjementskoden først.

(Disclaimer: Både Landbruks- og matdepartementet og Finnmark Fylkeskommune har brukt meg som rådgiver/kursholder. De er fullstendig klare over hva jeg mener om henvendelsesformen deres i sosiale medier hittil. Derfor tør jeg også bruke dem som eksempel. Og forresten er jeg nevnt som bidragsyter i veilederen fra Difi også, bare så det er klart.)


4 Kommentarer

Smart bruk av RSS til lytting i sosiale medier

Skrevet av den 18. november.

Hvordan kan vi holde oversikt over hva som sies på Internett og i sosiale medier?

Svaret er en kombinasjon av to ting: RSS-lesere og smarte søkemotorer.

Hva søren er RSS?

Jeg har holdt flere foredrag i det siste der RSS er tema. Nesten ingen skjønner instinktivt hva det er. Men RSS er kanskje Internetts mest undervurderte teknologi. Derfor har jeg lovt å blogge litt om det.

RSS står for Really Simple Syndication – et svært enkelt nyhetsbyrå, altså. Denne artikkelen fra ProBlogger oppsummerer ganske greit hva det er. I korte trekk er det å få oppdateringer på Internett rett inn i din RSS-innboks når det skjer noe. Som å abonnere på en skreddersydd nettavis, altså.

I tillegg får du bare beskjed når det har skjedd noe nytt. Da slipper du å surfe rundt på nettsteder i tilfelle det har skjedd noe, og dermed kaste bort tid hvis det ikke har skjedd noe.

Hvordan bruker jeg det?

Du trenger to ting: En RSS-leser og noe å abonnere på. Se videoen nedenfor, et vidunderlig eksempel på hvor herlig analogt Internett kan være. Den gir en enkel innføring i bruk av min favoritt-RSS-leser, Google Reader.

Skulle du trenge en mer skriftlig redegjørelse, har kollega Rikke skrevet en flott guide til Google Reader for nybegynnere. Det finnes mange andre gratis, gode RSS-lesere også – innebygget i nettleseren din, innlemmet i e-postprogrammet eller nettbasert, det får du egentlig teste ut selv. Her finner du et utvalg.

Hva abonnerer man på?

Kort sagt: Det som interesserer deg, forutsatt at leverandøren av nettsiden/bloggen/tjenesten tilbyr et RSS-abonnement. Se etter et orange symbol eller bokstavene RSS.

Personlig bruker jeg RSS-leseren til tre ting:

  • Lese faglitteratur som finnes på nettet (det vil stort sett si blogger)
  • Holde oversikt når bestemte søkebegreper opptrer i blogger eller andre sosiale medier – uten å måtte ut og søke stadig vekk
  • Sjekke om noen har sitert meg eller nevnt meg

Det vil si at jeg abonnerer på en rekke enkeltblogger jeg leser fast. I tillegg elsker jeg søkemotorer for sosiale medier. Så hvis du vil komme i gang, prøv gjerne en eller flere av disse:

  • Kvasir Nyhetssøk – funker fint for å sjekke om jeg er sitert eller om media skriver om ting jeg er interessert i.
  • Kurrently.com – holder oversikt over de åpne delene av Facebook, og også over Twitter. Har fikset det search.twitter.com ikke takler, nemlig de norske bokstavene Æ og Ø. (Et lite innsidertips: Hvis du trykker på “abonner” via RSS, får du opp en dialogboks som sier at du må betale. Men hvis du skriver inn 0 – null – i beløpsfeltet, ordner det seg. Dette funker dog ikke hvis du bruker Internet Explorer som nettleser, av en eller annen grunn.)
  • Twingly - svensk bloggsøkemotor som holder grei oversikt over det norske språkområdet, og i tillegg skjønner hva vi nordmenn mener med en blogg.

Det burde være nok til å komme i gang. Har du andre favorittsøkemotorer for sosiale medier som det er verd å abonnere på?


2 Kommentarer

Facebooks nye meldinger

Skrevet av den 16. november.

Sent i går kveld lanserte Facebook sin nye meldingstjeneste, noe blant annet VG har skrevet om. Hva betyr egentlig den nye funksjonaliteten?
Det Facebook ønsker å oppnå med sin nye tjeneste, som er bakt direkte inn i den eksisterende meldingsfunksjonen, er å samle alle dine samtaler på et og samme sted. I dagens moderne samfunn foregår kommunikasjon på mange forskjellige måter. De mest brukte, skriftlige, metodene er epost, direktemeldinger, SMS og gjennom Facebook (chat og meldinger).

Facebook har over 500 millioner medlemmer, og over 350 millioner av disse bruker Facebooks meldingsplattform (meldinger og chat). De har sett muligheten for å forbedre denne tjenesten ved å samle disse samtalene, sammen med epost og SMS i en kontinuelig samtale.

Et scenario de selv la frem:
Si at du sitter ved datamaskinen og har en samtale med en av dine venner ved hjelp av Facebook-chatten. Du er nødt til å gå fra maskinen for å gjøre noe annet. I stedet for å stoppe samtalen ved å si “brb”, “straks tilbake” eller lignende, så forlater du bare maskina, og får den videre samtalen ved hjelp av push-notifikasjoner på telefonen, SMS eller epost.
Facebook vil automatisk finne ut gjennom hvilken kanal du er tilgjengelig, og vil sende meldingene til deg sånn at du raskest mulig skal få dem.

Venner, venners venner, andre og søppel

Alle meldinger som blir sendt til deg, vi alle kanalene du har knyttet til Facebook, vil bli fordelt under tre forskjellige kategorier. Venner, andre og søppel/spam.

  • “Venner”-bolken er automatisk konfigurert sånn at alle meldinger fra dine venner og dine venners venner vil havne her. Det er de meldingene du mest sansynlig vil ha tak i.
  • “Andre”-kategorien er ikke spam eller søppelmail, men meldinger fra sider som du har likt, bank-mail, mail fra avsendere utenfor ditt nettverk etc.
  • Den siste kategorien er den vellkjente spam-mappa.

Det har den siste tiden gått rykter om at alle brukerne skal kunne få sin egen @facebook.com adresse, og at dette skal være en Gmail-killer (sett inn passende epost-leverandør her). Men Mark Zuckerberg sier at de ikke forsøker å utkonkurrere tradisjonelle epost-leverandører, men at e-post er for tungvint for dagens ungdom. Vi trenger ikke et emne-felt, en formell ingress og en fancy avslutning, det er derfor de fleste heller bruker direktemeldinger (chat) eller SMS. Du velger en mottaker, skriver meldingen, og klikker send.

Det er nettopp dette Facebook ønsker å oppnå, en sømløs hverdag for Hvermansen, med alle samtaler lagret på et sentralt sted og likestilling mellom direktemeldinger, SMS og epost er.

De skal gradvis rulle ut funksjonaliteten til brukerne, i starten ved hjelp av et invitasjonssystem. Det skal nå omfatte epost, SMS, direktemeldinger på Facebook, og meldinger på Facebook. De nevnte også at de skal åpne for at andre kan legge inn sine sider (les tredjepartsapplikasjoner), men av det jeg finner nå så er dette bare delvis aktivert per dags dato: Tredkepartsapplikasjoner har foreløpig kun mulighet til å lese dine meldinger (etter at du har godtatt dette).

Personvern

Og når det gjelder personvern. Denne delen av Facebook skal være 100% frivillig. Du må ikke legge inn ditt telefonnummer, epost og så videre. Du velger selv om du ønsker at Facebook skal ha tilgang til alle dine meldinger.

Tjenesten vil bli tilgjengelig i løpet av de neste månedene, men du kan registrere deg som interessert allerede nå på http://www.facebook.com/about/messages/.


Ingen Kommentarer

Sosiale medier – fremtidens kommunikasjon, grunnleggende tanker

Skrevet av den 13. oktober.

For en tid tilbake ble jeg spurt om å skrive en spalte til Mediaplanets bilag “Fremtidens kommunikasjon”, som ble distribuert sammen med Finansavisen for et par uker siden. For mange av denne bloggens “faste lesere” er argumentene kjente, men jeg synes uansett det er på sin plass å republisere innlegget her. Hva tror du blir viktig i “fremtidens kommunikasjon”?

—————————

Sosiale medier. Smak litt på ordet. For ti år siden eksisterte ikke engang uttrykket, Facebook var knapt en ide i Mark Zuckerbergs unge hode og Twitter var nesten to olympiske perioder fra å bli et uttrykk mange kjente. I dag skal derimot alle selskaper ha et eller annet nærvær i sosiale medier. Men vet de hvorfor?

Facebook, Twitter, Flickr, YouTube og Wikipedia er alle forholdsvis nye og spennende uttrykk. De gir en unik mulighet til å ha kontinuerlig kontakt med målgruppene, hele tiden, men å si at alle bedrifter må være på Twitter, eller må ha en fanside på Facebook, er digitalt kvakksalveri av beste eller verste sort.

Sosiale medier i seg selv løser ingen problemer! Teknologi har formet kommunikasjon siden de første hulemaleriene ble malt, og hadde ikke Martin Luther hatt tilgang til boktrykkerkunstens teknologi, ville neppe reformasjonen skjedd på den måten vi kjenner den i dag. For 50 år siden spådde man avisenes død da tv ble introdusert. Det samme skjedde da internett ble tilgjengelig for nordmenn flest en gang mot slutten av 90-tallet. Riktignok selges det færre papiraviser i dag, men avisenes død er fortsatt sterkt overdrevet.

Sosiale medier handler ikke om teknologi, selv om mange fokuserer på nettopp dette. Sosiale medier handler om kommunikasjon, og om mennesker som snakker sammen. Nettopp sammen er nøkkelordet for bedrifter som lykkes i sosiale medier. De lytter, de går i dialog med målgruppene sine, og de reagerer på de innspillene de får. Det er dette som er det sosiale i sosiale medier. Da Dell lanserte sin interaktive forslagskasse IdeaStorm for noen år siden, var det ikke bare for å høre hva folk hadde å si. Selskapet hadde også en klar ide om at de måtte etterfølge de innspillene de fikk fra kundene sine. Det er nettopp denne implementeringen av forslag, å vise at de ikke bare lytter, men også gjennomfører, som får mange til å mene at Dell er et av verdens beste selskaper når det gjelder å benytte sosiale medier.

Få det fundamentale på plass
Fremtidens kommunikasjon vil i stor grad være basert på de samme prinsippene som har vært på plass i årevis, uavhengig av om du opptrer i sosiale eller tradisjonelle medier. Vær tydelig og presis, beklag hvis du tar feil, og kanskje viktigst av alt, snakk sant, er leveregler som fortsatt lever i beste velgående.

Mange fremhever at sosiale medier gjør at bedrifter må snu seg raskere, og reagere raskere. Til en viss grad er dette sant, men samtidig må vi huske at de aller fleste nordmenn vil kontakte tjenesteleverandører gjennom tradisjonelle kanaler. På samme måte som bedrifter tidligere har besvart brev, telefon, telefaks og e-post, er sosiale medier nok en kanal som er svært egnet til å drive kunderservice. Det betyr derimot ikke at bedrifter kan prioritere ned kunder som tar kontakt på gamlemåten. Hvis du har et kundesenter der det tar 20 minutter for å få kontakt med et levende menneske, hjelper det lite hvis du svarer i løpet av to minutter på Twitter.

Hvorfor det?
“Vi må ha en blogg!”, har vi som er rådgivere i sosiale medier hørt mer enn én gang de siste årene. Det samme gjelder “Vi må ha en side på Facebook!” eller “Vi må drive kundeservice på Twitter!”. Når vi stiller det enkle spørsmålet “Hvorfor det?”, blir det ofte stille.

Flere og flere norske bedrifter etablerer et nærvær i sosiale medier. De som lykkes har derimot en klar formening om hvorfor de er til stede, og har tatt et strategisk valg. De vil selge flere produkter, de vil ha bedre kontakt med kundene sine, de vil bedre omdømmet til selskapet eller de vil flytte følelser.

Vi har en klar formening om at selskaper som tar seg god tid i sosiale medier er de som lykkes. Selskaper som lærer målgruppene sine å kjenne, og som skjønner hvem som er viktige premissleverandører, og i hvilke fora de ytrer seg. Når disse selskapene i tillegg har et klart budskap, med klare avsendere, er veien til suksess i sosiale medier kanskje ikke så lang som mange hadde fryktet.

Fem tips for å komme i gang i sosiale medier

Begynn med å lytte
Sosiale medier er ikke enda en kanal for å stille seg opp med megafon og rope budskapet sitt utover mengden i håp om at noen gidder å lytte. Så for å lykkes, lær å lytte selv først.

Vær aktiv!
Etter litt lytting på nett begynner det sikkert å krible litt i deg. Du har lyst til å svare, rette opp feil informasjon eller bare komme med noen morsomme betraktninger. Still spørsmål, kommenter det andre skriver, del interessante eller morsomme lenker. Da vil andre se det interessant å følge med på deg også.

Snakk MED folk, ikke TIL dem
Sosiale medier er toveis kommunikasjonskanaler, ikke en enveis reklamekanal. Hold dialog. Svar på spørsmål. Vær tilgjengelig, til stede og til glede. Da får folk respekt for deg.

Finn de riktige nettstedene
Hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil alle problemene dine snart se ut som spiker, sier et ordspråk. Sånn er det med sosiale medier også – det finnes ulike medier som når ulike målgrupper og der forskjellige temaer blir diskutert.

Finn balansen mellom fag og småprat
For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier. Skal man ta stilling til samfunnsspørsmål? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Skal man dele lenker til relevant informasjon? Skal man være morsom? Svaret er ja til alt sammen – i en passelig miks.


2 Kommentarer

14 råd for å unngå digitale kvakksalvere

Skrevet av den 9. september.

Flere kunder og kursdeltakere forteller oss nå i høst at de blir kontaktet av mer eller mindre ukjente byråer og enkeltpersoner som lover dem gull og grønne skoger hvis de satser på sosiale medier.

For snart to år siden skrev jeg et blogginnlegg om det jeg da kalte “digitale kvakksalvere”, basert på et innlegg av våre gode venn og fagkollega Geoff Livingston i USA. Det er neppe første gang vi har vært tidlig ute med kommunikasjonsnyheter, men i 2008 var det få byråer som drev rådgivning i sosiale medier, og de fleste av disse visste, og vet fortsatt, hva de driver med. Jeg tenkte derfor det kanskje var tid for å friske opp sjekklisten for hvordan du kan identifisere en aktør du kanskje bør tenke deg om to ganger (til) før du signerer kontrakt med. Punktene er oppdatert litt, også i forhold til tilbakemeldingene jeg fikk i 2008.

Vær skeptisk hvis rådgiveren din eller byrået ditt:

  1. gir deg et tomt blikk når du spør om å lytte til samtalen på nett.
  2. snakker til nettfolket og ikke med dem.
  3. ikke har innspill på hvordan du skal sette mål og prestasjonsindikatorer, eller hvordan du bør tenke i forhold til “return on investment”.
  4. ikke ser hvordan en sosial mediestrategi passer inn i en overordnet kommunikasjonsstrategi.
  5. ikke spør deg om hvorfor du skal satse på sosiale medier.
  6. foreslår at “det første du må gjøre er å starte en Facebook-side!”.
  7. tilbyr seg å opptre i ditt navn i den sosiale mediesfæren.
  8. insisterer på at du må ha en blogg – helst så fort som mulig.
  9. ikke har et nærvær i sosiale medier i det hele tatt. Og hvis den/de har et nærvær, se om de bruker det på en måte som du ønsker å asossiere deg med.
  10. definerer sosiale medier som en rekke tjenester (Facebook, Twitter, Flickr, MySpace, Wikipedia, osv.) og ikke som et nytt tankesett i kommunikasjons- og markedsføringsfagene.
  11. foreslår en konkurranse på nett, uten dialogmulighet eller langsiktig mål, som første tiltak.
  12. snakker om sosiale medier som “massekommunikasjon”.
  13. garanterer resultater uten å vise til tidligere erfaringer eller relevante kundecaser.
  14. akkurat har opprettet selskapet, en egen avdeling for sosiale medier, eller nylig ansatt én ekspert på området.

Har du blitt kontaktet av en digital kvakksalver? Og hvordan avslørte du ham eller henne?


16 Kommentarer

Sosiale medier-skolen for lærere, del 1: Hva er sosiale medier, egentlig?

Skrevet av den 18. august.

Jeg holdt et kurs for en utrolig framtidsrettet gjeng på Bjørnegård Ungdomsskole denne uka. Jeg måtte love dem å blogge en oppsummering, slik at de slapp å notere alle lenkene. Så her er oppsummeringen – den må bli i minst to deler, for Facebook og muligheter i undervisningen fortjener en helt egen bloggpost. Og hvis vi har riktig flaks, har andre lærere nytte av dette også.

Kan sosiale medier bidra til undervisningen?

Svaret blir et ubetinget ja! Mange norske lærere – og utenlandske, såklart – har tatt i bruk sosiale medietjenester for bedre læring de siste årene. Det krever bare to ting av læreren:

  1. Litt kunnskap om ulike sosiale medier og hvordan de brukes
  2. Litt fantasi rundt undervisningsoppleggene

(Foto: Liv Unni Sødem på Flickr/ CC-BY-2.0)

At norsk ungdom bruker sosiale medier til det meste, hele tida, er godt dokumentert. For tall og statistikk, se gjerne eBorger-rapporten, en av presentasjonene til Øyvind Solstad, statistikk fra TNS Gallup gjengitt i e24 eller gjennom et kjapt Google-søk på “ungdom sosiale medier“, for eksempel.

Hvis du som lærer skal ta i bruk sosiale medier i undervisningen, er spørsmålet altså ikke om elevene kommer til å bruke disse mediene. Det gjør de. Spørsmålet er snarere hvordan du kan tenke for å engasjere dem!

Les resten av dette innlegget »


3 Kommentarer

Oppdater deg eller bytt jobb?

Skrevet av den 11. mai.

I løpet av det siste året har vi holdt et tosifret antall kurs i sosiale medier for Kommunikasjonsforeningen. Dermed har vi møtt nærmere 200 kommunikatører fra private og offentlige virksomheter.

Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.


Ingen Kommentarer