V�re tjenster gj�r din bedrift i stand til � bli en del av den nye mediehverdagen!

Gjesteblogg fra Kåre Dag Mangersnes, fungerende generalsekretær i Kirkens SOS.

Kåre Dag Mangersnes

Kirkens SOS har vært Norges største krisetjeneste på telefon gjennom 30 år. De siste årene har vi også kunnet tilby en meldingstjeneste på nett hvor innskrivere får svar innen 24 timer, og i september i år har vi også lansert en helt ny chat-tjeneste. Med andre ord er vi ikke fremmed for å ta i bruk de mulighetene internett gir.

Facebook er nå så stort i Norge at det er umulig å ignorere når man som organisasjon jobber med å synliggjøre seg selv. På tross av dette har Kirkens SOS lenge vært skeptiske til å opprette en offisiell side på Facebook.

Det er kanskje vanskelig å forstå i en verden der ”alle” er på Facebook, men for Kirkens SOS utfordres to av våre kjerneverdier ved å være til stede i sosiale medier: Anonymiteten og det selvmordsforebyggende fokuset i tjenesten vår. Med andre ord så møter vi utfordringer de færreste andre organisasjoner trenger å tenke over når det gjelder Facebook.

Men etter en grundig tankeprosess i organisasjonen har Kirkens SOS likevel endelig fått en egen side på Facebook. Og vi deler gjerne noen av de tankene vi har gjort oss i denne prosessen med andre som er interessert i sosiale medier og etikk!

Anonymitet

Hvordan bevarer man anonymiteten i tjenesten på et sted der de fleste er til stede med fullt navn, og ikke bruker alias eller nick? De som ringer til oss eller skriver til oss kan ”like” oss, og komme med kommentarer. I utgangspunktet er vi glade for tilbakemeldinger, både ros og ris, men vi er bekymret for at noen kan komme til å eksponere seg selv på en måte som er uheldig på vår Facebook-side.

Vi er selvsagt tilhengere av større åpenhet om psykisk helse, samtidig som eksponering av personlige historier kan være en belastning som er større enn personen som legger det ut selv er klar over.

En ekstra utfordring med hensyn til anonymitet er risikoen for gjenkjennelse mellom innringer og frivillig. Kirkens SOS er basert på frivillighet, og vi har flere enn 1.000 frivillige medarbeidere som betjener krisetjenesten. Disse skal være anonyme overfor innringerne. Både innringere, innskrivere og frivillige kan bli tilhengere og kommentere på siden vår. Hvor mye informasjon skal til før vi risikerer at noen gjenkjenner elementer fra en samtale de har hatt?

Anonymiteten i tjenesten er en av våre viktigste verdier. Derfor er det viktig at folk ikke kommer med for mye personlig informasjon på våre sider. Det er også viktig at for eksempel vakttider og annen intern informasjon ikke spres på Facebook. Hvordan forhindre dette?

Selvmordsforebygging

Den andre hovedutfordringen vår er av mer faglig karakter. Hva om noen skriver om selvmord på vår side? Omtale av selvmordsmetoder kan øke risikoen for at noen gjennomfører selvmord. Beskrivelser av selvmord som en løsning på et tilsynelatende uoverstigelig problem kan også føre til at handlingen fremstår som mer akseptabel.

Siden man ikke kan forhåndsredigere det som blir skrevet på Facebook, kan vi risikere at det kommer budskap på siden vår som er uheldige for dem som strever med selvmordstanker – og som blir lest av andre før vi rekker å fjerne det. Holder det at vi fjerner det? Eller bør vi også foreta oss noe mer overfor folk som legger igjen meldinger om selvmord?

I informasjonsfeltet på forsiden oppfordrer vi de som trenger noen å snakke med til å ringe oss eller skrive en melding. Har vi da gjort nok?

Åpenhet

På tross av utfordringene som Facebook representerer; når vi først har laget en side på Facebook ønsker vi å være til stede på mediets egne premisser. Facebook er et åpent forum, og da må vi også være åpne. Hva kan vi akseptere av innlegg og hva kan vi ikke akseptere?

Vi har forsøkt å imøtegå de nevnte utfordringene ved å presisere på forsiden at ”Denne siden er ikke et alternativ til vår krisetelefon eller meldingstjeneste over internett”. I informasjonsfeltet har vi også skrevet at: ”Innlegg på denne siden av privat eller støtende karakter vil bli fjernet uten varsel”. Men kan dette føre til at folk vegrer seg for å skrive på veggen vår? Vi ønsker jo at folk skal føle seg komfortable med å være aktive på siden vår.

Foreløpig har vi ikke sett oss nødt til å fjerne innlegg på veggen. Men vi har per i dag bare rett i underkant av 500 tilhengere. Vi jobber kontinuerlig for å skaffe flere tilhengere av siden gjennom vårt nettverk. Flere tilhengere vil også øke risikoen for at noen skriver noe som setter anonymitet eller selvmordsforebygging i fare. Vi ser derfor ikke bort fra at vi i fremtiden vil måtte fjerne innlegg på bakgrunn av slike vurderinger.

Retningslinjer

I løpet av tankeprosessen vi var gjennom før vi opprettet siden vår på Facebook, lagde vi et sett med retningslinjer som vi håper skal hjelpe oss dersom vanskelige situasjoner oppstår. Et konkret eksempel fra disse er problemstillingen i avsnittet om dersom noen beskriver selvmordstanker på vår Facebook-side, skal vi foreta oss noe mer enn å fjerne innlegget?

Her har vi kommet fram til at dersom noen beskriver konkrete selvmordstanker og det er mulig å sende vedkommende en melding, vil vi sende en kort oppfordring om å ringe oss eller skrive en SOS-melding. Dette er bare ett eksempel på mange kjøreregler vi har satt opp for å håndtere potensielle utfordringer. Vi tror ikke at vi har klart å dekke alle tenkelige situasjoner som kan oppstå, men vi ønsker å stake ut en retning for hvordan Facebook skal se ut for Kirkens SOS.

Nye utfordringer vi ikke hadde tenkt på har alt dukket opp: Blir vi for interne? Hvordan kan vi unngå det? Kanskje er temaer som psykisk helse og selvmord fortsatt så tabu at folk vil synes det er problematisk eller stigmatiserende å blir tilhengere av Kirkens SOS’ side? Hvordan kan vi bidra til å senke terskelen?

Om den formen vi har valgt på Facebook er noe folk vil like, vet vi foreløpig lite om. Men hvis du liker oss og er med og skaper aktivitet på siden vår, så lover vi at du skal bli tatt godt i mot!

Fakta om Kirkens SOS:

Disclaimer: Sermo jobber ikke med Kirkens SOS, vi er bare imponerte over refleksjonene de har gjort rundt bruken av Facebook.