Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘Twitter’:

Tre trender for 2010

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 4. januar.

Det er den tiden av året igjen, da jeg blåser støvet av krystallkulen og tar på meg rollen som Sermo Consultings Nostradamus. I 2008, på det som da var GCI Communiques blogg, spådde jeg RSS, Twitter og videotjenesten Qik som årets hete poteter, og før fjoråret skrev jeg at 2009 ville bli preget av norske politikere i sosiale medier, fremveksten av dialogansvarlige i bedrifter og økning i antallet digitale kvakksalvere. Men jeg spådde også at Spotify ville slå an, og Twitter ville øke ytterligere, så jeg vil ikke si jeg var totalt på villspor.

Så hva blir trendene innenfor sosiale medier i 2010? I fjor mente jeg at antallet nye tjenester ikke kom til å være høyt, som et resultat av finanskrise og liten vilje til å investere i nye prosjekter. I den grad man kan si at pilene nå peker oppover, så tror jeg det vil komme flere nye tjenester i 2010, men neppe det rushet vi hadde i 2007 og 2008. En tjeneste som kan være verdt å notere seg med en gang er Voddler, som av mange er kalt “Spotify for film”, og som akkurat har begynt å invitere betatestere.

Jeg forutser hverved…

Økt bruk av geografisk baserte tjenester

Jeg husker rett og slett ikke hvor jeg hørte det, men ryktene skal ha det til at det er solgt mer enn 300.000 iPhoner i Norge. I tillegg har en rekke andre mobilmodeller GPS, så minst en tidel av norske mobilbrukere har muligheten til å publisere bilder, video eller statusoppdateringen knyttet opp mot hvor de er. Tjenester som Gowalla og Foursquare har begynt å få fotfeste på andre siden av Atlanterhavet, og Brightkite har også vokst det siste året. Mye kan tyde på at de vil gjøre seg gjeldende også her hjemme på berget.

Forventninger til ROI i sosiale medier

Norske bedrifter begynte for alvor å snakke om sosiale medier i 2008, og det fortsatte de med i 2009. Men mange begynte også å iverksette tiltak i året som gikk, kanskje uten helt å vite hva de kunne forvente. I 2010 vil i det minste de bedriftene som var tidlig ute forvente å se resultater av satsing på sosiale medier. Dermed vil også mer eller mindre korrekte suksesskriterier dukke opp, i tillegg til en rekke webanalyseselskap med sine løsninger. Hva som er fornuftige suksesskriterier er sikkert verdt et eget blogginnlegg, men at mange vil forvente økt salg gjennom satsing i sosiale medier er neppe å ta i.

Fortsatt fremvekst av sosiale superhelter (og heltinner!) og fjøsnisser

Jeg nevner ikke navn, men i 2009 så vi både enkeltpersoner og bedrifter som utmerket seg i sosiale medier, i både positiv og negativ retning. En ny gruppe sterke meningsbærere har dukket opp gjennom sosiale medier, og det tror jeg vil fortsette i 2010. Men der mange vil klare å utnytte potensialet i sosiale medier, vil også mange klare å tråkke ettertrykkelig i salaten, og mobben på Twitter og i andre kanaler vil forklare vedkommende nøyaktig hvor skapet skal eller bør stå.

Hva tror du vil prege 2010 i sosiale medier?

Tagger: , , , , , , , , , , ,
9 Kommentarer

Kan Internett utfordre gubbeveldet?

Skrevet av
Thomas Tangen
den 21. desember.

VG skriver i dag at norske kommuner styres av et gubbevelde. Det vil si menn over 50, som dessuten er formuende og tjener mer enn resten av oss. Etter noen år i lokalpolitikken selv kan jeg raskt fortelle hvorfor det er slik; møter på kveldene og i helgene og sakspapirbunker fra gulv til tak kan ta livet av folk i jobb og med små barn. Det er nok her skoen virkelig trykker. Jeg skulle gjerne ha drevet med lokalpolitikk, men hvor i all verden skulle jeg ha funnet den tiden?

Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Likevel tvinger det seg frem et spørsmål. Kan blogger, Twitter, Facebook og You Tube, ungdommens egne kanaler, tvinge frem nye politikere på lokalplanet? Nye medier er definitivt ikke gubbenes hjemmebane, og mange har spådd (inkludert meg selv) at  sosiale medier vil påvirke mange kommunevalg om to år. Jeg tror fremdeles at Internett vil ha større påvirkning på neste valg enn ved årets stortingsvalg. Det minst to grunner til det; kommunevalgene er mer personfokuserte og mobilisering på enkeltsaker er viktigere enn på riksplan. Derfor er jeg overbevist om at vi i mange kommuner vil se mobilisering for/mot enkeltpolitikere og enkeltsaker som vil endre sammensetningen i kommunestyret. Men det har vi jo sett før ogsåt, bare gjennom andre kanaler.

Jeg tror imidlertid ikke vi vil se at mobilisering for flere kvinner og yngre politikere som vil få noe særlig gjennomslag. Til det er partiene fremdeles for sterke og nominerer hvem de vil, og gir dem lønn som (u)fortjent. Men jeg tar gjerne feil. Der jeg kan ta feil er angående kvinnene, de kan klare å mobilisere. Men at det skal kunne påvirke valget i mange kommuner er nok dessverre ønsketenking..

Tagger: , , , , , , , , , ,
5 Kommentarer

Den utrolige reisen

Skrevet av
Marius Eriksen
den 1. november.

På en helt alminnelig, men dramatisk høstdag for litt over ett år siden skulle våre liv endre seg dramatisk. Vi jobbet i byrået som het GCI Communique der vi planla hvordan vi skulle ta digitale og sosiale medier for alvor inn i en tradisjonell del av kommunikasjonsbransjen. Vi ble plutselig kalt inn til et allmøte der vi fikk vite at våre daværende eiere Burson-Marsteller hadde besluttet å avvikle selskapet. Hva gjør vi nå?

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

img_6216_copy

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge :-) ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
18 Kommentarer

Aabø, Kokkvold, Johansen — bedre uten Twitter?

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 2. oktober.

Debatten om journalistikken, kommunikasjonsfaget og framtida raser, både på Twitter (her representert ved @IdaAa), på blogg og i spaltene i bransjemediene om dagen. Vi i Sermo har vært aktive på siden som hevder at sosiale medier bringer både journalistikken og kommunikasjonen et skritt videre.

skrivemaskinOg det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: “Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier”? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og “opphøyet” omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de “avgir fasit” i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene “full pakke”. Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

Tagger: , , , , , , , , , ,
2 Kommentarer

Per, du lyver!

Skrevet av
Marius Eriksen
den 30. september.

Dette innlegget ble publisert på E24 på mandag. Det er ment som noen betraktninger rundt kommentaren til Per Valebrokks “Blytung vaktbikkje” i søndagens VG og på E24.no på mandag.
Hvor ligger fremtiden for journalistikken? I en uke har diskusjonen gått frem og tilbake rundt temaer som Twitter, sosiale medier og journalisters privatliv. Som i politikken har det dannet seg to klare blokker – de som ser at fremtiden er her nå og de som tviholder på gamle prinsipper.

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
1 Kommentar

Jarle Aabø lever i fortiden!

Skrevet av
Marius Eriksen
den 22. september.

three monkeys

Jarle Aabø og jeg lever i to forskjellige verdener. Etter å ha lest artikkelen “Twitter flytter grenser” på journalisten.no innser jeg at kommunikasjonsbransjen fortsatt lever i steinalderen på en del områder.

I sin tipunkts liste over hvorfor Twitter ikke fungerer for journalister eller informasjonsrådgivere viser Aabø at han har dyppet tærne sine i fremtidsvannet og funnet det for varmt og ubehagelig.

Oppdatert: 23. september bruker Aabø sin spalte på E24 til å gjenta og utdype sine meninger om Twitter under tittelen “Journalister og Twitterfjas”. Hans viktigste poeng er valid nok; hva skal journalister bruke Twitter til? Men Aabø er samtidig like opphengt i Twitter og Martine Aurdal som kirken er i folks seksualvaner, det er ikke nødvendigvis fruktbart. Han mister samtidig perspektivet på hva utviklingen mot dialog på Internett nødvendigvis må ha å si for kommunikasjonsrådgivere og journalister. Det er synd, fordi han burde se muligheter mer enn problemer. For å se perspektivene her, så vil vi anbefale å lese (papir!) Brian Solis bok “Putting the Public back in Public Relations”. Kommunikasjon på Internett handler ikke om Twitter, men om å være tilstede der interessegruppene dine er og føre en dialog i et språk de forstår.

En undersøkelse vi utførte sammen med Cision i sommer viste at norske journalister omfavner Twitter og bruker det til alt fra research til relasjonsbygging.

Det er bekymringsverdig for kundene at Jarle Aabø og andre i bransjen fortsatt betrakter seg som informasjonsrådgivere og ikke ser verdien av toveiskommunikasjon.  De virker redde for nye kommunikasjonsformer. I dagens mediebilde har du ikke behov for kontroll med mindre du har noe å skjule. Og har du et dårlig produkt, kan ikke en informasjonsstrategi beskytte deg.

Gode produkter, selskaper, tjenester og ansatte tåler, og ønsker, åpenhet og dialog med sine omgivelser. Dette åpner spesielt Internett, og særlig sosiale medier, for. Et godt eksempel er Dell, som benytter hele spekteret av sosiale tjenester på Internett. Ved å være oppsøkende, lytte aktivt og delta i samtalen har de kuttet antall henvendelser til kundeservice med over 35 prosent, avverget en rekke potensielle kriser og solgt PCer på Twitter for over 2 millioner dollar, for å nevne noe.

Norsk nærings- og organisasjonsliv er i ferd med å forstå fremtiden. Kampanje refererte i går Dataforeningens undersøkelse der næringslivet og organisasjoner sier at de vil doble aktivitetsnivået i sosiale medier neste år.

Her er Sermo Consultings ti grunner til at Twitter og andre sosiale medier fungerer til de grader for journalister og kommunikatører:

  1. En ekstremt målrettet kanal for dialog. Helt nye muligheter for segmentering og målgruppetenkning
  2. Åpner for personlig relasjon til journalister/rådgivere, politikere og andre opinionsledere
  3. Kortformen krever presise formuleringer. Har du en relevant, konkret melding, får du gjennomslag
  4. Presist, konkret språk reduserer muligheten for misforståelser
  5. Deltakelse i sosiale medier gir rådgivere innsikt i interessegrupper. Effektiv twitterbruk er viktig tidsbruk for en journalist og rådgiver
  6. Er et viktig redskap for å bygge troverdighet som moderne journalist eller rådgiver
  7. Avhengighetsskapende :-)
  8. Skaper entusiasme i og for omgivelsene dine
  9. Løpende mulighet for dialog, kunderelasjon og krisehåndtering
  10. Vil føre til presseomtale og twittermeldinger i VG.

(P.S. Alle punktene over er kortere enn 140 tegn)

Innlegget er også lagt ut på Kampanje

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
16 Kommentarer

Norske journalister omfavner Twitter

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 27. juli.

Ingen stor overraskelse for den som har brukt Twitter en stund, kanskje, men vi har fått en bekreftelse: Norske journalister er hjertelig tilstede på Twitter.

Sammen med Cision har Sermo Consulting (som ikke er et mediebyrå selv om DN har kalt oss det) gjennomført en undersøkelse om norske journalisters bruk av mikroblogger. Og halvparten av de spurte journalistene har brukt eller bruker Twitter. Undersøkelsen gjengis i Dagens Næringsliv i dag, sammen med flotte intervjuer med Eugene Brandal Laran i Dagbladet og Martin Grüner Larsen i Klassekampen. For den som lurer på mer, tenkte jeg å refere resultatene her.

Flest lokaljournalister

Kort om undersøkelsen først: 132 journalister og redaktører har svart. 82 av dem oppgir at de hovedsakelig jobber med lokalnyheter. De øvrige fordeler seg relativt jevnt på kultur, politikk, innenriksnyheter, kommentar/debatt og andre fagområder. Undersøkelsen ble gjennomført i midten av juni 2009.

28 prosent sier de både har skrevet i og lest mikroblogger, mens 22 prosent har lest en mikroblogg. Nøyaktig 50 prosent har aldri verken skrevet i eller lest mikroblogger (alle de spurte besvarte spørsmålet). Og bare 13,6 prosent av de spurte avviser blankt at de vil bruke mikroblogger i framtida – mens 24 prosent sier de definitivt vil bruke mikroblogger og 62 prosent er usikre (66 av de spurte besvarte spørsmålet).

Blant mikrobloggerne er det Twitter som er fullstendig dominerende – halvparten av de som som svarte, oppgir å ha en Twitter-profil. Én bruker Jaiku, én bruker FriendFeed, og i tillegg er det en Origo-bruker blant de spurte. 48 prosent har ingen mikroblogg-konto. (77 svarte på dette spørsmålet.)

Research, ideer og leserkontakt

Så hva bruker de Twitter til? Det meste, hvis vi skal tro undersøkelsen.

Survey1

  • Research: 30 prosent
  • Tilbakemelding fra leserne: 12 prosent
  • Få ideer til artikler: 23 prosent
  • Få kontakt med kilder, gjøre intervjuer: 13 prosent
  • Markedsføre seg selv/bygge merkevare: 17 prosent
  • Finne ut hva mikroblogger er: 28 prosent
  • Bygge nettverk med andre journalister: 15 prosent
  • Privat bruk: 29 prosent
  • Annet (stort sett: “bruker ikke”): 32 prosent

(103 av de spurte besvarte spørsmålet)

Synes Twitter er sladder

Hva synes mediefolket om innholdet på Twitter? De deler seg pent på midten. 48 prosent er helt eller delvis enig i påstanden “mikroblogger brukes til å dele private meldinger og sladder, og er ikke interessant”. Samtidig sier 62 prosent seg helt eller delvis enig i påstanden “flere journalister vil bruke mikroblogger”, og 39 prosent er helt/delvis enig i at “mikroblogger vil bli stadig viktigere for journalistisk research”.

survey2

Hva betyr så dette for oss?

I kommunikasjonsbransjen er journalisters bruk av Twitter verd å merke seg, av to grunner.

1) Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter. Delvis kan dette skyldes at journalister stort sett er nysgjerrige og teknologisk oppdaterte mennesker. En annen årsak kan være at journalister elsker å skrive om det de selv er opptatt av (Sesams nyhetssøk gir 8900 oppslag på “Twitter” hittil i år). At mediene skriver om sosiale medier, pirrer interessen i befolkningen for øvrig.

2) Mikroblogger er et fint verktøy for kontakt med journalister. Kontakten blir mer uformell og dagligdags, og det er en fin måte både for kommunikatører, næringsliv og offentlig sektor til å tipse, kommentere og diskutere med journalister på. Denne bloggposten fra Todd Defren sier det egentlig fint: Det er ikke viktig om kunden er klar for sosiale medier – tradisjonelle medier er klare. Det er ikke nødvendigvis bedre eller annerledes enn tradisjonell mediekontakt, men et supplement. Og vi ser at de som er gode på sosiale medier, lett får gjennomslag i tradisjonelle medier, som Stormberg.

(Og det burde nesten være unødvendig å nevne, men journalisters twitterbruk tilsier også at personer av offentlig interesse skal være litt forsiktige med hvordan man ordlegger seg på Twitter. Vi antar at FrPs Jørund Henning Rytman har lært.)

Saken gjengis også i Propaganda og i Kampanje.

 

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
11 Kommentarer

Hotell-hjelp på Twitter? Lær av Hyatt!

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 22. juli.

Sosiale medier får stadig nye bruksområder, og reiselivsbransjen går nye veier nå i turistsesongen. På bloggen til Dennis Schaal ble jeg oppmerksom på et nytt stunt: Hyatt-hotellene har flyttet gjesteservicen sin over på Twitter, ved brukeren @HyattConcierge.

HyattConciergeLurer du på veien til hotellet? Få veibeskrivelse på Twitter. Restaurantanbefaling? Hyatt hjelper deg – på Twitter. Og nå nettopp har de svart på spørsmål om innsjekk, baggasjeoppbevaring og andre typiske “jeg skal bo på nytt hotell for første gang og er ikke helt sikker på noen praktiske småting”-spørsmål. Kundeservice på helt nye måter og på kundenes premisser. Kjappe er de også, ser jeg.

Hyatt er forresten ikke de første til å gjøre dette, men sannsynligvis den første store kjeden. På bloggen til Chris Brogan blir jeg oppmerksom på The Roger Smith i New York. De har spesielle blogger-pakker og egne tweetups, ganske kult. Men for den vanlige reisende er jeg ikke i tvil om at concierge-tjenesten til Hyatt kan være en enkel og grei assisten.

Hvem blir først med twitter-kundeservice på norsk?

PS: Av det søtere eksemplet på nettbasert, men personlig kundeservice i hotellbransjen er denne fra The Garden Court Hotel i California å anbefale. Den fant jeg selvsagt på bloggen til Jeff Pulver.

Tagger: , , , , , , , , , , ,
4 Kommentarer