Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘Twitter’:

Sosiale medier-skolen for lærere, del 1: Hva er sosiale medier, egentlig?

Skrevet av den 18. august.

Jeg holdt et kurs for en utrolig framtidsrettet gjeng på Bjørnegård Ungdomsskole denne uka. Jeg måtte love dem å blogge en oppsummering, slik at de slapp å notere alle lenkene. Så her er oppsummeringen – den må bli i minst to deler, for Facebook og muligheter i undervisningen fortjener en helt egen bloggpost. Og hvis vi har riktig flaks, har andre lærere nytte av dette også.

Kan sosiale medier bidra til undervisningen?

Svaret blir et ubetinget ja! Mange norske lærere – og utenlandske, sÃ¥klart – har tatt i bruk sosiale medietjenester for bedre læring de siste Ã¥rene. Det krever bare to ting av læreren:

  1. Litt kunnskap om ulike sosiale medier og hvordan de brukes
  2. Litt fantasi rundt undervisningsoppleggene

(Foto: Liv Unni Sødem på Flickr/ CC-BY-2.0)

At norsk ungdom bruker sosiale medier til det meste, hele tida, er godt dokumentert. For tall og statistikk, se gjerne eBorger-rapporten, en av presentasjonene til Øyvind Solstad, statistikk fra TNS Gallup gjengitt i e24 eller gjennom et kjapt Google-søk pÃ¥ “ungdom sosiale medier“, for eksempel.

Hvis du som lærer skal ta i bruk sosiale medier i undervisningen, er spørsmålet altså ikke om elevene kommer til å bruke disse mediene. Det gjør de. Spørsmålet er snarere hvordan du kan tenke for å engasjere dem!

Les resten av dette innlegget »


3 Kommentarer

Oppdater deg eller bytt jobb?

Skrevet av den 11. mai.

I løpet av det siste året har vi holdt et tosifret antall kurs i sosiale medier for Kommunikasjonsforeningen. Dermed har vi møtt nærmere 200 kommunikatører fra private og offentlige virksomheter.

Et spørsmÃ¥l som gÃ¥r igjen er “Hvordan fÃ¥r jeg tid til Ã¥ sette meg inn i alt dette, nÃ¥r jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rÃ¥dgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge nÃ¥r flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber pÃ¥ samme mÃ¥te nÃ¥ som for ti Ã¥r siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.


Ingen Kommentarer

Offentlig sektor og policy for sosiale medier – hva må vi tenke på?

Skrevet av den 21. april.

Slik Dataforeningen konstaterte i Kampanje nylig, er det fortsatt få norske virksomheter som har etablert kjøreregler, et veiledningsdokument eller en policy for hvordan man håndterer sosiale medier. Det gjelder både virksomhetens egen aktivitet i sosiale medier, og hvordan bedrifter og aktører forholder seg til at ansatte ytrer seg på nett. For det gjør de.

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

  • Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det fÃ¥ konsekvenser for dem pÃ¥ jobben?
  • En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan hÃ¥ndterer vi det?
  • Er det ok for en lærer Ã¥ bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier Ã¥ kommentere pÃ¥ bloggen til pÃ¥rørende i psykiatrien?
  • Hvordan forholder henvendelser vi fÃ¥r i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vÃ¥r aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.


14 Kommentarer

Bedrifter og sosiale medier: Klar, ferdig, gå! Eller?

Skrevet av den 13. april.

Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

  • Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som Ã¥ overvÃ¥ke samtalen pÃ¥ Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til Ã¥ snakke pÃ¥ vegne av organisasjonen.
  • Kommunikasjonsavdelingen har liten pÃ¥virkning pÃ¥ ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer Ã¥ overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhÃ¥ndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest Ã¥ lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregÃ¥r i sosiale medier.
  • Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  Ã¥ spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.


5 Kommentarer

Create value, then charge for it

Skrevet av den 16. mars.

På lørdagens lunsj og idédugnad for SafePlace ble det snakket overraskende lite om personlig engasjement. Det er det derimot mange andre som fokuserer på.

Vi har kjent Chris Brogan lenge, men her pÃ¥ SxSW er første gang vi har fÃ¥tt sjansen til Ã¥ høre han “live”. Brogan ga ut boken “Trust Agents” for noen mÃ¥neder siden, og har nettopp personlig engasjement som sin ledestjerne.

På lørdagens foredrag, som han holdt sammen med medforfatter Julien Smith, var nettopp engasjement og entusiasme gjennomgående temaer. Dette er også noe vi i Sermo brenner for. Om et selskap registrerer Twitter-kontoen med samme firmanavn eller ikke er etter vår mening klinkende likegyldig. Det er hva man fyller på med av innhold som er viktig. Og på det feltet er Brogan og vi helt enige.

Fra foredraget til Julien Smith og Chris Brogan.

Chris og Julien brukte ogsÃ¥ mye tid pÃ¥ Ã¥ snakke om Ã¥ fÃ¥ maksimal verdi ut av det man gjør pÃ¥ nettet, og hvordan personlig engasjement betyr penger i kassa, hvis man gjør det riktig. Eksempelet de dro frem var Dell (kunde av Sermo), som gjennom personlige kontoer gjennom Lionel Menchaca, Richard Binhammer og andre, direkte eller indirekte blant annet har generert salg av PCer for 6,5 millioner dollar pÃ¥ Twitter. Som Brogan sÃ¥ fint sa: “Create value, then charge for it.”

Brogan har troen pÃ¥ Ã¥ skape verdi gjennom personlige kontakter. Det han derimot ikke har tro pÃ¥, er Ã¥ gi bort ting pÃ¥ nett, men mener at man ved Ã¥ lansere løsninger gratis vanner ut produktet og gjør det mindre verdifullt. At man fÃ¥r mange brukere er uinteressant, sÃ¥ lenge disse brukerne er “freetards”, brukere som aldri vil bli konvertert til betalende kunder. Dette er derimot et tema der jeg ikke er helt sikker pÃ¥ om jeg er enig med Chris. En tjeneste som Spotify ville neppe blitt en suksess om de ikke hadde lansert en gratis løsning, proppet med irriterende reklame, for sÃ¥ Ã¥ trekke inn premium-kunder med bedre løsninger. NÃ¥ skal det sies at Spotify ikke er lansert pÃ¥ denne siden av dammen, men jeg regner med at Chris kjenner til suksessen.

(Spotify-sjef Daniel Ek holder forøvrig en keynote-tale i morgen. Da får vi også bekreftelsen på om tjenesten blir lansert på denne siden av dammen også.)


Ingen Kommentarer

Nettverksbygging pÃ¥ høyt nivÃ¥ – SXSW by night

Skrevet av den 15. mars.

David Armano og Richard Binhammer var verter for Allhat2 tweetupenSxSW Interaktiv har noe sÃ¥nt som 700 sesjoner man kan høre pÃ¥, delta i eller overvære pÃ¥ forskjellig nivÃ¥. Man mÃ¥ virkelig velge og velge bort mye spennende. Men etter tre dager her borte er det en ting som har vært morsommere og viktigere enn noen taler eller diskusjonspaneler – nettverksbyggingen. Og det foregÃ¥r pÃ¥ kvelden og natten.

Bare i gÃ¥r (søndag) hadde vi 21 fester Ã¥ velge mellom. Sponsorene stÃ¥r i kø for Ã¥ fÃ¥ folk til nettopp sin fest, og for at akkurat den skal bli “the talk of town”. Alt er gratis, og vi blir overøst av drikke og mat i alle fasonger og former. Her kommer lokal kjennskap godt med. Vi har alliert oss med Katie Green, en tidligere kollega fra GCI-tiden, som bor og jobber i Austin. Hun kjenner alt og alle, og vet definitivt hvor, nÃ¥r og hvem vi skal møte og hvilke fester som er “it”. Det har gjort at vi har kommet pÃ¥ innsiden pÃ¥ steder vi ikke ville kommet ellers. Det er verdifullt.

Et sted hvor alle som er noe i denne sfæren var i gÃ¥r var “Allhat II: Return of the Cattle“. En tweetup arrangert av David Armano fra Edelman Digital og Richard Binhammer fra Dell (aka RichardatDell). Se alle bildene til David Alston (Radian6) her. I løpet av tre solfylte timer pÃ¥ Guero’s Outdoor Garden traff vi, og diskuterte fag og annet med bl.a. David Armano, Geoff Livingston, David Alston, Peter Kim, Lionel Menchaca, Hugh MacLeod, Lee Odden, Joseph Jaffe, Dave Fleet for Ã¥ nevne noen. En topp opplevelse.

En av farsottene her borte i år er definitivt Gowalla. Her kan du følge lysløypa til Fredrik og meg. Alt fra fester arrangert av Twitter, Mashable (den store festen i natt) og Google, til mer uoffisielle treff.


Ingen Kommentarer

NxNE @ SxSW – Sermo pÃ¥ tur til Texas

Skrevet av den 9. mars.

South by Southwest Interactive (SXSWi) er en av verdens viktigste tomleplasser for kreative sjeler og entrepenører i den interaktive verden. I perioden 12. til 16. mars vil Austin i Texas samle et sted mellom 15 og 20.000 mennesker (inkl. filmdelen) for å overvære det beste av det beste av foredrag, workshops, paneldiskusjoner, nettverksmøter, tweetups, fester, utstillinger og lanseringer. Se hele programmet her. Blant annet slo Twitter virkelig gjennom på SXSWi i 2007.

Og hit skal vi! Fredrik og undertegnede gleder seg som unger til julaften. Ikke så rart når vi bare er tre dager unna å skulle treffe alle vi bare har hørt om, twitret med, blitt venner med på Facebook eller lest en bok eller blogg av.

PÃ¥ turen rapper vi navnet til film- og musikkfestivalen i Toronto – NxNE. Et passende navn pÃ¥ to forfryste nordboere pÃ¥ vei til cowboy- og Bush-land.

Underveis på turen skal vi forsøke å formidle alle inntrykkene, møtene, ideene og lærdommene. Følg med på nxne.sermo.no (kommer opp før fredag) for blogginnlegg, live-dekning, videoer og bilder.

Er det noe dere ønsker at vi skal skrive om, eller noen vi bør prate med eller intervjue – fyr løs!


2 Kommentarer

Who dat?! Med Twitterfolket på Super Bowl

Skrevet av den 8. februar.

I natt gikk finalen i amerikansk fotball, Super Bowl, av stabelen i Miami. For første gang ble kampen vist på NRK, og jeg synes Asbjørn Slettemark og hans panel gjorde en finfin jobb, uten at det hverken ble for vanskelig for de uinnvidde eller for teit for veteranene. Dermed fikk nok kampen også mer oppmerksomhet enn tidligere år. I fjor ble kampen for eksempel bare vist på Viasat Sport i Norge, som et fåtall nordmenn har tilgang til. Hele NRKs sending kan du se i reprise her.

Dette var min tredje Super Bowl etter at jeg ble medlem pÃ¥ Twitter, og jøye meg som opplevelsen har utviklet seg. I 2008 kan jeg med hÃ¥nda pÃ¥ hjertet si at jeg ikke husker noen nordmenn som kommenterte kampen, i fjor var det derimot mange med meg som hisset seg opp over at kampen ikke gikk pÃ¥ en “normal” TV-kanal, og som brukte anledningen til Ã¥ tipse hverandre om hvor den kunne ses pÃ¥ nett til enhver tid.

Super Bowl XLIV (eller 44 for oss ikke-romerske) ble en helt ny opplevelse for min del, selv om det kunne minne litt om fjorårets Melodi Grand Prix, men med færre deltakere. Emneordet #sbnor er for øyeblikket det mest brukte på www.hashtags.no, der man også kan lese at mer enn 200 norske tvitrere har brukt emneordet. I tillegg ligger ord som #superbowl, #sbnorge og #norbowl på listen over de mest brukte emneordene det siste døgnet.

Joakim Lønning Bjørnestad har blogget om opplevelsen av Super Bowl allerede, og jeg mÃ¥ si meg helt enig i beskrivelsen av Super Bowl med norske tvitrere som “leirbÃ¥lstemning”. Blant de drøye 200 som fulgte kampen pÃ¥ TV og Twitter var det alt fra folk som ikke kunne en regel før kampstart, til durkdrevne eksperter som sikkert kunne forklart bÃ¥de en “quarterback sneak”, “shotgun formation” og “nickel defence”. Samtidig var ingen spørsmÃ¥l for dumme, og de som lurte pÃ¥ ting, fikk raske svar i en høflig tone. I natt var sosiale medier i sannhet sosiale.

Om NRK definerer Super Bowl som en suksess gjenstår å se, men for de av oss som klarte å holde seg våkne til New Orleans Saints kunne løfte Vince Lombardi-trofeet, tror jeg det er bred enighet om at dette var noe som frister til gjentagelse.

Mange som har sett Super Bowl pÃ¥ amerikansk TV vil kanskje si at reklamene er (minst) halve moroa, og naturlig nok ble ikke disse vist pÃ¥ NRK. Du kan allikevel nyte reklamene pÃ¥ nett, og YouTube har en egen kanal der du kan bivÃ¥ne alle reklamene, fra skrikende høner for Denny’s til min personlige favoritt fra Google (nedenfor).

YouTube Preview Image

Til slutt, takk til alle som bidro til en fabelaktig natt. Neste år håper jeg Slettemark og gjengen løsner litt på slipset, fyrer opp grillen, og jekker en Bud Light.

“Who dat? Who dat? Who dat say dey gunna beat them Saints?”


Ingen Kommentarer