Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

• Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det få konsekvenser for dem på jobben?
• En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan håndterer vi det?
• Er det ok for en lærer å bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier å kommentere på bloggen til pårørende i psykiatrien?
• Hvordan forholder henvendelser vi får i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vår aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.

Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

• Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
• Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
• Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.

Vi har kjent Chris Brogan lenge, men her på SxSW er første gang vi har fått sjansen til å høre han “live”. Brogan ga ut boken “Trust Agents” for noen måneder siden, og har nettopp personlig engasjement som sin ledestjerne.

På lørdagens foredrag, som han holdt sammen med medforfatter Julien Smith, var nettopp engasjement og entusiasme gjennomgående temaer. Dette er også noe vi i Sermo brenner for. Om et selskap registrerer Twitter-kontoen med samme firmanavn eller ikke er etter vår mening klinkende likegyldig. Det er hva man fyller på med av innhold som er viktig. Og på det feltet er Brogan og vi helt enige.

Chris og Julien brukte også mye tid på å snakke om å få maksimal verdi ut av det man gjør på nettet, og hvordan personlig engasjement betyr penger i kassa, hvis man gjør det riktig. Eksempelet de dro frem var Dell (kunde av Sermo), som gjennom personlige kontoer gjennom Lionel Menchaca, Richard Binhammer og andre, direkte eller indirekte blant annet har generert salg av PCer for 6,5 millioner dollar på Twitter. Som Brogan så fint sa: “Create value, then charge for it.”

Brogan har troen på å skape verdi gjennom personlige kontakter. Det han derimot ikke har tro på, er å gi bort ting på nett, men mener at man ved å lansere løsninger gratis vanner ut produktet og gjør det mindre verdifullt. At man får mange brukere er uinteressant, så lenge disse brukerne er “freetards”, brukere som aldri vil bli konvertert til betalende kunder. Dette er derimot et tema der jeg ikke er helt sikker på om jeg er enig med Chris. En tjeneste som Spotify ville neppe blitt en suksess om de ikke hadde lansert en gratis løsning, proppet med irriterende reklame, for så å trekke inn premium-kunder med bedre løsninger. Nå skal det sies at Spotify ikke er lansert på denne siden av dammen, men jeg regner med at Chris kjenner til suksessen.

(Spotify-sjef Daniel Ek holder forøvrig en keynote-tale i morgen. Da får vi også bekreftelsen på om tjenesten blir lansert på denne siden av dammen også.)

Bare i går (søndag) hadde vi 21 fester å velge mellom. Sponsorene står i kø for å få folk til nettopp sin fest, og for at akkurat den skal bli “the talk of town”. Alt er gratis, og vi blir overøst av drikke og mat i alle fasonger og former. Her kommer lokal kjennskap godt med. Vi har alliert oss med Katie Green, en tidligere kollega fra GCI-tiden, som bor og jobber i Austin. Hun kjenner alt og alle, og vet definitivt hvor, når og hvem vi skal møte og hvilke fester som er “it”. Det har gjort at vi har kommet på innsiden på steder vi ikke ville kommet ellers. Det er verdifullt.

Et sted hvor alle som er noe i denne sfæren var i går var “Allhat II: Return of the Cattle“. En tweetup arrangert av David Armano fra Edelman Digital og Richard Binhammer fra Dell (aka RichardatDell). Se alle bildene til David Alston (Radian6) her. I løpet av tre solfylte timer på Guero’s Outdoor Garden traff vi, og diskuterte fag og annet med bl.a. David Armano, Geoff Livingston, David Alston, Peter Kim, Lionel Menchaca, Hugh MacLeod, Lee Odden, Joseph Jaffe, Dave Fleet for å nevne noen. En topp opplevelse.

En av farsottene her borte i år er definitivt Gowalla. Her kan du følge lysløypa til Fredrik og meg. Alt fra fester arrangert av Twitter, Mashable (den store festen i natt) og Google, til mer uoffisielle treff.

Og hit skal vi! Fredrik og undertegnede gleder seg som unger til julaften. Ikke så rart når vi bare er tre dager unna å skulle treffe alle vi bare har hørt om, twitret med, blitt venner med på Facebook eller lest en bok eller blogg av.

På turen rapper vi navnet til film- og musikkfestivalen i Toronto – NxNE. Et passende navn på to forfryste nordboere på vei til cowboy- og Bush-land.

Underveis på turen skal vi forsøke å formidle alle inntrykkene, møtene, ideene og lærdommene. Følg med på nxne.sermo.no (kommer opp før fredag) for blogginnlegg, live-dekning, videoer og bilder.

Er det noe dere ønsker at vi skal skrive om, eller noen vi bør prate med eller intervjue – fyr løs!

Dette var min tredje Super Bowl etter at jeg ble medlem på Twitter, og jøye meg som opplevelsen har utviklet seg. I 2008 kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ikke husker noen nordmenn som kommenterte kampen, i fjor var det derimot mange med meg som hisset seg opp over at kampen ikke gikk på en “normal” TV-kanal, og som brukte anledningen til å tipse hverandre om hvor den kunne ses på nett til enhver tid.

Super Bowl XLIV (eller 44 for oss ikke-romerske) ble en helt ny opplevelse for min del, selv om det kunne minne litt om fjorårets Melodi Grand Prix, men med færre deltakere. Emneordet #sbnor er for øyeblikket det mest brukte på www.hashtags.no, der man også kan lese at mer enn 200 norske tvitrere har brukt emneordet. I tillegg ligger ord som #superbowl, #sbnorge og #norbowl på listen over de mest brukte emneordene det siste døgnet.

Joakim Lønning Bjørnestad har blogget om opplevelsen av Super Bowl allerede, og jeg må si meg helt enig i beskrivelsen av Super Bowl med norske tvitrere som “leirbålstemning”. Blant de drøye 200 som fulgte kampen på TV og Twitter var det alt fra folk som ikke kunne en regel før kampstart, til durkdrevne eksperter som sikkert kunne forklart både en “quarterback sneak”, “shotgun formation” og “nickel defence”. Samtidig var ingen spørsmål for dumme, og de som lurte på ting, fikk raske svar i en høflig tone. I natt var sosiale medier i sannhet sosiale.

Om NRK definerer Super Bowl som en suksess gjenstår å se, men for de av oss som klarte å holde seg våkne til New Orleans Saints kunne løfte Vince Lombardi-trofeet, tror jeg det er bred enighet om at dette var noe som frister til gjentagelse.

Mange som har sett Super Bowl på amerikansk TV vil kanskje si at reklamene er (minst) halve moroa, og naturlig nok ble ikke disse vist på NRK. Du kan allikevel nyte reklamene på nett, og YouTube har en egen kanal der du kan bivåne alle reklamene, fra skrikende høner for Denny’s til min personlige favoritt fra Google (nedenfor).

Click here to view the embedded video.

Til slutt, takk til alle som bidro til en fabelaktig natt. Neste år håper jeg Slettemark og gjengen løsner litt på slipset, fyrer opp grillen, og jekker en Bud Light.

“Who dat? Who dat? Who dat say dey gunna beat them Saints?”

Så hva blir trendene innenfor sosiale medier i 2010? I fjor mente jeg at antallet nye tjenester ikke kom til å være høyt, som et resultat av finanskrise og liten vilje til å investere i nye prosjekter. I den grad man kan si at pilene nå peker oppover, så tror jeg det vil komme flere nye tjenester i 2010, men neppe det rushet vi hadde i 2007 og 2008. En tjeneste som kan være verdt å notere seg med en gang er Voddler, som av mange er kalt “Spotify for film”, og som akkurat har begynt å invitere betatestere.

Jeg forutser hverved…

Økt bruk av geografisk baserte tjenester

Jeg husker rett og slett ikke hvor jeg hørte det, men ryktene skal ha det til at det er solgt mer enn 300.000 iPhoner i Norge. I tillegg har en rekke andre mobilmodeller GPS, så minst en tidel av norske mobilbrukere har muligheten til å publisere bilder, video eller statusoppdateringen knyttet opp mot hvor de er. Tjenester som Gowalla og Foursquare har begynt å få fotfeste på andre siden av Atlanterhavet, og Brightkite har også vokst det siste året. Mye kan tyde på at de vil gjøre seg gjeldende også her hjemme på berget.

Forventninger til ROI i sosiale medier

Norske bedrifter begynte for alvor å snakke om sosiale medier i 2008, og det fortsatte de med i 2009. Men mange begynte også å iverksette tiltak i året som gikk, kanskje uten helt å vite hva de kunne forvente. I 2010 vil i det minste de bedriftene som var tidlig ute forvente å se resultater av satsing på sosiale medier. Dermed vil også mer eller mindre korrekte suksesskriterier dukke opp, i tillegg til en rekke webanalyseselskap med sine løsninger. Hva som er fornuftige suksesskriterier er sikkert verdt et eget blogginnlegg, men at mange vil forvente økt salg gjennom satsing i sosiale medier er neppe å ta i.

Fortsatt fremvekst av sosiale superhelter (og heltinner!) og fjøsnisser

Jeg nevner ikke navn, men i 2009 så vi både enkeltpersoner og bedrifter som utmerket seg i sosiale medier, i både positiv og negativ retning. En ny gruppe sterke meningsbærere har dukket opp gjennom sosiale medier, og det tror jeg vil fortsette i 2010. Men der mange vil klare å utnytte potensialet i sosiale medier, vil også mange klare å tråkke ettertrykkelig i salaten, og mobben på Twitter og i andre kanaler vil forklare vedkommende nøyaktig hvor skapet skal eller bør stå.

Hva tror du vil prege 2010 i sosiale medier?

Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Likevel tvinger det seg frem et spørsmål. Kan blogger, Twitter, Facebook og You Tube, ungdommens egne kanaler, tvinge frem nye politikere på lokalplanet? Nye medier er definitivt ikke gubbenes hjemmebane, og mange har spådd (inkludert meg selv) at  sosiale medier vil påvirke mange kommunevalg om to år. Jeg tror fremdeles at Internett vil ha større påvirkning på neste valg enn ved årets stortingsvalg. Det minst to grunner til det; kommunevalgene er mer personfokuserte og mobilisering på enkeltsaker er viktigere enn på riksplan. Derfor er jeg overbevist om at vi i mange kommuner vil se mobilisering for/mot enkeltpolitikere og enkeltsaker som vil endre sammensetningen i kommunestyret. Men det har vi jo sett før ogsåt, bare gjennom andre kanaler.

Jeg tror imidlertid ikke vi vil se at mobilisering for flere kvinner og yngre politikere som vil få noe særlig gjennomslag. Til det er partiene fremdeles for sterke og nominerer hvem de vil, og gir dem lønn som (u)fortjent. Men jeg tar gjerne feil. Der jeg kan ta feil er angående kvinnene, de kan klare å mobilisere. Men at det skal kunne påvirke valget i mange kommuner er nok dessverre ønsketenking..

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!