Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘staten’:

Følg et departement — hvor er offentlig sektor på Twitter?

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 18. oktober.

Jeg rydder litt i listene mine over offentlig sektor på sosiale medier. Og kanskje har noen andre også behov for litt oversikt? Kanskje har jeg gått glipp av noe? Oversikten er noe inspirert av Alf Tore Meling/Kuttismes bloggpost om ministre og departementer på Twitter.

I første omgang lager jeg en oversikt over departementene på Twitter. De departementene som er der med en offisiell tilstedeværelse, altså. Dessuten har jeg med en del kommunikasjonsfolk i departementene. Her vil jeg forresten gjerne ha tips om flere, jeg tror absolutt ikke jeg har oversikt over alle.

Listen er laget ved å kombinere oversikten over ulike departementer og pressekontakter  på Regjeringen.no med søk på Twitter, i Google og Tvitre.no. Hvem som blir inkludert og ekskludert av kommunikasjonsrådgiverne og pressekontaktene er sikkert litt tilfeldig, men jeg har prøvd å ta med dem jeg vet med sikkerhet at er i departementet, og som ikke presiserer at de tvitrer rent privat i profilen sin.

Drømmen er å kunne gå gjennom hvilke departementer som er på Facebook, blogg, Flickr og YouTube i tillegg. Etterhvert. Når jeg får tid, skal jeg gå videre på kommuner, fylker og andre offentlige etater. Åh, og kanskje komme med en anmeldelse av twitteraktiviteten til disse nedenunder. Men først: lista.

Og for enkelhets skyld: Hvis du vil følge alle sammen med ett klikk, har jeg laget en Twitter-liste. Velbekomme.

Tagger: , , , ,
2 Kommentarer

Staten anbefaler sosiale medier til offentlig sektor

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 24. august.

Difi lanserte i dag sin veileder for bruk av sosiale medier i forvaltningen. Dette er ikke et dokument som forteller de ulike enhetene innen byråkratiet hvordan de skal ta i bruk sosiale medier, men en anbefaling om at de bør se på mulighetene som finnes i nettsamtalen.

Skjermdump fra www.difi.no/sosiale-medier

Veilederen er nå i beta, det vil si at du og jeg kan komme med tilbakemeldinger fram til 23. september. Den endelige versjonen kommer dermed rundt 1. oktober i år. Jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese, tenke og kommentere. Dette er et spørsmål om hvordan staten best kan kommunisere på en moderne måte for å skape et best mulig samfunn for deg og meg. Dessuten er det gledelig med tanke på statens kommunikasjonspolitikk at Difi faktisk ber om innspill fra publikum.

Før jeg kommenterer innholdet i veilederen, bør jeg gjøre oppmerksom på at jeg har vært involvert i Difis forarbeid til veilederen, og dermed neppe kan sies å være aldeles objektiv. Sermo-bloggen er også på listen over anbefalte lenker fra Difis side. Dessuten har jeg bare fått tatt en kjapp kikk på veilederen, så det kan tenkes at det kommer flere tanker fra meg når jeg har fått fordøyd innholdet litt.

Dette liker jeg ved veilederen:

  • Den gir en klar anbefaling om at sosiale medier er noe en offentlig etat bør vurdere å bruke.
  • Veilederen gir en innføring i hva sosiale medier er. Dette kan hjelpe etater og ledere som er i tvil om de tør å prøve. Å bygge trygghet rundt nye kommunikasjonskanaler er viktig.
  • Den er positiv og gir en innføring i hva de ulike kanalene kan brukes til.
  • Difi anbefaler alle virksomheter å tenke gjennom mulige fallgruver og vurdere om man trenger interne retningslinjer for sosiale medier. I tillegg forteller den hvilke elementer en policy eventuelt bør inneholde.
  • Etatene anbefales ikke å legge seg helt i brukernes hender, men å styre forventninger og gi klar beskjed om hvor tilgjengelig virksomheten klarer å være. Erfaring antyder at mange i offentlig sektor er livredde for å påta seg for mye arbeid og for å være nødt til å være tilgjengelig hele tiden. Derfor tør de heller ikke begynne å bruke sosiale medier. Så redd trenger man faktisk ikke å være.
  • Den behandler relevante spørsmål knyttet til offentlighet og arkivlovgivning.

Her ser jeg forbedringspotensial

  • Veilederen bør inneholde en klar anbefaling om å ta i bruk lytteverktøy for å orientere seg i samtalen på nettet. Det står at saksbehandlere, utredere og kommunikatører kan ha nytte av nettsamtalen, men hovedvekten er på å spre informasjon til befolkningen. Det er vel så viktig for offentlig sektor å bruke nettet for å gjøre seg kjent med hva som skrives og menes fra før. Jeg liker mantraet “klar melding inn” – det lærte jeg av Trond Viggo da han var barneombud i oppveksten.
  • Difi gir få råd om hvordan det man finner ut og erfarer gjennom sosiale medier kan blandes inn i byråkratiets daglige arbeid. Jeg tror det er viktig å se på sosiale medier som en ressurs for byråkratiet, ikke som enda en kanal å kommunisere i. Kollega Thomas har skrevet om hvordan vi tenker at utredningsarbeid kan gjøres bedre med sosiale medier, og det finnes sikkert andre gode ideer der ute.

Men viktigst: Gratulerer til Difi med god prosess så langt. Måtte innspillene bli mange og gjennomtenkte!

Tagger: , , , , , ,
5 Kommentarer

Staten 2.0: Dialogbasert utredning

Skrevet av
Thomas Tangen
den 18. desember.

I høst hadde vi i samarbeid med Dinamo gleden av å evaluere Delte meninger; en debattbok og nettsted som diskuterer hvordan det offentlige skal møte den nye nettverdenen. Delte meninger var et politisk nybrottsarbeid satt i gang av daværende fornyingsminister Heidi Grande Røys. Rapporten blir offentliggjort i dag, og du finner den her. Du kan også diskutere med Fornyingsdepartementet på Twitter.

Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.

Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid

Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.

Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).

Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:

  • Problemanalyse
  • Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
  • Samfunnsøkonomiske analyser
  • Alternative virkemidler
  • Tidsplan

En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.

Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:

Skjermbilde 2009-12-08 kl. 22.42.00

Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen

  • I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
  • Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
  • I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
  • I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
  • I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
  • Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
  • I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
  • Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:

Skjermbilde 2009-12-08 kl. 22.46.13

Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.

Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , ,
2 Kommentarer

Giske med klam hånd over Internett

Skrevet av
Marius Eriksen
den 17. september.

I VG og Dagbladet i dag kan vi lese at Norge kan bli det første landet i den vestlige verden som innfører statlig kontroll av Internett. Kulturminister Trond Giske ønsker en innføring av et statlig medieombud som blant annet skal overvåke Internett.

- Det vi ser er at bilder legges ut mot enkeltpersoners vilje, og at det ikke er noen som tar ansvar. I tillegg har vi hat og gjerninger som følger av dette. I norske medier er det redaktører som står ansvarlig for hva som publiseres, men på en del nettsteder finnes det ingen ansvarlig redaktør. Ofte finnes det ikke engang en person man kan kontakte. Dermed står unge jenter maktesløse overfor overgrep som begås mot dem på nettet.

Bakgrunnen for utspillet er denne ukens sak om at Nakenprat sprer ulovlig porno. Jeg må nok heller si meg veldig enig med generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet som er (som alltid til alle saker) svært skeptisk.

- Vi har et barneombud som kjemper for barns rettigheter. Vi har et forbrukerombud som kjemper for forbrukernes rettigheter. Også vil Giske ha et medieombud som kjemper mot mediene. En statlig kontroll av mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Er det noen som skal styre mediene, så er det i hvert fall ikke staten.

Giske har tydeligvis Stasi-Sverige som forbilde. Kanskje har han funnet nakenbilder av seg selv på Internett, og vil ha en stopper for dette…?

Ja til ytringsfrihet. Nei til Giske-styrt Internett!

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
5 Kommentarer

Nettet snører seg om norske politikere

Skrevet av
Thomas Tangen
den 2. september.

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen etterlyser sine kollegaer og myndighetene i sosiale medier i en artikkel på VG Nett. Vi er selvfølgelig helt enige, men vi ser også minst et problem.


Dialogmulighetene på nettet kan være et demokratisk problem. For det er et klasseskille på Internett, menn bruker nettet mer kvinner, unge bruker nettet mer enn eldre og ressurssterke bruker nettet mer de ressurssvake. Det skal selvfølgelig ikke hindre politikere og myndigheter å ta i bruk sosiale medier, men det kan fort bli et demokratisk problem hvis det bare blir de datakyndige sine stemmer som blir hørt. Slik sett er det nærmest mest demokratisk å ikke la noen få direkte dialog med myndighetene, men la oss alle være representert gjennom valg.

Likevel er det opplagt at direkte kontakt med borgerne er fremtiden, og at politikere og myndigheter må kjenne nettets muligheter. Vi foreslår at politikere og myndigheter må starte med å lytte til samtalen på Internett. Hva snakkes det om, hvem snakker, hvordan snakkes det og i hvilke kanaler snakkes det om saker som berører oss alle. I en tid da valgdeltagelsen synker gjelder det å ta tak i det engasjementet som finnes, og på nettet syder det av engasjerte mennesker. Det blir meningsløst å hive seg inn i kampen uten å ha varmet opp først. Blir fort strekk og flere uker på sidelinjen da.

Men det finnes også mange lett tilgjengelige muligheter politikere ikke bruker. Hvor er for eksempel de interaktive pressekonferansene? Det må jo være genialt i et langstrakt land som Norge.

Et stort klapp på skulderen og en liten albue i siden til Michaelsen; Vi vil gjerne lenke til bloggen din, men vi fant den ikke?!

Vi har tidligere skrevet en rekke blogginnlegg om emnet. Her kan du blant annet lese sakene “Politikere åpner dørene for bloggere“, “Digital jippo fra Jens?“, “Analoge politikere i en digital hverdag” og “Oppfordrer Jens Stoltenberg til nettengasjement“.

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , ,
14 Kommentarer

Analoge politikere i en digital hverdag

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 25. mai.

På lørdag kl. 12:00 gikk programmet “Politikere i en digital kultur” på NRK P2s Kurer. Programleder Ida Jevne søker å få svar på hvordan det står til med den digitale kulturforståelsen blant norske politikere. Osenbanden på P3 nevner også programmet og saken i programmet “Politikere som blogger”.

I programmet snakker programlederen blant annet med journalist Bente Kalsnes, som spesialiserer seg innen teknologi og digital kultur, vår egen kollega Marius Eriksen her i GCI Communique, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Den gjennomgående tonene er at ekspertene synes norske politikere er for lite flinke til å ta i bruk de mulighetene som nettet gir til å treffe velgerne på en ny, bedre og mer personlig måte.  Blant eksempler på godt digitalt arbeid hører vi om den svenske utenriksministeren Carl Bildt som har sin egen blogg og ikke minst Barack Obama som virkelig har skjønt hvordan man skal fenge unge velgere.

Programmet i sin helhet kan du høre her eller laste den som podcast her. Debatten kan du ta videre på denne bloggen, selvfølgelig.

Tidligere har Dagbladet oppfordret politikere til nettengasjement i artikkelen “Kast deg inn i nettsamtalen, Jens!” den 21. april i år.  Marius har også tatt opp saken her på bloggen i innlegget “Staten, ikke helt på nett” den 10. mars, etter at Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skrev saken “Må vise ansikt på Facebook” samme dag.

Det er en spennende debatt som nå er i gang og som vi mener er utrolig viktig for alle som ønsker å oppnå suksess i stortingsvalget neste år.

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
6 Kommentarer

Staten, ikke helt på nett

Skrevet av
Marius Eriksen
den 10. mars.

Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken “Må vise ansikt på Facebook” på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.

- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

  • Er vi der målgruppen er?
  • Tar vi forbrukermakten på alvor?
  • Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
  • Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
  • Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
3 Kommentarer