For sannelig gjorde vi det ganske bra, begge lag (den komplette resultatlisten er her, i Excel). Vi kom på 7. plass i klassen Beste burger, og havnet på en 16. plass sammenlagt. Colt fikk en 7. plass i kategorien Utfordringen (som var lam) som beste plassering, men med deres 22. plass sammenlagt, må vi altså slå fast at det er vi som kan glede oss over synet av det lekre trofeet daglig. I hvert fall frem til neste NM i grilling, da håper vi at flere vil jobbe hardt for å ta det fra oss. Heldigvis har vi vært fremsynte nok til å ha laget “plaketten” utbyttbar (den er festet med gaffatape…), så vips! kan man kalle det en vandrepokal.

Takk til Colt for at dere stilte og for en finfin dag i parken. Vi gleder oss allerede til neste år!

Foto: Vidar Hveem-Seland

Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.

Så i stedet for å henge meg på og si “helt enig med forrige taler” – her er heller en liten inspirasjonsliste til neste års Gulltaggen-programkomite. Dette er kvinner av høyt internasjonalt kaliber vi gjerne hører på en scene nær oss:

danah boyd er en foredragsholder vi gjerne ser på norsk jord.

- Charlene Li – forfatter av Groundswell, som er et standardverk om tankegangen i sosiale medier.
- danah boyd – verdenskjent forsker på ungdom og sosiale medier for Harvard og Microsoft. Var åpningstaler på årets SXSW-konferanse, blant annet.
- Marissa Mayer – selveste Fru Google.
- Suw Charman-Anderson – britisk rådgiver i digital kommunikasjon i mange år, med klienter som McKinsey, Edelman og Reuters på kundelista.
- Amber Naslund – spesialist på nettbasert markedsføring, verdenskjent blogger. Jobber til daglig i overvåkingsselskapet Radian 6.
- Amanda Rose – Twestival-gründer som vet det meste om sosiale medier, markedsføring og veldedige formål.
- Beth Kanter – superblogger om frivillige organisasjoner og markedsføring i sosiale medier, forfatter av boka “The Networked Nonprofit” og på Fast Company Magazines liste over de mest innflytelsesrike kvinnene innen teknologiverdenen.
- Connie Reece – grunnlegger av Every Dot Connects og mye brukt taler på internasjonale konferanser.
- Kami Huyse – amerikansk PR-guru og ivrig blogger om nettbasert kommunikasjon.
- Laura Fitton – grunnlegger av Twitter-tjenesten Oneforty.
- Anne Kathrine Petterøe – den norske datajenta som tvang Facebook til å endre brukervilkårene sine i fjor (disclaimer: Ja, vi er venner. Men hun er flink for det).

Jeg er heldigvis ikke den eneste som har irritert meg over mangelen på kvinnelige talere i tekno-sammenheng. Allyson Kapin har skrevet et utmerket innlegg om det samme. Det har også Geoff Livingston gjort. Hele lista til Fast Company Magazine finnes her og kan være til ytterligere inspirasjon. Og det kunne sikkert vært flere europeiske, asiatiske og ikke minst nordiske kvinner på denne lista. Så kom gjerne med flere i kommentarfeltet, jeg oppdaterer lista etterhvert.

Og hvis det er sånn at Gulltaggens problem er en programkomité som også bare består av menn, slik Nina Grünfeld antyder – vi kan sikkert komme på noen flinke kvinnelige kandidater der også. For nettmiljøet i Norge kryr av flinke kvinner. Od@-nettverket og Girl Geek Dinners-sammenslutningen er fine steder å begynne å lete på.

EDIT: SearchDivas har også blogget om dette. De sikter kanskje enda litt høyere enn jeg  i sin ønskeliste for kvinnelige foredragsholdere.

(Foto:http://www.flickr.com/photos/medigirol/ / CC BY 2.0)

Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Vi har vunnet gull på Gulltaggen 2010. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: –Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Vi har vunnet gull på Gulltaggen 2010! Vi er best i verden!

Yeehaaa! Netcom vant gull for beste sosiale kommunikasjonsstrategi på Gulltaggen 2010… Gjett hvem som stod bak? Sermo Consulting! (og DIST på Facebook-delen)

Her er vinnerne i kategorien beste sosiale kommunikasjonsstrategi.

Gratulerer til NetCom som var så tøffe og fremoverlente at de tok vårt spark bak videre ut i hele organisasjonen og nå jobber med det hver dag. Som Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjefen i NetCom sa for seks måneder siden: Vi skal bli best på sosiale medier i Norge! Vel, det greide dere!

La oss først få én ting klinkende klart: Det er liten grunn til å bekymre seg for negative kommentarer. Det er langt mer sannsynlig – og verre! – at dere ikke får kommentarer i det hele tatt. Folk sitter faktisk ikke foran skjermen og venter på å få engasjere seg i hva som helst.

Men hvis trollene i kommentarfeltet først har meldt seg, finnes det faktisk ting du kan gjøre. Norske journalister og erfarne nettfolk har lang erfaring med problemet, og noen av dem har delt sine tips med oss.

• For det første: Vær tolerant. Det er forskjell på å være trollete og å være uenig med deg. Og uenighet bør det være rom for i kommentarfelt, det er slikt det blir konstruktiv debatt av (fra @martingruner).
• Etabler gode retningslinjer for bloggen eller nettsiden deres, slik at debattantene vet hvilke regler som gjelder (fra @tabalizer).
• Vær synlig i kommentarfeltet selv. Svar på kommentarer og ta debatt. Det kan virke disiplinerende (fra @Janomdahl og @martingruner).
• Begrens hvor anonyme kommentatorer kan være, det kan også virke disiplinerende (fra @martingruner).
• Bygg et samfunn rundt bloggen eller nettstedet ditt, og belønn dem som er flinke og positive. Ofte vil positive kommentatorer håndtere eller moderere de negative uten at du trenger å blande deg inn selv. Og skulle det bære riktig galt av sted, kan du jo prøve med egen troll-merking (takk til @stigm for tips).

For å gå ytterligere i dybden anbefaler vi denne presentasjonen og dette intervjuet med Klikk.nos Jan Thoresen (tidligere i Dagbladet). Han har jobbet mye med dette temaet. Det finnes sikkert mange andre gode tips der ute, så del dem gjerne i kommentarfeltet her!

(Foto: http://www.flickr.com/photos/pagedooley/ / CC BY 2.0)

Jeg er ikke i tvil om at Facebooks nyheter både vil gi muligheter og utfordringer for selskapers profilering, ikke bare i sosiale medier, men på nett generelt. At det (igjen) vil bli stilt spørsmål rundt personvern er jeg heller ikke i tvil om.

Hvordan tror du “nye” Facebook vil påvirke nettbrukerne der ute?

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

• Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det få konsekvenser for dem på jobben?
• En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan håndterer vi det?
• Er det ok for en lærer å bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier å kommentere på bloggen til pårørende i psykiatrien?
• Hvordan forholder henvendelser vi får i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vår aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.

Vi har allerede begynt å jobbe med det tyske GPS-selskapet Navigon, og fungerer som deres forlengede arm i kommunikasjonen mot norske medier, journalister og andre interessenter. Navigon er også i økende grad aktive i sosiale medier, og vi vil også være involvert i denne prosessen, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa og verden.

Navigon leverer en rekke GPS-modeller, fra enkle enheter til versjoner spekket med funksjoner. I tillegg har Navigons navigasjonsprogrammer for både iPhone, Android-telefoner, Windows Mobile og Symbian blitt kjempesuksesser.

Er du journalist, og trenger informasjon om Navigon, deres produkter, eller er ute etter testenheter, kontakt fredrik@sermo.no, så skal vi se hva vi kan gjøre.

Vi gleder oss til å jobbe videre med Navigon!

Bare i går (søndag) hadde vi 21 fester å velge mellom. Sponsorene står i kø for å få folk til nettopp sin fest, og for at akkurat den skal bli “the talk of town”. Alt er gratis, og vi blir overøst av drikke og mat i alle fasonger og former. Her kommer lokal kjennskap godt med. Vi har alliert oss med Katie Green, en tidligere kollega fra GCI-tiden, som bor og jobber i Austin. Hun kjenner alt og alle, og vet definitivt hvor, når og hvem vi skal møte og hvilke fester som er “it”. Det har gjort at vi har kommet på innsiden på steder vi ikke ville kommet ellers. Det er verdifullt.

Et sted hvor alle som er noe i denne sfæren var i går var “Allhat II: Return of the Cattle“. En tweetup arrangert av David Armano fra Edelman Digital og Richard Binhammer fra Dell (aka RichardatDell). Se alle bildene til David Alston (Radian6) her. I løpet av tre solfylte timer på Guero’s Outdoor Garden traff vi, og diskuterte fag og annet med bl.a. David Armano, Geoff Livingston, David Alston, Peter Kim, Lionel Menchaca, Hugh MacLeod, Lee Odden, Joseph Jaffe, Dave Fleet for å nevne noen. En topp opplevelse.

En av farsottene her borte i år er definitivt Gowalla. Her kan du følge lysløypa til Fredrik og meg. Alt fra fester arrangert av Twitter, Mashable (den store festen i natt) og Google, til mer uoffisielle treff.

En ting er at det var hyggelig å møte denne gjengen, etter å ha fulgt de i en årrekke. Temaet som ble diskutert under dette lukkede eventet vi ble invitert med på av Geoff var derimot spennende. Et tredvetalls mennesker, i tillegg til oss slengerne, var i ferd med å sammen finne en strategi for SafePlace, en organisasjon som setter fokus på vold mot kvinner og seksuelle overgrep. Her var med andre ord mange av de beste strategene innenfor sosiale medier tilstede for å hjelpe en veldedig organisasjon med ideer for tiltak i sosiale medier.

Samfunnsspørsmål av denne typen er definitivt noe som fort får oppmerksomhet i sosiale medier. Jeg er derimot overrasket over at diskusjonen ikke satte mer fokus på å få frem historiene når det gjelder overgrep, samtidig som det virket som om fokuset på kommunikasjon fra selve organisasjonen var viktigere for mange av deltakerne enn personlig kommunikasjon. Dette er et tema som jeg mener lett kunne engasjere en stor gruppe, og som påvirker mange, enten som voldsutsatte, som pårørende til voldsutsatte, som voldsutøvere, eller som pårørende til voldsutøvere.

I Norge har vi flere eksempler på denne typen engasjement, der kanskje Kristin Oudmayers bok “Fordi jeg fortjener det?”, med tilhørende blogg, dukker raskest opp i underbevisstheten. Men dette handler om kommunikasjon på et personlig nivå, og det er dette personlige engasjementet som smitter over på andre. Her har tydeligvis amerikanske organisasjoner mye å lære.

Hva som blir resultatet av denne idemyldringen over lunsj er foreløpig ukjent, men jeg håper virkelig det blir mer fokus på dette viktige og alvorlige temaet på denne siden av dammen.