Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘RSS’:

Smart bruk av RSS til lytting i sosiale medier

Skrevet av den 18. november.

Hvordan kan vi holde oversikt over hva som sies på Internett og i sosiale medier?

Svaret er en kombinasjon av to ting: RSS-lesere og smarte søkemotorer.

Hva søren er RSS?

Jeg har holdt flere foredrag i det siste der RSS er tema. Nesten ingen skjønner instinktivt hva det er. Men RSS er kanskje Internetts mest undervurderte teknologi. Derfor har jeg lovt å blogge litt om det.

RSS står for Really Simple Syndication – et svært enkelt nyhetsbyrå, altså. Denne artikkelen fra ProBlogger oppsummerer ganske greit hva det er. I korte trekk er det å få oppdateringer på Internett rett inn i din RSS-innboks når det skjer noe. Som å abonnere på en skreddersydd nettavis, altså.

I tillegg får du bare beskjed når det har skjedd noe nytt. Da slipper du å surfe rundt på nettsteder i tilfelle det har skjedd noe, og dermed kaste bort tid hvis det ikke har skjedd noe.

Hvordan bruker jeg det?

Du trenger to ting: En RSS-leser og noe å abonnere på. Se videoen nedenfor, et vidunderlig eksempel på hvor herlig analogt Internett kan være. Den gir en enkel innføring i bruk av min favoritt-RSS-leser, Google Reader.

Skulle du trenge en mer skriftlig redegjørelse, har kollega Rikke skrevet en flott guide til Google Reader for nybegynnere. Det finnes mange andre gratis, gode RSS-lesere også – innebygget i nettleseren din, innlemmet i e-postprogrammet eller nettbasert, det får du egentlig teste ut selv. Her finner du et utvalg.

Hva abonnerer man på?

Kort sagt: Det som interesserer deg, forutsatt at leverandøren av nettsiden/bloggen/tjenesten tilbyr et RSS-abonnement. Se etter et orange symbol eller bokstavene RSS.

Personlig bruker jeg RSS-leseren til tre ting:

  • Lese faglitteratur som finnes på nettet (det vil stort sett si blogger)
  • Holde oversikt når bestemte søkebegreper opptrer i blogger eller andre sosiale medier – uten å måtte ut og søke stadig vekk
  • Sjekke om noen har sitert meg eller nevnt meg

Det vil si at jeg abonnerer på en rekke enkeltblogger jeg leser fast. I tillegg elsker jeg søkemotorer for sosiale medier. Så hvis du vil komme i gang, prøv gjerne en eller flere av disse:

  • Kvasir Nyhetssøk – funker fint for å sjekke om jeg er sitert eller om media skriver om ting jeg er interessert i.
  • Kurrently.com – holder oversikt over de åpne delene av Facebook, og også over Twitter. Har fikset det search.twitter.com ikke takler, nemlig de norske bokstavene Æ og Ø. (Et lite innsidertips: Hvis du trykker på “abonner” via RSS, får du opp en dialogboks som sier at du må betale. Men hvis du skriver inn 0 – null – i beløpsfeltet, ordner det seg. Dette funker dog ikke hvis du bruker Internet Explorer som nettleser, av en eller annen grunn.)
  • Twingly - svensk bloggsøkemotor som holder grei oversikt over det norske språkområdet, og i tillegg skjønner hva vi nordmenn mener med en blogg.

Det burde være nok til å komme i gang. Har du andre favorittsøkemotorer for sosiale medier som det er verd å abonnere på?


2 Kommentarer

Oppdater deg eller bytt jobb?

Skrevet av den 11. mai.

I løpet av det siste året har vi holdt et tosifret antall kurs i sosiale medier for Kommunikasjonsforeningen. Dermed har vi møtt nærmere 200 kommunikatører fra private og offentlige virksomheter.

Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.


Ingen Kommentarer

Google Reader for nybegynnere

Skrevet av den 27. oktober.

Et av verktøyene jeg bruker mest i min jobb, er Google Reader (GR heretter, sånn for enkelhets skyld). For oss som overvåker nettet som en del av jobben ved hjelp av RSS-abonnementer, finnes det mange tekniske løsninger, men GR er en enkel og god løsning.

GR er et veldig godt verktøy for samling, organisering og deling av feedene man har gående på nyheter, blogger og så videre. Vi anbefaler ofte GR til våre kunder og når vi er ute og holder kurs og foredrag, men opplever også at mange ikke vet hva det er eller hvordan man skal bruke det. Derfor tenkte jeg å lage en aldri så liten bruksanvisning, Google Reader steg for steg.

Det første man må gjøre for å komme i gang med GR, er å opprette en Gmail-konto, hvis man ikke har det allerede. Når det er gjort, ser man at det også har dukket opp en del tilleggstjenester. Disse ligger i lenkeform øverst til venstre på siden:

Gmailillustrasjon

Utsnitt av min Gmail-side. Den er rosa, men det trenger ikke din å være.

Øverst til venstre ser vi at vi også har fått Google Calendar, Documents og Reader (Google Leser hvis man velger seg norsk). Kalenderen og Docs er også veldig gode verktøy, da de, som alt annet her, både kan deles og er tilgjengelige fra en hvilken som helst maskin som er koblet til internett. Men det er altså GR vi skal fokusere på her.

Hvis du for eksempel er interessert i å følge med på alt som sies om traktorer i norske aviser, går du til din favorittsøkemotor (Google, Bing eller Kvasir eller andre) og søker opp ordet der. Når du har gjort det, kopierer du URL-en (nettstedsadressen), og går inn på GR-siden din igjen. Der finner du en knapp hvor det står “Add a subscription”. Klikk på den knappen, og lim inn URL-en i boksen som kommer opp. Trykk enter, og voila! Du har ditt første abonnement. Hvis du vil ha søk gående på flere ord, gjentar du bedriften. Nå begynner siden din å se omtrent slik ut (bortsett fra søkeordene):

readerillustrasjonI menyen til venstre, under Subscriptions, får du listen over søkeordene du har lagt inn. Hvis de står med uthevet skrift, betyr det at de inneholder elementer som ikke er lest. Jeg har i tillegg laget en mappe som heter “nyhetsfeed”, hvor jeg har sortert inn de søkene som hører hjemme her. Slike mapper lager du under “settings”, som du finner øverst til høyre på siden.

I det store bildet midt på siden, får du en smakebit på hva treffene dine inneholder. Også her indikerer uthevet skrift at elementet ikke er lest. For å se hele siden slik den fremstår i det opprinnelige mediet, klikker du bare på overskriften. Nederst på hvert element finner du også en rekke valgmuligheter for hva du kan gjøre med det, utover å lese det. Her kan du for eksempel merke innlegg med en stjerne, og på den måten finne tilbake til det senere (i rubrikken Starred Items). Du kan også dele de mest interessante innleggene med andre GR-brukere i ditt nettverk. Det kommer opp i listen “People you follow” i spalten til venstre på siden (illustrert på bildet med Sermos egen frjohnsen).

Slik fungerer altså Google Reader. Det er som sagt et svært nyttig verktøy når man har behov for å følge med på flere temaer og flere steder, noe man jo sjelden har tid til. Og skulle det være noe mer du lurte på om RSS og overvåkning, vil jeg anbefale deg å ta en ørliten titt på CommonCrafts RSS in plain English.

Lykke til!


6 Kommentarer

Nordenpremiere på US NOW 4. mars – NYTT TIDSPUNKT OG STED, SAMME DATO!

Skrevet av den 26. februar.

us-now

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen “Us now” (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: “Can we all govern?”

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI

YouTube Preview Image


4 Kommentarer

10 Twitter-tips for kommunikatører

Skrevet av den 2. februar.

twitterlogoFritt etter Drew Benvies bloggpost for noen dager siden, der han tar for seg ti gode tips og grunner for å bruke twitter som kommunikatør.

  1. Research/forskning
    Finn relevante saker, mennesker, diskusjoner etc. ved å bruke http://search.twitter.com aktivt. Her kan du også sette opp faste søk i din RSS-leser. Vil du følge med litt mer aktivt er en egen twitterapplikasjon et godt verktøy. Jeg vil anbefale TweetDeck som gir deg full oversikt og som kan settes opp slik du liker.
  2. Nettverksbygging
    Finn en drøss med interessante mennesker som deler faglig snacks, og mener sterke meninger. Snakk med dem, tips dem, videreformidle deres standpunkter og linker. Hjelp en journalist med innspill til en sak, se hvem som skal delta på neste arrangement som du skal på og avtal møter der. Mulighetene for netteverksbygging er enorme. Jeg bruker twitter aktivt selv, og med over 1.000 som følger meg og vice versa er twitter faktisk viktigere for meg enn Facebook og LinkedIn på dette området.
  3. Markedsføring/salg
    Dersom du klarer å finne balansen mellom spamming og nyttig markedsføring og salg kan twitter være stedet. I hvert fall i forhold til å forsterke andre aktiviterer. Selger du reiser, hvorfor ikke legge ut “i-siste-liten-tilbud”? Selger du PCer, gjør som Dell og bruk twitter til å selge renoverte PCer (http://twitter.com/delloutlet). Et godt verktøy her er TwitterFeed, som konverterer RSS til twittermeldinger for deg. Dette er nyttig for automatistere twittertjenester/brukere.
  4. Lagarbeid/teamwork
    Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger.
  5. Nyhetsformidling
    Twitter er ikke bare et sted man fyrer av egne enveis meldinger, men en LIVE toveis nyhetskanal. Alle de store nyhetskanalene og mediehusene bruker Twitter til å spre nyheter og få feedback på dem. Finn ut hvordan du kan gjøre det samme. Flere og flere bruker twitter for å få med seg det viktigste som skjer. Gjør det samme for ditt firma eller din kunde.
  6. Utprøving/testing
    Twitter er vel den raskest voksende “crowdsourcing”-plattformen, eller såkalt nettflokk. Bruk din nettflokk til å teste ut tjenester og produkter, få feedback med en gang, og utvikle det fortløpende. Har du en idé, test det ut på dine “nærmeste” på twitter før du kunngjør det til hele verden. Spør gode spørsmål og få mange gode svar.
  7. Søkemotoroptimalisering
    Google elsker twitter! Ikke spør meg hvorfor, men det har antagelig noe med at kanalen oppdateres hele tiden. Av den grunn vil stort sett alltid relevante twitterkontoer havne høyt oppe på Google-søk. Så hvis ditt firma, merkevare, kunde eller talsperson er på twitter, få dem på!
  8. Krisehåndtering
    Når det som ikke skulle skje skjer, når du har sagt noe dumt, når produktet ditt ikke er så bra som du trodde, når noe uventet skjer, bruk twitter aktivt. Følg med på hva andre mener om saken, del nyheter fortløpende (manuelt eller automatisk), og inkluder twitter i din kriseplan. Det vil lønne seg!
  9. Tipse journalister om nyhetssaker
    Veldig mange norsk journalister er på twitter, og er aktive også. Se NRKbetas oversikt her. Stadig vekk kommer det tweets som spør om noen har tips til saker. Tips da vel! Bruk da gjerne direkte-tweets ved å skrive d, mellomrom, brukernavn og meldingen din.
  10. Rekruttering
    Trenger du flere folk eller kanskje bare litt hjelp til et prosjekt? Twitter et bra sted å finne folk som er oppegående på området. Vi gjorde dette nylig da vi skulle finne folk til Sermo.

Og Dave Fleet har laget en liste over 40 kommunikasjonsrelaterte twitterfolk man bør følge for å lære litt.

1. Shannon Paul – @shannonpaul – New media creative content consultant at the Detroit Red Wings
2. Chris Brogan – @chrisbrogan – President, New Marketing Labs, co-founder of PodCamp
3. Jeremiah Owyang – @jowyang – Senior Analyst, Social Computing at Forrester Research
4. Laura Fitton – @pistachio – Principal and Founder, Pistachio Consulting
5. Jennifer Leggio – @mediaphyter – ZDNet social business blogger.
6. Julien Smith – @julien – Uber-smart, uber-friendly new media consultant from Montreal
7. David Alston – @davidalston – Vice President of Marketing at Radian6
8. Aaron Newman – @aaronnewman – Founder of Techrigy
9. Scott Stratten – @unmarketing – Ottawa
10. Melanie Baker – @melle – Community Manager at AideRSS
11. Joseph Thornley – @thornley – CEO of Thornley Fallis Communications, Canada’s leading PR blogger
12. Todd Defren – @tdefren – Principal at SHIFT Communications
13. Brian Solis – @briansolis – Principal at Futureworks
14. Dave Jones – @doctorjones – VP of Digital Communications at Hill & Knowlton Canada
15. KD Paine – @kdpaine – Measurement guru
16. Danny Brown – @dannybrown – Owner of boutique agency Press Release PR
17. Doug Haslam – @dough – PR pro with SHIFT Communications
18. Michael O’Connor Clarke – @michaelocc – VP at Thornley Fallis Communications, blogger since 2001 and general wise guy
19. Mike Kujawski – @mikekujawski – Ottawa-based marketing and social media consultant focused on the government sector
20. Shel Holtz – @shel – Co-host of For Immediate Release, communicator and co-author of Tactical Transparency
21. Colin McKay – @canuckflack – Director of Research, Education and Outreach at Canada’s Office of the Privacy Commissioner
22. Neville Hobson – @jangles – UK-based PR pro and co-host of the FIR podcast with Shel Holtz
23. Beth Harte – @BethHarte – Adjunct professor at Immaculata University
24. Karen Russell – @KarenRussell – PR professor at the University of Georgia
25. Christine Smith – @ProfChristineS – PR Educator at Centennial College, Toronto
26. Robert French – @rdfrench – PR teacher at Auburn University. Founder of PROpenMic and founding fellow of SNCR
27. Chip Griffin – @chipgriffin – CEO of, among other things, CustomScoop and Media Bullseye
28. Guy Kawasaki – @guykawasaki – Managing Director of Garage Technology Ventures and founder of Alltop
29. Gary Vaynerchuk – @garyvee – Host of winelibrarytv.com
30. Peter Shankman – @skydiver – Founder of Help A Reporter Out
31. Marcel Lebrun – @lebrun – CEO of Radian6
32. Richard Binhammer – @richardatdell – Face of Dell’s digital media team
33. Keith Burtis – @KeithBurtis – Community Manager for @bestbuyremix
34. Ferg Devins – @molsonferg – VP of Public Affairs at Molson
35. Ike Pigott – @ikepigott – Like Chip, Ike questions everything I say
36. Shannon Whitley – @swhitley – Developed the Chat Catcher plugin
37. Mathew Ingram – @mathewi – Journalist at the Globe and Mail; blogger and co-founder of Canada’s Mesh Conference
38. Christopher Penn – @cspenn – Chief Technology Officer of the Student Loan Network, co-founder of PodCamp and social media ninja
39. Eden Spodek – @edenspodek – The Bargainista – pension fund communicator, shopping blogger, passionate about communities
40. Connie Crosby – @conniecrosby – Law librarian, social networking “diva” and co-host of the Community Divas podcast with Eden Spodek

Jeg vil følge opp med en “hvilke norske twitrere er verdt å følge” ila uken.

Og skulle dere være i tvil, Sermo Consulting er på twitter. Det samme er vi som jobber der. Følg gjerne @thomastangen, @frjohnsen og @meriksen (undertegnede).


5 Kommentarer

Slo nettspådommene til?

Skrevet av den 19. desember.

mysticmanFor snart et år siden, i et av de første innleggene på det som da var GCI Communiques blogg, tok jeg meg den frihet å komme med noen spådommer innenfor kommunikasjon og sosiale medier for 2008. Nå er det riktignok snaue to uker igjen av året, og med forbehold om at det selvfølgelig kan skje ting i romjula, så tror jeg allikevel det er tid for å se om jeg traff.

Jeg satte opp RSS, Twitter og Qik som det jeg trodde skulle bli årets trender, og jeg synes da ikke jeg har truffet helt feil. Om RSS har blitt en hit i år er vel egentlig vanskelig å måle, men flere er i ferd med å oppdage at nyhetene kan komme til deg, uten reklame, i stedet for at du skal sjekke nettavisene med jevne mellomrom for å se hva som er siste nytt.

Når vi gikk inn i 2008 var det rundt 400 nordmenn som brukte mikrobloggingstjenesten Twitter. I løpet av våren hadde næmere 5.000 nordmenn opprettet konto. De siste ukene har TwitDir, som kartlegger brukerne, vært nede, men at minst 20.000 nordmenn er på Twitter i dag er antagligvis ikke voldsomt feil.

Qik var et langskudd fra min side. Tjenesten var i lukket “alfa-testing” for et år siden, men er nå åpnet. Vi kan neppe si at den har slått an blant “folk flest”, men at en del har fått øynene opp for Qik og andre tjenester som åpner for overføring av live video fra mobiltelefoner til nett, samtidig som brukerne kan kommunisere med hverandre, det våger jeg å påstå.

Så for å oppsummere, så var vel neppe mine spådommer noe særlig verre en han tyske værspåmannen som dukker opp hver vår og lover tidenes beste eller verste sommer. Og hva som skjer i 2009 kommer vi selvfølgelig tilbake til i romjulen.


1 Kommentar

Slik overvåker du YouTube

Skrevet av den 25. september.

Etter den tragiske skoleskytingen i Finland tidligere denne uken, har YouTube fått mye oppmerksomhet. Etter at gjerningsmannen la ut flere videoer på det Google-eide nettstedet, har media satt fokus på om dette kan skje i Norge, og hvordan YouTube og andre nettsider kan overvåkes. Se deler av videoen her. Dette er selvfølgelig et felt KRIPOS allerede har fokus på, men jeg tror det er viktig at også skolene selv setter overvåking på agendaen, siden det tross alt er de som kjenner elevene best.

Å overvåke YouTube, og nettet forøvrig, er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Dette er et område vi har arbeidet med i flere år, og det er strengt tatt ikke store forskjeller mellom en bedrift og en skole.

Den enkleste måten å få oversikt over hva som rører seg på YouTube, er selvfølgelig å gjøre et søk med jevne mellomrom, for eksempel på skolenavnet. Da kommer videoene opp i kronologisk rekkefølge med de nyeste øverst.

For mer avanserte brukere er RSS et godt verktøy som vi har beskrevet tidligere. YouTube har dessverre ikke gjort søk tilgjengelig via RSS (enda), men det er mulig å sette opp et søk basert på merker, eller “tags”, som du får rett i RSS-leseren. Det gjør du ved å legge inn denne nettadressen i nettleseren din: feed://www.youtube.com/rss/tag/SETTINN.rss (Bytt ut SETTINN med ditt eget søkeord).

YouTube er selvfølgelig ikke det eneste stedet skoleelever ferdes i dag. Derfor er det kanskje viktigere enn noen gang at voksne, om det er lærere eller foreldre, er med på de arenaene der barna er, enten de er i Nettby, på Facebook, eller i andre arenaer. Bare gjennom å være en aktiv deltaker kan man få innblikk i den verdenen som mange voksne ikke kjenner godt nok.

Kanskje kan man avverge slike tragiske hendelser i fremtiden hvis man bare er litt årvåken.


7 Kommentarer

Digital katastrofehåndtering

Skrevet av den 18. juni.

I Norge er vi heldigvis skånet for de store naturkatastrofene som tar tusenvis av liv (bank i bordet!), men når det først går et jordskred, eller flere mål med sørlandsnatur svis av i en skogbrann, er det to ting den politiske opposisjonen og mannen i gata savner:

  1. Informasjon om hva som skjer
  2. Engasjement fra myndighetene, fortrinnsvis på regjeringsnivå

Norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner har mye å lære av for eksempel amerikanske Røde Kors, som bruker en rekke gratis, men stabile, tjenester for å holde befolkningen informert om hvordan de jobber. Rex Hammock har skrevet et strålende blogginnlegg om dette, som vi mener det er verdt å oversette og videreformidle. Amerikanske Røde Kors begynte med denne typen kommunikasjon i det små under orkanen Katrina, og har utviklet den via skogbranner i California til de siste ukers flom i Iowa.

Slik kommuniserer amerikanske Røde Kors:

  1. En nettside på WordPress: Red Cross kaller det sitt Online Newsroom, men i praksis er dette en blogg. WordPress.com, som også GCI Communiques blogg er bygget på, er både stabil og gratis, og dermed svært godt egnet til å sette opp nettsider raskt. I tillegg kan plattformen takle høye besøkstall uten å få problemer.
  2. Flickr: Red Cross har en konto på bildedelingstjenesten Flickr, og oppretter egne album for hver katastrofe, som for eksempel dette fra flommen i Midt-Vesten.
  3. Google Maps: En enkel “My Maps”- løsning viser hvor amerikanske Røde Kors til enhver tid jobber med katastrofer.
  4. RSS: Red Cross sender sine nyhetsstrømmer via FeedBurner, så interesserte kan få ferske oppdateringer direkte til sin RSS-leser. Her er for eksempel nyhetsstrømmen for Iowa. Listen over tilgjengelige strømmer finnes lett tilgjengelig på høyresiden i bloggen.
  5. Slide.com: Presentasjoner fra katastrofeområder blir lagt ut på Slide.com, som for eksempel denne, som tar for seg flomskader i Indiana.
  6. YouTube: Med en konto på YouTube kan Red Cross legge ut ferske videoer fra katastrofer. Disse kan også kobles direkte opp mot bloggen.
  7. Twitter: Du kan følge @RedCross på Twitter, og dermed få korte, men øyeblikkelige statusrapporter. Dette gir også mulighet for folk til å følge utviklingen via mobiltelefon.

Dette er definitivt ideer som kan videreutvikles, men det er et skritt i riktig retning i forhold til å bedre kommunikasjonen under katastrofer. Vi venter i spenning på å se når for eksempel Kirkens Nødhjelp, Sivilforsvaret, eller kanskje til og med Forsvaret, tar i bruk denne typen tjenester.


1 Kommentar