Take a walk on the wild side
Rosabloggerne.
De unge motebloggerne som deler hverdagens opp- og nedturer i klesskapet inviterer oss inn i kjærestebrudd, designerfunn, shoppingreiser, øyeskygge som ikke sklir og hair extensions. Mange liker å smugtitte på livene deres og plukke opp tips om saker og ting mange unge jenter og gutter bryr seg om. Kall gjerne disse tingene overfladisk, men ikke prøv å overbevis meg om at utseende ikke er en viktig faktor i unge menneskers hverdag. Rosabloggerne har en helt unik påvirkningskraft på sine lesere, da de innehar en blanding av to ulike roller i lesernes hode; de får statusen til et idol ved å være trendy, vakre og populære, men de får også posisjonen som en “venninne/venn”, ettersom de deler bekjennelser, tabber, høydepunkt og nære tanker med leseren. Denne kombinasjonen gjør dem knallsterke som markedsførere, og derfor ønsker stadig flere bedrifter å sponse/betale denne typen bloggere for omtale av sine produkter/tjenester.
Ordentligbloggerne.
Det fines en bloggverden utenfor rosabloggernes solpudderboble.
Her treffer vi de som skriver om samfunnspolitiske utfordringer, politikk, menneskeverd, litteratur og andre ting som ikke direkte påvirkes av en dårlig hårdag der extensionsene har floket seg.
Disse bloggerne tar avstand fra kommersielle aktører som ønsker å påvirke innholdet i bloggen deres; ytringsfriheten skal ikke ofres, meningene deres kan ikke kjøpes. Her finnes ikke skrivefeil, her er innholdet ekte, rett fra hodet, ofte fra hjertet også. De vet hva de har rett til å uttrykke, og går ikke av veien for å kaste seg inn i enhver debatt der noen med andre interesser enn dem selv prøver å make a point.
Jeg velger å kalle dem ”ordentligbloggerne”.
Behovet for en bloggerguide
Rosabloggerne vet for det meste ikke om disse ordentligbloggenes eksistens engang. Og lar dem derfor være i fred. Ordentligbloggerne fnyser av rosabloggerne og snakker ikke om dem med mindre de gjør noe uordentlig, som å prøve å dele rosabloggkunnskap med andre utenfor rosaboblen. Da er det ikke snakk om å oppmuntre. Og da tenker jeg på nyheten om at VOE skulle forelese på Høgskolen i Lillehammer en dag; ”Hvordan KAN de la en 14åring få si noe til voksne om hvordan en blogger har det?” Jo, fordi flere titalls tusen bryr seg om VOE og lar seg påvirke av det hun sier! Det er nå ordentligbloggerne fnyser og blir enda mer sure enn vanlig, og synes det hele er en skandale. Hvorfor? En av grunnene er påstanden om at disse ungjentene ikke har bredde nok til å uttale seg på vegne av alle bloggere og sosialte medier-interesserte. Dette er helt sant, de kan ikke alt om alle, men de er spesialister på hvordan det er å være stor rosablogger, og denne kunnskapen er verdifull.
Her møter vi likevel på nok et problem.
Unge jenter og gutter med tusenvis av lesere har på den ene siden ufattelig stor påvirkningskraft, men har på den andre siden ingen journalistisk utdannelse eller livserfaring nok til å vite hvordan de skal forholde seg til overtalende sponsorer med dollartegn i øynene.
Bloggplakaten Thomas Moen presenterer er laget med utgangspunkt i rosabloggerne, og ja, den er et førsteutkast, ja, den trenger sårt en omformulering, og nei, den passer seg ikke som overodnet plakat for alle typer blogger. Med kritiske innspill fra skeptiske røster, og velmenende råd fra entusiastene, kan denne bloggplakaten bli en riktig god guide for unge rosabloggere. Men da burde den også hete noe annet. Hva med “Markedsføringsguide for rosablogger”? En slik guide har vi bruk for, slik at:
1: Rosabloggerne skal vite hva de har rett til, og hva de ikke burde gi seg ut på.
2: Leserne skal bli klar over hva som ligger bak produktomtalene.
3: Sponsorer ikke skal kunne utnytte ungjentene til promotering.
Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.
Ordentligbloggerne trenger kanskje ikke denne guiden. Men så kommer spørsmålet: Hva om ordentligbloggerne skulle få Murakamis ”Kafka på stranden” gratis fordi de var på en bokkveld, ville de ikke skrevet om den dersom de likte boken? Hva om de fikk billetter til en spennende debatt på Litteraturhuset – ville de unngått å nevne at de var der?
Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.
Sett deg ned og les rosabloggene, oppdag hvordan tusenvis av unge gutter og jenter lever, hva disse unge skribentene tenker, mange av disse ungdommene er fremtidens ordentligbloggere!
Take a walk on the wild side.
Twitter
Facebook
Flickr
