Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘PR’:

Trenger vi internettsensur?

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 30. januar.

De siste dagene har vi sett en voldsom debatt i media om hvem som har ansvaret for innhold i kommentarer på nettavisene. Dette kommer i kjølvannet av at rykter om tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye ble lagt ut på debattforumet til Fædrelandsvennen. Bjørnebye klaget Agderposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter at avisen gjenga innleggene på redaksjonell nettplass, og i går fikk han medhold i utvalget.

Saken bringer en del interessante spørsmål på banen: Er aviser ansvarlige for innhold publisert av lesere på deres nettsider? Burde disse kommentarene sensureres? Burde alt innhold på nett sensureres? Isåfall, hvem skal gjøre det? Og er det teknisk mulig?
For å ta det siste først, sensur av innhold på internett er umulig i dag, så langt jeg kan forstå. Hvis jeg vil spre et rykte, så kan jeg gjøre det. Skulle nettavisene stenge for kommentarer er det nok av andre blogger og diskusjonsfora, både i Norge og i utlandet. Å opprette en ny blogg eller legge ut innhold på Twitter tar heller ikke mer enn noen sekunder.
Personlig mener jeg at enhver form for sensur er skummelt, og et spark mot ytringsfriheten. Bare ordet gir meg assosiasjoner til fortidsgufs fra Sovjetunionens informasjonskontroll og overvåking. En rekke land sensurerer nettsider i dag, men jeg tror ikke dette er land som Norge ønsker å bli satt i samme bås som.Jeg tror løsningen på problemet er enklere enn man tror. Ved å ansvarliggjøre den enkelte kommentaren blir ansvaret tatt vekk fra nettavisene. Anonyme kilder har aldri vært spesielt ansett innen journalistikken, og internasjonalt ser det ut til at flere og flere identifiserer seg med fullt navn når de legger ut innhold. Selv kan jeg ikke huske sist gang jeg kommenterte noe anonymt, og jeg kan som, regel stå for det jeg skriver.

Dette krever selvfølgelig en form for registrering, som kanskje kan være problematisk rent teknisk, men det burde være mulig å for eksempel kreve registrering via mobiltelefon.

Internett er ikke lenger en ren informasjonskanal, men et sted folk gÃ¥r for Ã¥ utveksle meninger. Dermed har alle blitt innholdsprodusenter, og denne trenden tror jeg vanskelig kan stoppes, og det er bra. De tradisjonelle mediene bør ikke ha monopol pÃ¥ informasjon, men “mannen i gata” mÃ¥ ogsÃ¥ ha spilleregler Ã¥ forholde seg til. Ã… ikke spre usanne rykter burde være ren folkeskikk, enten det er pÃ¥ nett eller ansikt til ansikt.

Fremtiden vil vise om vi er voksne nok til Ã¥ ha et Ã¥pent internett der alle kan bidra. Gjennom gode spilleregler og selvjustis vil nettet bli en enda bedre kanal…

Tagger: , , , , ,
2 Kommentarer

Del godene på nett

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 7. januar.

Internett er ikke lenger et sted en bare finner informasjon, men i økende grad en kanal for deltagelse. En rekke amerikanske bloggere, blant annet Todd Defren fra PR Squared og Chris Brogan har skrevet innlegg den siste tiden om den enkelte nettbrukers ansvar for å dele det innholdet de synes er interessant. Dette i seg selv er et spennende tema, spesielt for de av oss som er i en bransje der kortene tradisjonelt holdes tett til brystet.

Den internasjonale PR-bransjen er i økende grad basert på deling av informasjon, og jeg leser nesten daglig innlegg fra rådgivere som jobber i konkurrerende (i det minste i USA) selskaper. Vi har ikke kommet like langt i Norge, men det har blitt mer stuerent å benytte seg av PR-byråer, og flere og flere kunder ser fordeler med at vi kan fortelle andre at de jobber med oss. Dette tror jeg er sunt for omdømmet til en bransje som har et rykte som en lukket gutteklubb. Vi er stolte av de kundene vi har, og det vi får til for dem.

Ikke bare er det akseptert Ã¥ fortelle hvem man jobber for, men en del kunder har heller ikke noe imot Ã¥ fortelle hva vi gjør for dem. Dette ville vært uhørt for bare noen Ã¥r tilbake. NÃ¥ skriver til og med enkelte PR-rÃ¥dgivere bøker om hvordan man bør gÃ¥ frem. Et ypperlig eksempel pÃ¥ dette er Geoff Livingstons og Brian Solis‘ bok “Now is Gone“, som burde være førstevalget hvis du vil forstÃ¥ hvordan PR har endret seg med den sÃ¥kalte Web 2.0-teknologien.

Selvfølgelig respekterer vi fortsatt kunder som ikke ønsker å gå ut offentlig med at de bruker PR-byråer som kommunikasjonshjelp, men jeg tror dette kommer til å bli et stadig sjeldnere fenomen.

Det finnes en rekke mÃ¥ter Ã¥ dele interessant lesing pÃ¥. RSS-leseren Google Reader har en ypperlig “Share”-funksjon, Ã¥ legge til artikler i Facebooks “Posted items” er en effektiv mÃ¥te Ã¥ spre budskap pÃ¥, og Twitter (som nÃ¥ vokser raskt i Norge) kan brukes til Ã¥ fÃ¥ ut en nyhet raskt. Dette kan komme til Ã¥ revolusjonere mÃ¥ten vi kommuniserer pÃ¥, det vil sikre en mer Ã¥pen PR-bransje, og dermed bedre hele bransjens omdømme.

Vi i GCI Communique deler gjerne det vi leser og tenker med andre, enten det er kunder, mulige kunder, ansatte, mulige ansatte eller konkurrenter. Det er vi ikke sikker pÃ¥ om det er mange andre som gjør…

Og for all del, del gjerne denne saken…

Tagger: , , ,
Ingen Kommentarer