Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘policy’:

Derfor vil vi bli kvitt kundene våre

Skrevet av den 14. desember.

Dette er mitt innlegg på INMA-konferansen “8 minutes of digital marketing” i formiddag. Legger det ut her også fordi jeg for en gangs skyld skrev hele innlegget som tekst.

Jeg er digital jordmor. Sosial fødselshjelper, om du vil. Jeg og selskapet jeg jobber i, hjelper andre selskaper i gang med strategisk bruk av sosiale medier – hvis det er strategisk riktig for den enkelte kunden. Men som fødselshjelpere hender det vi møter foreldre som ikke er 100% klare til å få barn:

Potensielle kunder kommer til oss med et helt definert oppdrag: “Vi vil ha 20.000 til å “like” oss på Facebook.”

“Hvorfor det?”, spør vi da. Ikke at det er noe galt i å ha 20.000 som liker deg på Facebook. Det kan faktisk være ganske fint. Det trenger heller ikke være kjempevanskelig:  Nå i adventstiden ser vi riktig mange aktører som desperat prøver å karre til seg nye “likere” med innovative adventskalendre eller konkurranser der de kan vinne fine premier.

Fra “liker” til engasjert

Men et lite newsflash: At du har 1.000, 10.000 eller 100.000 folk som liker deg på Facebook fordi du har lyst til å gi dem noe gratis, betyr ikke at du har 1.000, 10.000 eller 100.000 ekte fans som liker produktet ditt, har lyst til å interagere med deg eller snakke pent om deg til andre.

Så det er klart at du kan få 20.000 tilhengere på Facebook, 40.000 som leser bloggen din eller 5.000 følgere på Twitter. Men hva vil du med dem? Når du vet hvorfor du ønsker å bruke sosiale medier, og hva du vil oppnå med det, er du klar til å få barn.

Oppdra ungen din sjøl!

Noe annet vi fødselshjelpere stadig blir bedt om, er å stå for oppdragelsen av barnet.

“Nå har vi 20.000 tilhengere på Facebook. Kan du håndtere sida for oss?” er nemlig den andre typiske henvendelsen vi får. Med andre ord er det mange som ønsker seg et visst magisk antall venner i sosiale medier, men som ikke vil pleie vennskapet selv.

Relasjoner

Jeg sa “venner”.  For sosiale medier handler virkelig først og fremst om relasjoner. Om en unik mulighet til å skape ambassadører og vandrende reklameplakater for produktet ditt. Om virkelige forbindelser til virkelige mennesker der ute – kunder og potensielle kunder av kjøtt og blod.

Som digitale jordmødre blir vi altså mindre begeistret når vi får i oppdrag å være en kunde i sosiale medier. Når kunden ber oss om å ta oss av innholdet og dialogen på Facebooksiden, skrive bloggen eller håndtere Twitter-kontoen til et annet firma, blir vi en smule motvillige.

Det er ikke fordi vi ikke kan gjøre det bra – for vi er ganske drevne i sosiale medier. Vi bidrar gjerne med å utforme gode budskap som funker på nettet og sparrer fortløpende med mange av våre kunder. Men det er du som må stå for pratinga.

Du prioriterer feil

For uansett hvor flinke vi som byrå er, blir aldri kommunikasjonen like god som noe som kommer innenfra hos kunden. Publikum der ute har faktisk lyst til å snakke med deg, ikke byrået ditt. Så hvis du hyrer et byrå til å håndtere dine interesser i sosiale medier, utnytter du rett og slett ikke potensialet i de dialogbaserte kanalene på nettet. Og det er ikke byråets feil.

“Vi har ikke tid”, er svaret vi får. Hver gang. Det er mye lettere å få penger fra en kunde enn å få innhold å fylle strategisk viktige kanaler.

Men selvsagt har du tid.

Hvis du ikke har tid til å håndtere kanaler mer enn halve Norges befolkning bruker hver eneste dag, kanaler der folks tidsbruk bare øker – da prioriterer du feil.

For virksomheten, ikke markedsavdelinga

Dessuten kan det være at det ikke er du som trenger ressurser. Kanskje er det andre avdelinger i virksomheten din som skal ta en opptelling over mannskapene sine. For det er ikke gitt at det er markedsavdelingen eller kommunikasjonsavdelingen som skal utføre arbeidet i sosiale medier. Det kan være kundeservice som har best forutsetninger for å vite hva kundene trenger. Kanskje er det produktutviklerne som har behov for å forstå brukerne bedre. Innimellom er det toppsjefen som bør i kontakt med omverdenen, og kanskje er det juridisk avdeling som kan håndtere relasjonsbyggingen best. Sosiale medier er strategiske virkemidler for virksomheten, ikke for markedsapparatet.

Ingen tabbeforsikring

Mange tror dessuten at å sette bort driften av sosiale medier til et byrå, hindrer at dere som selskap driter dere ut i sosiale medier. Det er feil. For selv om vi som spesialisert byrå kan reglene for konkurranser på Facebook bedre enn dere, og derfor ikke lager kampanjer som blir kastet ut av nettet, hindrer det ikke selskapet ditt i å ha folk internt som er aktive i sosiale medier. Og intet byrå i verden kan beskytte deg mot at ansatte legger ut bilder fra julebordet på Facebook, blogger om hvor lite de liker sjefen sin eller legger ut videoer på YouTube der de bryter alle standarder for produksjonen av produktet ditt.

Sånne tabber er det bare du som kan forhindre. Det handler om internkommunikasjon, om bevisstgjøring på sosiale medier internt, og om god opplæring. Dessuten handler det om å lage gode produkter og å tilby uovertrufne tjenester. For tro det eller ei; ditt omdømme i de sosiale mediene styres ikke av hvor god du selv er på Internett, men av hvor god du er. Punktum.

Skjønnhet kommer innenfra

Vi vet at sosiale medier er gode og lønnsomme kanaler for markedsføring og kundekommunikasjon, både i forbrukermarkedet og for business to business-aktivitet. Våre mest vellykkede kundecaser er der kommunikasjonen kommer innenfra.  Når NetCom vant Gulltaggen for beste kommunikasjonsstrategi i sosiale medier i vår, er det ikke fordi strategien – som vi var med på å utvikle – er så intenst genial, men fordi de gjør jobben internt og brenner for å kommunisere med kundene sine. Så selv om vi gjerne bidrar i fødselen, står for opplæring og jobber med de strategiske sidene ved bruk av sosiale medier, er målet vårt alltid at kunden skal ende opp med å gjøre jobben sjøl.

Når jeg sier at vi vil bli kvitt kundene våre, er det altså dette jeg mener. Ved å bruke et byrå til å oppdra din sosiale medier-baby, kaster du ungen ut med badevannet. Dine relasjoner med målgruppene dine må komme innenfra, bygd på dine verdier og dine strategiske prioriteringer. Så du bør håndtere dag til dag-arbeidet internt.  Og så bør du heller bruker byråbudsjettet på det byrået er best til å gjøre, nemlig å tenke strategisk, klekke ut smarte kampanjer som skal realisere vedtatte mål og hjelpe deg til å finne nye muligheter. Da skal du se at sosiale medier-barnet ditt vokser til en stor og selvstendig krabat. Lykke til.


6 Kommentarer

Sosiale medier i staten – de trenger din hjelp!

Skrevet av den 11. mai.

Vi heier på alle initiativer der offentlig sektor viser at de vil bruke sosiale medier på en god måte for befolkningen og demokratiet. Jeg har tidligere blogget om spesielle utfordringer for det offentlige når det gjelder en policy for sosiale medier. Og fortsatt er det mange som famler. Senest i går stengte Halden kommune for bruk av Facebook for de ansatte.

Dette tar tydeligvis Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, på alvor. De er i ferd med å utvikle en veileder for det offentlige i sosiale medier. Og nå ber de om innspill fra alle oss! Har du noen råd eller tips til staten og forvaltningen for hvordan deres ansatte kan ta i bruk sosiale medier til beste for oss alle? Hva må de tenke på? Er det i det hele tatt en grunn til å bruke sosiale medier? Gi dem innspill på den brennferske bloggen deres!

Personlig gleder det meg stort at forvaltningen åpner opp så tidlig i denne prosessen. Vanligvis blir ikke arbeidet med retningslinjer offentliggjort før prosessen er ferdig (her må vi nevne Bærum Beta som et hederlig unntak). Derfor håper jeg mange der ute vrir hjernene sine og hjelper dem til å bli best mulig.


4 Kommentarer

Offentlig sektor og policy for sosiale medier – hva må vi tenke på?

Skrevet av den 21. april.

Slik Dataforeningen konstaterte i Kampanje nylig, er det fortsatt få norske virksomheter som har etablert kjøreregler, et veiledningsdokument eller en policy for hvordan man håndterer sosiale medier. Det gjelder både virksomhetens egen aktivitet i sosiale medier, og hvordan bedrifter og aktører forholder seg til at ansatte ytrer seg på nett. For det gjør de.

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

  • Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det få konsekvenser for dem på jobben?
  • En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan håndterer vi det?
  • Er det ok for en lærer å bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier å kommentere på bloggen til pårørende i psykiatrien?
  • Hvordan forholder henvendelser vi får i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vår aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.


14 Kommentarer

Bedrifter og sosiale medier: Klar, ferdig, gå! Eller?

Skrevet av den 13. april.

Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

  • Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
  • Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
  • Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.


5 Kommentarer