Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘offentlig sektor’:

Offentlig sektor og sosiale medier i Norden – følg disse!

Skrevet av den 2. desember.

Det er ikke bare i Norge offentlig sektor jobber med å finne ut hvordan sosiale medier kan brukes for bedre innbyggertjenester og demokrati. Den samme prosessen foregår i våre nordiske naboland.

Johann Baptist Homann 1663-1724

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen dyp innsikt i prosesser i Sverige og Danmark. Men jeg prøver å holde meg en smule oppdatert. Dessuten har jeg fått hjelp fra vår svenske kollega Hans Kullin til å orientere meg litt i terrenget hos söta bror.

Så her er noen blogger, sider og tvitrere du kan holde et øye på hvis du er interessert i Norden og offentlig sektor og sosiale medier og sånt:

Sverige

OPPDATERT: Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg glemte dette: Følg for all del Kommunchef-bloggen og Kommunchef på Twitter for betraktninger fra Katrineholms kommun.

Danmark

Norden forøvrig

Jeg skulle så gjerne hatt bedre oversikt over hva som gjøres i sosiale medier fra forvaltningssiden i Finland og på Island. Men jeg er så innmari dårlig til å lese begge språkene!

I Finland er det levert en rapport om e-tjenester og e-demokrati. Dessuten er det finske politiet svært aktive på Facebook.

På Island er helt vanlige folk utvalgt til å skrive den nye grunnloven. Om det betyr omfattende møtevirksomhet eller omfattende bruk av sosiale medier, vet jeg foreløpig ikke. Særlig mye mer om sosiale medier på sagaøya finner jeg heller ikke.

Men kanskje noen av leserne har bedre oversikt? Kan dere hjelpe meg med flere gode kilder på nordisk bruk av sosiale medier?


7 Kommentarer

Det som mangler i “Veileder i sosiale medier for forvaltningen”

Skrevet av den 22. november.

For et par uker siden lanserte Difi den offentlige “Veileder i sosiale medier for forvaltningen” i et frokostmøte pÃ¥ Litteraturhuset i Oslo. NÃ¥ har jeg omsider tid til Ã¥ reflektere litt rundt den ogsÃ¥.

Faksimile av veilederen

Faksimile av veilederen

Først og fremst: Jeg er veldig glad for at Difi lager dette hjelpedokumentet. At jeg mener at det offentlige bør være til stede i sosiale medier, kommer neppe som noen overraskelse for den som har fulgt Sermo-bloggen en stund. Som borger bryr jeg meg om å ha en stat som kommuniserer med meg på mine premisser.

Viktig hjelp

Derfor er veilederen viktig og riktig; den bygger trygghet rundt det å tørre å være til stede på plattformer der brukerne, ikke etaten, har kontrollen. Veilederen er god fordi den formidler en positiv grunnholdning til de sosiale mediene og gir eksempler på kommuner, fylker, statlige organer og departementer som tør og prøver.

Den gir refleksjonsgrunnlag for noe mange synes er vanskelig, for eksempel det noe diffuse skillet mellom privatliv og offentlig sfære på nettet. Personvern og informasjonssikkerhet problematiseres. Arkivlov og offentlighetslov berøres. De vanskelige lovmessige spørsmålene behandles. Og det oppmuntres til å gi dem som skal kommunisere i sosiale medier relativt frie tøyler.

Så jeg gjentar meg selv, bare i tilfelle noen ikke hørte det i sted: Jeg liker at denne veilederen finnes. Og jeg mener det er veldig mye bra i den.

To viktige mangler

Men det er to (for meg) ganske åpenbare mangler ved veilederen. Og jeg håper Difi eller annen passende etat føler seg kallet og kommer på banen for å rette på det:

1) Behovet for å være profesjonell

Veilederen er lagt opp for å ikke skremme noen etater fra å prøve seg i sosiale medier. Og det er kanskje lurt. Dessverre er jeg redd staten gjør seg selv en bjørnetjeneste når Difi anbefaler å prøve og feile seg fram heller enn å vente til etaten har en klar strategi.

Hvorfor? Fordi befolkningen nå begynner å være så vant til å bli kommunisert med gjennom sosiale medier at toleransen for dårlig gjennomføring er vesentlig lavere enn for et år siden. Halve Twitter-Norge sitter klare til å peke nese til dem som driter seg ut. Det holder ikke bare å være i sosiale medier, man må mestre tilværelsen også.

MisforstÃ¥ meg rett: Jeg tror ikke en offentlig aktør mÃ¥ være 100% fullbefaren før man oppretter en side pÃ¥ Facebook, en blogg, en Twitter-konto eller hva det nÃ¥ mÃ¥tte være. Men et minstekrav bør være at man kjenner sjangerkonvensjonene i den aktuelle kanalen. I tillegg er det greit med en plan for hvordan man redigerer sin arena, hvem som betjener den – og ikke minst: Hvordan man fyller den med interessant innhold.

2) Ã… bli valgt av publikum

Spørsmålet om innhold leder an til det jeg mener er den andre store mangelen ved veilederen: Den jobber så hardt med å avdramatisere sosiale medier overfor motvillige byråkrater at den glemmer publikum. Borgerne. Som de altså skal kommunisere med. Staten, det er oss.

Dessverre sitter ikke folk klare med “liker”-knappen og venter pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ lov til kommunisere med Landbruks- og matdepartementet pÃ¥ Facebook. Eller pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ høre hva Finnmark Fylkeskommune har Ã¥ si pÃ¥ Twitter. Hvis vi skal like siden, se YouTube-filmen eller kommunisere pÃ¥ Twitter, mÃ¥ det jo være fordi vi ser en verdi i det. Da holder det ikke med en slags forlenget pressemeldingstjeneste.

Neste skritt i offenlig engasjement i sosiale medier mÃ¥ derfor bli en skole i kunsten Ã¥ engasjere. Ã… henvende seg til borgerne pÃ¥ en mÃ¥te som gjør at de skjønner at det offentlige driver med relevante ting. Slik renovasjonsetaten i Oslo har gjort, for eksempel. Det er neppe sÃ¥  mange som brenner etter Ã¥ “like” renovasjonsetaten. Kildesorteringsprosjektet, derimot, klarer vi osloboere fint Ã¥ se at er relevant og interessant.

Veien videre

SÃ¥ for all del, jeg mener veilederen i sosiale medier for forvaltningen har veldig mye bra for seg. Og det er viktig at den oppmuntrer til bruk av sosiale medier som noe positivt for det offentlige. Jeg er bare redd for at denne “slik lykkes du”-diskusjonen fÃ¥r for liten plass – og at det igjen fører til desillusjonerte offentlige kommunikatører som ikke umiddelbart ser nytteeffekten nÃ¥r de prøver seg i sosiale medier. Kanskje mÃ¥ de rett og slett knekke sprÃ¥k- og engasjementskoden først.

(Disclaimer: Både Landbruks- og matdepartementet og Finnmark Fylkeskommune har brukt meg som rådgiver/kursholder. De er fullstendig klare over hva jeg mener om henvendelsesformen deres i sosiale medier hittil. Derfor tør jeg også bruke dem som eksempel. Og forresten er jeg nevnt som bidragsyter i veilederen fra Difi også, bare så det er klart.)


4 Kommentarer

Kommunen i sosiale medier — det virker!

Skrevet av den 19. oktober.

Sosiale medier i det offentlige kommer for fullt, og hver eneste uke dukker det opp nye kommuner på Twitter og Facebook. Og det er jo fint for dem av oss som liker å nerde om kommunikasjonen i det offentlige.

Men har offentlige etater egentlig noen effekt av å være til stede i sosiale medier?

Lars Gillund, foto: Kongsvinger kommune

— Vi opplever å ha fått mye ut av satsningen vår på mange måter, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund i Kongsvinger kommune.

Hedmarkskommunen er en av kommunene som har fått mye heder for sitt arbeid i sosiale medier. Og det virker, altså. Gillund har vært grei nok til å dele sine erfaringer med meg via e-post, og jeg har fått lov til å gjengi dem på bloggen.

Flere innbyggere

— Aller viktigst:  I ti Ã¥r har Kongsvinger slitt med befolkningsstagnasjon. En av de viktigste Ã¥rsakene til at vi begynte Ã¥ jobbe aktivt med sosiale medier var for Ã¥ snu denne trenden – og det har vi klart. Kongsvinger har fÃ¥tt 100 nye innbyggere fra august 09 til august 10. Minus er snudd til pluss.

Sosiale medier skal selvfølgelig ikke ha æren for dette alene, men Gillund mener kommunens innsats på blogg, Facebook, Twitter og andre tjenester har betalt seg.

— Først og fremst har vi bygget opp en unik merkevare i innbyggerrekutterer Dag Arnesen. Dag har pÃ¥ en utrolig mÃ¥te blitt et referansepunkt for “alle” utflytta Kongsvinger-folk og innbyggere som ønsker vekst og utvikling i Kongsvinger. Selv om de ikke tar kontakt direkte via bloggen Kongsvinger.no tar de kontakt via mail og telefon. Dags posisjon er selvfølgelig ikke bare et resultat av sosiale medier, men sosiale medier var utgangspunktet. Ikke minst er det bloggen som gir satsningen kontinuiteten, skriver Gillund.

Omdømmebygging

Satsningen på innbyggerrekruttering (inkludert et fokus på å beholde eksisterende innbyggere) har også vært med på å bygge opp et bilde av en offensiv kommune hvor det skjer mye!

— Selv om jeg ikke skal påstå det gjelder for alle, opplever vi at folk fra Kongsvinger har gått fra å se ned på skoa sine når de blir spurt hvor de er fra til å se deg rett i øynene.

Dernest er en stor effekt det at vi gjennom sosiale medier når målrettet ut til ulike grupper med informasjon og at vi får spredd informasjon mer effektivt enn tidligere. I en del sammenhenger når vi grupper som vi eller ikke ville nådd, sier kommunikasjonssjefen.

Et eksempel på dette er ungdomssatsingen på Facebook. Ung i Kongsvinger har 740 medlemmer (stadig økende).

— Dette betyr at vi i større grad enn tidligere er med å styrer informasjonsstrømmen ut til befolkningen. Det vil si at vi blir mindre avhengig av hva og hvordan media skriver og hvilke saker de prioriterer, sier kommunikasjonssjefen.

Relasjonsbygging

— Kommunens offensive satsing, blant annet på sosiale medier, gjør at vi også bygger relasjoner til mennesker vi kanskje ikke ville fått kontakt med tidligere, fortsetter Gillund.

— Vår nyeste satsning sammen med forfatteren Levi Henriksen er et eksempel på dette. Han tok kontakt med oss på grunn av at han har sett at vi jobber offensivt og effektivt. Vi utvikler et bloggkonsept hvor vi profilerer hans rockesatsning og han profilerer Kongsvinger.

— I tillegg bidrar satsningen til at vi lærer Ã¥ bruke sosiale medier. Gjennom Ã¥ bruke sosiale medier fÃ¥r vi kunnskap og erfaring som gjør at vi kan utvikle vÃ¥r bruk av verktøyene pÃ¥ nye og mer hensiktsmessige mÃ¥ter. Et eksempel pÃ¥ dette er at nÃ¥r vi lanserer ny front pÃ¥ vÃ¥r hovedweb i slutten av oktober, gjør vi det med “spør oss”-knapper pÃ¥ Facebook og Twitter. Vi har hittil opplevd at at vi har hatt for mye enveiskommunikajson. Spør-oss-knappene skal i større grad by inn til dialog. Samtidig gjør vi selve facebooksiden mer “personlig” ved at de som er serviceverter fÃ¥r sine profiler pÃ¥, og at de svarer som seg selv (som ansatte i Kongsvinger kommune) nÃ¥r folk lurer pÃ¥ noe.  PÃ¥ denne mÃ¥ten hÃ¥per vi Ã¥ øke dialogen, avslutter Gillund.


2 Kommentarer

Følg et departement — hvor er offentlig sektor på Twitter?

Skrevet av den 18. oktober.

Jeg rydder litt i listene mine over offentlig sektor på sosiale medier. Og kanskje har noen andre også behov for litt oversikt? Kanskje har jeg gått glipp av noe? Oversikten er noe inspirert av Alf Tore Meling/Kuttismes bloggpost om ministre og departementer på Twitter.

I første omgang lager jeg en oversikt over departementene på Twitter. De departementene som er der med en offisiell tilstedeværelse, altså. Dessuten har jeg med en del kommunikasjonsfolk i departementene. Her vil jeg forresten gjerne ha tips om flere, jeg tror absolutt ikke jeg har oversikt over alle.

Listen er laget ved å kombinere oversikten over ulike departementer og pressekontakter  på Regjeringen.no med søk på Twitter, i Google og Tvitre.no. Hvem som blir inkludert og ekskludert av kommunikasjonsrådgiverne og pressekontaktene er sikkert litt tilfeldig, men jeg har prøvd å ta med dem jeg vet med sikkerhet at er i departementet, og som ikke presiserer at de tvitrer rent privat i profilen sin.

Drømmen er å kunne gå gjennom hvilke departementer som er på Facebook, blogg, Flickr og YouTube i tillegg. Etterhvert. Når jeg får tid, skal jeg gå videre på kommuner, fylker og andre offentlige etater. Åh, og kanskje komme med en anmeldelse av twitteraktiviteten til disse nedenunder. Men først: lista.

Og for enkelhets skyld: Hvis du vil følge alle sammen med ett klikk, har jeg laget en Twitter-liste. Velbekomme.


2 Kommentarer

Svenskenes datatilsyn gir råd om Facebook

Skrevet av den 7. september.

Offentlig sektor er på full fart inn i sosiale medier. I forrige uke dukket Oslo kommune opp med betablogg, og kommunen er bare en av mange etater og instanser som nå utforsker om kommunikasjonen kan bli bedre med dialogbaserte verktøy.

Stoppskilt

Foto: James Emery på Flickr/CC-BY-2.0

Difis veileder for bruk av sosiale medier i forvaltningen er en indikasjon på at mange i offentlig sektor er usikre på sosiale medier og føler at de trenger hjelp. I dag har den svenske Datainspektionen lansert et nytt hjelpedokument: Personvern på Facebook.

Rydder opp i misforståelser

I veilederen går Datainspektionen gjennom de viktigste fallgruvene:

  • Hvilke regler som er satt i landets personopplysningslov
  • Hvem er ansvarlig for personopplysninger som blir publisert pÃ¥ Facebook, blogger og Twitter?
  • Hvilke personopplysninger har vi og har vi ikke lov til Ã¥ publisere?
  • Hvordan organisasjonen plikter Ã¥ informere om personvern i sosiale medier.

Jeg tror Datainspektionen er inne på noe riktig og viktig her. Personvern og det å ta vare på sensitive opplysninger er vanskelige greier. Offentlig sektor kommuniserer med brukerne på områder som er særlig utsatt hva angår personopplysninger, for eksempel barnehage/skole, eldreomsorg, barnevern, helse og psykiatri. Samtidig vil det å åpne opp for kommunikasjon med brukene på Facebook, det mest brukte sosiale mediet, kunne være et skritt på veien for å oppfylle kravet om åpenhet og inkludering av brukerne i statens kommunikasjonspolitikk.

Datatilsynet er viktig

Det norske Datatilsynet gjør en viktig jobb for å gjøre nordmenn mer bevisste på personvernet sitt. Slettmeg.no er en viktig tjeneste for den enkelte bruker som opplever at personopplysninger, bilder eller informasjon havner på uønskede steder på Internett.

Noen tilsvarende veiledning til offentlig sektor i arbeidet med sosiale medier, klarer jeg imidlertid ikke å finne på nettsidene til Datatilsynet. Nå tar jeg høyde for at siden for kommune, fylke og stat kanskje ikke er oppdatert eller hundre prosent enkle å finne fram på. Kanskje er dette også tema på ulike kurs tilsynet tilbyr det offentlige. Eller kanskje er jeg skikkelig dårlig til å leite på nett.

Norge bør komme etter

Men en slik veileder fra Datatilsynet til offentlige etater som begir seg ut i sosiale medier, tror jeg ville være et godt verktøy. For det første kan det gjøre personvernansvarlige og IT-sjefer med medgjørlige for kommunikasjonsavdelingene, som dermed kan oppfylle intensjonen i kommunikasjonspolitikken. I tillegg kan det sikre at sensitive opplysninger ikke havner pÃ¥ gale hender – noe det offentlige selvsagt ønsker Ã¥ unngÃ¥. Og det kan gjøre kommunikatører modige nok til Ã¥ kaste seg ut i det uten Ã¥ være for redde for Ã¥ gjøre feil.

Jeg heier på svenskene og håper norske datatilsynskolleger hiver seg rundt og koker sammen noe liknende!

(Men fortsatt er det meg en gåte hvorfor Datainspektionen tilsynelatende bare har gjort hjelpedokumentet tilgjengelig i PDF-format. Jaja, noe må vi jo ha å klage på!)

(Foto: James Emery på Flickr/CC-BY-2.0)

3 Kommentarer

Oslo kommune i beta – velkommen!

Skrevet av den 1. september.

Gruppen av norske kommuner som aktivt tar i bruk sosiale medier, blir lenger og lenger. Siste kommune ut er Oslo, som nå i månedsskiftet lanserer bloggen Oslo Beta. De har også kommet på Twitter.

Dermed føyer Oslo seg fint inn i rekken av kommuner som åpner opp for innspill og forteller om hvordan de har lyst til å bruke sosiale medier. Fra før er vi store fans av blant andre Bærum Beta, BetaTrondheim, Kongsvinger kommunes blogg og Utsira kommunes betablogg. Det er veldig moro å følge med på hvordan store og små kommuner håndterer nye former for kommunikasjon og dialog med innbyggerne. Dette henger også fint sammen med veilederen for sosiale medier i det offentlige Difi lanserte i forrige uke, den blogget jeg om da.

For oss som interesserer oss spesielt for offentlig kommunikasjon, skal det bli gøy å følge med mens Oslo jobber med strategien sin. Foreløpig virker Oslo Beta å være i startgropa, og jeg håper de fortsetter å utvikle profilen sin. Umiddelbart savner jeg blant annet muligheten til å abonnere via RSS (jeg fikk det til, da, WordPress-blogger har en tendens til å følge samme mal for dette, så du finner nyhetsstrømmen på http://oslobeta.wordpress.com/feed), men det er positivt med gode delingsmuligheter på de enkelte innleggene.

Velkommen skal Oslo være! Er det andre kommuner som blogger jeg burde følge med på? Tar gjerne imot tips og lenker!


2 Kommentarer

Sosiale medier-skolen for lærere, del 2: Facebook

Skrevet av den 31. august.

Jeg fortsetter innføringen i sosiale medier jeg startet pÃ¥ i forrige uke. For den første bloggposten, les “Sosiale medier-skolen for lærere, del 1“. Tema denne gangen er Facebook, som fortjener sin helt egen bloggpost. Dette er utelukkende tenkt som en innføring i Facebook for den komplette novise – som det fortsatt finnes en del av. Og velkommen skal de være i fellesskapet!

Hva er Facebook?

Det virker nesten rart Ã¥ definere Facebook i dag, ettersom 2,3 millioner nordmenn er registrert som brukere. Likevel: Facebook er verdens største nettsamfunn. I juli i Ã¥r passerte de 500 millioner brukere over hele verden. Nøyaktig hvordan det virker, kommer jeg tilbake til – først litt om undervisning og Facebook.

Hvordan bruke Facebook på skolen?

Kan det være en idé å bruke Facebook i undervisningen? Javisst. Liv Marie Schou underviser i norsk på St. Hallvard videregående skole i Lier. I denne kronikken i Aftenposten forteller hun om hvordan hun fant på å bruke Facebook for å få elevene til å skrive sidemål.

Hvorfor er Facebook smart? Fordi elevene bruker det, hele tida. En gjennomsnittlig norsk Facebook-bruker tilbringer 30 minutter på nettstedet daglig. Som et enkelt Google-søk avslører, finnes det nok av skoler som alltid eller i perioder har stengt tilgangen til Facebook for elevene. I tillegg er det mange lærere som bruker mye energi på å få klassen til å konsentrere seg om undervisningen mens de sniker seg til å bruke Facebook når læreren ikke ser.

Så hvis man i stedet kan kombinere denne ekstreme viljen til å uttrykke seg på Facebook med undervisning, sparer man frustrasjon for lærere og effektiviserer kanskje også undervisningen. Hvis man er bittelitt kreativ, da.

Hvordan virker Facebook?

Facebook består av tre ulike bestanddeler eller sider:

a) Personlig profil, din egen brukerside.

Skjermdump fra min FB-profil

Her kan du legge inn informasjon om deg selv, utdanning, bilder, videoer og oppdateringer pÃ¥ “status”. Andre venner kan skrive pÃ¥ “veggen” din, som er en slags oppslagstavle.

Hvor mye du skriver på denne profilen din, er helt opp til deg. Det er her du avgjør hvor mye andre får vite om deg på nettet. Mulighetene er mange, du kan føre opp alt fra utdanning og yrkespraksis (Facebook kan gjerne fungere som nettbasert CV) til morsomme eller inspirerende sitater. Hvis du er nybegynner på Facebook trenger du heller ikke fylle ut alt på en gang; profilen kan oppdateres og forandres så ofte du vil.

Hvis du er Facebook-bruker, vil du vanligvis få opp nyhetsstrømmen din som den viktigste sida. Her ser du oppdateringene på dine venners profiler, fra sider du følger og når venner kommenterer noe hos andre venner av deg. Hvis du har veldig mange venner, blir dette en travel kanal med mange oppdateringer. Har du færre venner, skjer det også mindre. Hvor ofte noe oppdateres her, kommer selvsagt også an på hvor ofte vennene dine oppdaterer Facebook.

Nyhetsstrømmen min

Spill på Facebook har blitt veldig populært. Men noe av det mest irriterende jeg vet, er andre brukere som stadig vekk oppdaterer at de har ledige oppdrag eller har lyst til å gi meg en sau fra spillet sitt. Heldigvis kan nyhetsstrømmen i Facebook oppdateres. Hvis du vil slippe å se en bestemt type oppdateringer eller oppdateringene fra en bestemt bruker (hvis det er noen som irriterer deg, men du ikke vil være så uhøflig at du avfølger vedkommende), kan du holde musa over oppdateringen. Da får du opp en x-knapp i øvre høyre hjørne. Trykk på denne, så får du muligheten til å skjule brukeren.

b) Grupper

Grupper var det første samarbeidsverktøyet Facebook etablerte. I grupper kan hvem som helst samle seg – de som har gÃ¥tt pÃ¥ samme skole en gang i tida, de som tilhører samme forening eller de som ønsker seg Pizza Grandiosa uten paprika.

Mediemållagets gruppe på Facebook

Grupper kan være åpne, dvs. at alle kan melde seg inn, eller de kan være lukkede. Da må du søke om tilgang og en administrator må vurdere om du skal få slippe inn eller ikke. Dermed kan medlemmene kommunisere trygt seg imellom uten at noen andre ser hva som blir sagt.

Hvem som helst kan etablere en gruppe på Facebook. Dermed kan du for eksempel bruke en gruppe til å kommunisere med elevene rundt et bestemt fag eller en bestemt begivenhet, for eksempel en ekskursjon eller studietur. Det kan fungere bedre enn lapper hjem og diskusjoner på skolen fordi alle får tilgang til nøyaktig de samme notatene, og hvis du sender ut påminnelser på Facebook bruker du en arena elevene uansett sjekker sikkert hundre ganger daglig.

Hvis du har en gruppe, kan du sende beskjeder i innboksen til alle medlemmene i gruppa. Da får mottakeren en påminnelse om at det finnes uleste beskjeder hver gang han eller hun logger seg på Facebook, helt til meldingen er lest.

Du kan ogsÃ¥ koble en gruppe til kalenderfunksjonen pÃ¥ Facebook, slik at du kan invitere medlemmene til begivenheter eller arrangementer du stÃ¥r bak eller mener er viktige. Hver bruker mÃ¥ da krysse av om han/hun vil delta eller ikke. Alle som sier “jeg deltar”, fÃ¥r en pÃ¥minnelse i kalenderen sin pÃ¥ Facebook nÃ¥r det nærmer seg.

c) Sider

Den mest profesjonelle markedsførings- og kommunikasjonskanalen til Facebook er “sider”. Dette er arenaen for offisielle budskap fra bekreftede avsendere – nÃ¥r du lager en side, mÃ¥ du bekrefte at du har lov til Ã¥ opptre som representant for merkevaren eller aktøren du oppretter den for.

Facebook-sida til Bjørnegård Ungdomsskole

NÃ¥r en side er etablert, kan andre gÃ¥ inn og “like” siden. Du kan for eksempel like BjørnegÃ¥rd Ungdomsskole eller TV-serien Big Bang Theory. Hvem som helst kan se innholdet pÃ¥ siden, sÃ¥ det er ikke mulig Ã¥ lage en lukket side for hemmelig kommunikasjon.

PÃ¥ en side kan du publisere informasjon, og de som “liker” siden kan kommentere innleggene som kommer der. Hvis skolen din har informasjon om arrangementer, hvis faget ditt kan driftes Ã¥pent (jf. norsksida til St. Hallvard videregÃ¥ende) og dere ikke har noe imot innblanding utenfra, kan dette være en fornuftig arena.

Fordelen med å drifte en side, er at alle oppdateringer du legger ut, dukker opp i nyhetsstrømmen til hver enkelt tilhenger av siden. Sjansen for at de ser den og velger å interagere med deg, er derfor stor.


Ingen Kommentarer

Staten anbefaler sosiale medier til offentlig sektor

Skrevet av den 24. august.

Difi lanserte i dag sin veileder for bruk av sosiale medier i forvaltningen. Dette er ikke et dokument som forteller de ulike enhetene innen byråkratiet hvordan de skal ta i bruk sosiale medier, men en anbefaling om at de bør se på mulighetene som finnes i nettsamtalen.

Skjermdump fra www.difi.no/sosiale-medier

Veilederen er nå i beta, det vil si at du og jeg kan komme med tilbakemeldinger fram til 23. september. Den endelige versjonen kommer dermed rundt 1. oktober i år. Jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese, tenke og kommentere. Dette er et spørsmål om hvordan staten best kan kommunisere på en moderne måte for å skape et best mulig samfunn for deg og meg. Dessuten er det gledelig med tanke på statens kommunikasjonspolitikk at Difi faktisk ber om innspill fra publikum.

Før jeg kommenterer innholdet i veilederen, bør jeg gjøre oppmerksom på at jeg har vært involvert i Difis forarbeid til veilederen, og dermed neppe kan sies å være aldeles objektiv. Sermo-bloggen er også på listen over anbefalte lenker fra Difis side. Dessuten har jeg bare fått tatt en kjapp kikk på veilederen, så det kan tenkes at det kommer flere tanker fra meg når jeg har fått fordøyd innholdet litt.

Dette liker jeg ved veilederen:

  • Den gir en klar anbefaling om at sosiale medier er noe en offentlig etat bør vurdere Ã¥ bruke.
  • Veilederen gir en innføring i hva sosiale medier er. Dette kan hjelpe etater og ledere som er i tvil om de tør Ã¥ prøve. Ã… bygge trygghet rundt nye kommunikasjonskanaler er viktig.
  • Den er positiv og gir en innføring i hva de ulike kanalene kan brukes til.
  • Difi anbefaler alle virksomheter Ã¥ tenke gjennom mulige fallgruver og vurdere om man trenger interne retningslinjer for sosiale medier. I tillegg forteller den hvilke elementer en policy eventuelt bør inneholde.
  • Etatene anbefales ikke Ã¥ legge seg helt i brukernes hender, men Ã¥ styre forventninger og gi klar beskjed om hvor tilgjengelig virksomheten klarer Ã¥ være. Erfaring antyder at mange i offentlig sektor er livredde for Ã¥ pÃ¥ta seg for mye arbeid og for Ã¥ være nødt til Ã¥ være tilgjengelig hele tiden. Derfor tør de heller ikke begynne Ã¥ bruke sosiale medier. SÃ¥ redd trenger man faktisk ikke Ã¥ være.
  • Den behandler relevante spørsmÃ¥l knyttet til offentlighet og arkivlovgivning.

Her ser jeg forbedringspotensial

  • Veilederen bør inneholde en klar anbefaling om Ã¥ ta i bruk lytteverktøy for Ã¥ orientere seg i samtalen pÃ¥ nettet. Det stÃ¥r at saksbehandlere, utredere og kommunikatører kan ha nytte av nettsamtalen, men hovedvekten er pÃ¥ Ã¥ spre informasjon til befolkningen. Det er vel sÃ¥ viktig for offentlig sektor Ã¥ bruke nettet for Ã¥ gjøre seg kjent med hva som skrives og menes fra før. Jeg liker mantraet “klar melding inn” – det lærte jeg av Trond Viggo da han var barneombud i oppveksten.
  • Difi gir fÃ¥ rÃ¥d om hvordan det man finner ut og erfarer gjennom sosiale medier kan blandes inn i byrÃ¥kratiets daglige arbeid. Jeg tror det er viktig Ã¥ se pÃ¥ sosiale medier som en ressurs for byrÃ¥kratiet, ikke som enda en kanal Ã¥ kommunisere i. Kollega Thomas har skrevet om hvordan vi tenker at utredningsarbeid kan gjøres bedre med sosiale medier, og det finnes sikkert andre gode ideer der ute.

Men viktigst: Gratulerer til Difi med god prosess så langt. Måtte innspillene bli mange og gjennomtenkte!


5 Kommentarer