Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘media’:

En utenriksminister, en dagligvarekjede og GCI Communique

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 20. mars.

Vi i GCI Communique er ofte skeptiske til målinger og kåringer, men når vi selv kommer på en finfin tredjeplass på listen over Nordens mest populære WordPress-blogger, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å hvertfall videreformidle dette. Og vi er i godt selskap. Listen til svenske WordPress Magazine toppes av den svenske utenriksministeren Carl Bildt, og følges deretter av dagligvarekjeden Konsum. Norske Ars Ethica tar plassen bak oss, og dermed kan vi slå oss på brystet og si vi er Norges mest populære WordPress-blogg.

Her er listen til WordPress Magazine:

  1. Alla Dessa Dagar – En Utrikesministers Vardag Och Verklighet
  2. Konsum – Historier frÃ¥n en närbutik
  3. GCI Communiques blogg – Ny PR i en ny verden
  4. Ars Ethica – tanker om etikk, religion og vitenskap
  5. the real mymlan – mymlan försöker fortfarande förstå…

NÃ¥r skrytet nÃ¥ er unnagjort er det pÃ¥ sin plass med noen “disclaimere”. WordPress Magazine sier lite eller ingenting om hvordan, nÃ¥r eller pÃ¥ hvilket grunnlag listen er satt opp, og det skulle vi gjerne visst. Ja, vi har hatt bra bruk de siste ukene, spesielt etter vÃ¥rt siste innlegg mandag før pÃ¥ske, med mer enn 1.600 treff pÃ¥ en dag, og har WordPress Magazine gjort sin mÃ¥ling denne dagen, har vi hatt flaks.

Uansett er vi stolte over å være på listen, og ønsker herved både Carl Bildt, de ansatte i Konsum og resten av bloggosfæren en riktig god påske.

Tagger: , , , , , ,
1 Kommentar

Når en bloggkommentar gjør deg kvalm

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 17. mars.

Å opprette en blogg, enten det er som bedrift eller privatperson, betyr at du også kan åpne for kommentarer til det du skriver. Veien til dialog og diskusjon er kort, og det er nettopp dette som skiller nye medier fra gammel, tradisjonell massekommunikasjon, og som i våre øyne verdiøker en blogg.

Men hva gjør man nÃ¥r det kommer kommentarer som er upassende, krenkende, provoserende eller kvalmende? Det var nettopp det som skjedde med vÃ¥r egen blogg lørdag morgen, i en kommentar til Nina Kersten Nilsens sak “Hjelp! Barnet mitt er pÃ¥ nett”. Kommentaren fra “j b”, skrevet ved halv to-tiden pÃ¥ natten, gjorde at jeg satte morgenkaffen i halsen. Min første tanke var “din syke, syke jævel” og jeg var kun noen nanosekunder fra Ã¥ slette hele det lange innlegget. Det “j b” har utsatt sin datter for kan neppe karakteriseres som noe annet enn et overgrep, og jeg tviler pÃ¥ om noen vil si at det er et eksempel til etterfølgelse.

Men sÃ¥ var det dette med sensur og Ã¥penhet da. Vi har tidligere stilt spørsmÃ¥l om innhold pÃ¥ nett bør sensureres og ytringsfriheten er noe som er svært viktig. Jeg tror ikke det “j b” skriver er direkte lovstridig, selv om nok mange vi si at det er forkastelig.

Nettopp derfor har vi valgt Ã¥ la kommentaren stÃ¥ inntil videre, i det minste til det kommer store protester. NÃ¥ kan det selvfølgelig argumenteres med at kommentaren til “j b” (hvorfor signerte du forresten ikke med fullt navn?) er helt utenfor det denne bloggen handler om, nemlig kommunikasjon og PR, men pÃ¥ den annen side handler PR og kommunikasjon om nettopp det Ã¥ ha forskjellige standpunkter og Ã¥ delta i en debatt.

Dette er et tema som garantert vil skape debatt også i fremtiden. Når skal en slette en kommentar? Hvor mye skal egentlig til? Er det nok at en kommentar er krenkende eller må innholdet være lovstridig for at det skal kunne slettes?

Tagger: , , , , , , , ,
16 Kommentarer

B2B og B2C er døde – lenge leve P2P!

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 25. februar.
I løpet av de siste ukene har jeg hatt flere diskusjoner med kolleger, både her i Norge og i resten av verden, om hvordan såkalte B2B-selskaper, altså selskaper som selger varer eller tjenester til andre selskaper, bør oppføre seg i den digitale sfæren. Blant annet min kollega Brian Woodward ved vårt søsterselskap GCI Mannov i København har skrevet om dette på sin blogg, (Un)spun.dk. Felles for alle er at det er en oppfatning om at B2B-selskaper er nølende i forhold til å implementere tiltak og strategier for å komme i nærmere kontakt med sine kunder.
Jeg tror det egentlig er pÃ¥ tide Ã¥ ta et skritt tilbake og revurdere uttrykket B2B (og B2C for den saks skyld). For er vi egentlig i en tid der et selskap selger eller kjøper en vare? Med internett og sosiale medier øker muligheten for mer direkte kontakt med personene i et selskap, enten du selger eller kjøper en vare. Og nÃ¥r personer snakker med personer, som de jo gjør, skal og bør sosiale og digitale medier være langt fremme i bevisstheten til en kommunikasjonsdirektør eller rÃ¥dgiver. Jeg vil derfor gÃ¥ sÃ¥ langt som Ã¥ si at B2B og B2C er døde uttrykk – P2P, “peer to peer” eller kommunikasjon mellom personer, har derimot kommet for Ã¥ bli, noe som Ã¥pner for en rekke nye kommunikasjonsmuligheter.
I GCI Communique jobber vi allerede med flere norske selskaper som er i ferd med å ta spranget ut i den digitale verden, og et par av dem ville antagligvis definert seg selv som B2B-selskaper. Dette er prosjekter vi ikke kan si så mye om, bortsett fra at de når målgrupper på en helt ny og direkte måte. Dette er selskaper som allerede er ute av startblokkene og jeg er overbevist om at de blir trendsettere innen kommunikasjon de neste årene.
For oss som jobber med digitale medier er dette spennende tider, og vi ser at stadig flere næringslivsledere for opp øynene for de mulighetene internett og direkte kommunikasjon gir. Dette er noe jeg og mine kolleger mer enn gjerne diskuterer. Hvem har løst koden for selskapskommunikasjon allerede? Hva er de virkelig gode eksemplene? Og hvem har det største potensialet?
Tagger: , , , , , , ,
Ingen Kommentarer

Nettverk til besvær

Skrevet av
Marius Eriksen
den 14. februar.

De er pÃ¥ forsiden av alle landets aviser, hver halvtime pÃ¥ TV og i radio med direktesendt pressekonferanse pÃ¥ 45 minutter fra regjeringskvartalet – i beste sendetid, kontinuerlig dekning i alle nettaviser, og 4583 blogginnlegg og nettdiskusjoner sÃ¥ langt i dag. Alt pÃ¥ grunn av et kjennskap, et nettverk! Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby har fÃ¥tt føle at det nettverket de har bygget opp over 20 Ã¥r, slÃ¥r tilbake med full kraft.

Det at norske medier setter likhetstegn mellom inhabilitet og nettverk er vel å dra det litt langt. I vår travle informasjonsalder er nettverkene limet som holder relasjonene sammen over tid og som igjen skal sikre at du over tid har større sjanse for å få f.eks jobben som barneombud.

I følge Wikipedia uttrykker nettverksbygging at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. I dette tilfellet har deltagerne klart å dra nytte av sitt nettverk, vel og bra det, men dessverre glemte de å være åpne om det i prosessen.

Som Andreas Andersen skriver i sine mediefunderinger: “Dagens it har en sak om at kvinner er like dyktige som menn til Ã¥ bygge nettverk… Samme dag kjører bÃ¥de VG og Dagbladet forside og multisideoppslag om statsrÃ¥d Manuela Ramin Osmundsens nettverksbygging… Temmelig ironisk timing!” Mildt sagt. Kanskje er det sÃ¥nn at menn snakker og skryter av det, mens kvinner holder det for selv, og dermed smeller det mer nÃ¥r det først kommer frem fra kvinner?

Noe Clintonsk over det
Litt omformulert, men med samme budskap: “I did not have a relationship with that woman!” Noe kjent her? En ting vi lærte oss den 26 januar 1998 er Ã¥ snakke sant og si det som det er med en gang. Det er i grunn hele problemet i saken. Ã…penhet er en av grunnstenene i dagens nettverksbygging som foregÃ¥r i alle samfunnslag og særlig pÃ¥ nett gjennom sosiale fora.

Osmundsen på Facebook
Jeg kan ikke la være Ã¥ tenke pÃ¥ hvor inhabil hun hadde vært hvis hun hadde vært pÃ¥ Facebook. Tenk deg om hun hadde hatt 1.000 venner der? Hun ville vært død pÃ¥ jobbmarkedet i all fremtid. Heldigvis for henne er det kun en liten gruppe som heter “Vi som støtter Manuela Ramina Osmundsen” med svimlende to (2) medlemmer. Tenk om hun i tillegg var sÃ¥ freidig Ã¥ ha flere enn ett (1) bekjentskap i LinkedIn? Kanskje har hun gjemt seg i de lukkede nettverkene som for eksempel Underskog? Nei, heldigvis for henne var hun fraværende der ogsÃ¥. NÃ¥ vet jeg det, hun har selvfølgelig et hemmelig alias. Kanskje secretary007 eller myministry…

VG – en hær mot individet
Jeg kunne for et par Ã¥r siden lese i VG hvordan man bygger nettverk. Med overskriften “Enkelt pÃ¥ nettet: Bygg nettverk, fÃ¥ ny jobb“. BÃ¥de Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby har tydeligvis lest denne artikkel, fulgt rÃ¥dene og er gode eksempler pÃ¥ at det virker. Jeg er ikke like sikker pÃ¥ at de er trofaste VG-lesere lenger.

Nettverksbygging er mer sentralt enn noen gang, både med hensyn til tilgang på kunnskap og som kanaler til å få seg nye jobber i fremtiden. Pass bare på å gjøre det synlig for allmenheten.

Tagger: , , , , , , , ,
4 Kommentarer

Trenger vi internettsensur?

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 30. januar.

De siste dagene har vi sett en voldsom debatt i media om hvem som har ansvaret for innhold i kommentarer på nettavisene. Dette kommer i kjølvannet av at rykter om tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye ble lagt ut på debattforumet til Fædrelandsvennen. Bjørnebye klaget Agderposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter at avisen gjenga innleggene på redaksjonell nettplass, og i går fikk han medhold i utvalget.

Saken bringer en del interessante spørsmål på banen: Er aviser ansvarlige for innhold publisert av lesere på deres nettsider? Burde disse kommentarene sensureres? Burde alt innhold på nett sensureres? Isåfall, hvem skal gjøre det? Og er det teknisk mulig?
For å ta det siste først, sensur av innhold på internett er umulig i dag, så langt jeg kan forstå. Hvis jeg vil spre et rykte, så kan jeg gjøre det. Skulle nettavisene stenge for kommentarer er det nok av andre blogger og diskusjonsfora, både i Norge og i utlandet. Å opprette en ny blogg eller legge ut innhold på Twitter tar heller ikke mer enn noen sekunder.
Personlig mener jeg at enhver form for sensur er skummelt, og et spark mot ytringsfriheten. Bare ordet gir meg assosiasjoner til fortidsgufs fra Sovjetunionens informasjonskontroll og overvåking. En rekke land sensurerer nettsider i dag, men jeg tror ikke dette er land som Norge ønsker å bli satt i samme bås som.Jeg tror løsningen på problemet er enklere enn man tror. Ved å ansvarliggjøre den enkelte kommentaren blir ansvaret tatt vekk fra nettavisene. Anonyme kilder har aldri vært spesielt ansett innen journalistikken, og internasjonalt ser det ut til at flere og flere identifiserer seg med fullt navn når de legger ut innhold. Selv kan jeg ikke huske sist gang jeg kommenterte noe anonymt, og jeg kan som, regel stå for det jeg skriver.

Dette krever selvfølgelig en form for registrering, som kanskje kan være problematisk rent teknisk, men det burde være mulig å for eksempel kreve registrering via mobiltelefon.

Internett er ikke lenger en ren informasjonskanal, men et sted folk gÃ¥r for Ã¥ utveksle meninger. Dermed har alle blitt innholdsprodusenter, og denne trenden tror jeg vanskelig kan stoppes, og det er bra. De tradisjonelle mediene bør ikke ha monopol pÃ¥ informasjon, men “mannen i gata” mÃ¥ ogsÃ¥ ha spilleregler Ã¥ forholde seg til. Ã… ikke spre usanne rykter burde være ren folkeskikk, enten det er pÃ¥ nett eller ansikt til ansikt.

Fremtiden vil vise om vi er voksne nok til Ã¥ ha et Ã¥pent internett der alle kan bidra. Gjennom gode spilleregler og selvjustis vil nettet bli en enda bedre kanal…

Tagger: , , , , ,
2 Kommentarer