Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘markedsføring’:

Gulltaggen-ønskeliste: Kvinnelige foredragsholdere

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 10. mai.

I forbindelse med Gulltaggen var vi en del som lot oss overraske litt over et foredragsprogram kjemisk fritt for kvinnelige innledere. Nå har Westerdals-forskningssjef Nina Grünfeld skrevet en utmerket kommentar om hvor dårlig signaleffekten av et program uten kvinner faktisk er for rekrutteringa til bransjen.

Så i stedet for å henge meg på og si “helt enig med forrige taler” – her er heller en liten inspirasjonsliste til neste års Gulltaggen-programkomite. Dette er kvinner av høyt internasjonalt kaliber vi gjerne hører på en scene nær oss:

danah boyd er en foredragsholder vi gjerne ser på norsk jord.

danah boyd er en foredragsholder vi gjerne ser på norsk jord.

- Charlene Li – forfatter av Groundswell, som er et standardverk om tankegangen i sosiale medier.
- danah boyd – verdenskjent forsker på ungdom og sosiale medier for Harvard og Microsoft. Var åpningstaler på årets SXSW-konferanse, blant annet.
- Marissa Mayer – selveste Fru Google.
- Suw Charman-Anderson – britisk rådgiver i digital kommunikasjon i mange år, med klienter som McKinsey, Edelman og Reuters på kundelista.
- Amber Naslund – spesialist på nettbasert markedsføring, verdenskjent blogger. Jobber til daglig i overvåkingsselskapet Radian 6.
- Amanda Rose – Twestival-gründer som vet det meste om sosiale medier, markedsføring og veldedige formål.
- Beth Kanter – superblogger om frivillige organisasjoner og markedsføring i sosiale medier, forfatter av boka “The Networked Nonprofit” og på Fast Company Magazines liste over de mest innflytelsesrike kvinnene innen teknologiverdenen.
- Connie Reece – grunnlegger av Every Dot Connects og mye brukt taler på internasjonale konferanser.
- Kami Huyse – amerikansk PR-guru og ivrig blogger om nettbasert kommunikasjon.
- Laura Fitton – grunnlegger av Twitter-tjenesten Oneforty.
- Anne Kathrine Petterøe – den norske datajenta som tvang Facebook til å endre brukervilkårene sine i fjor (disclaimer: Ja, vi er venner. Men hun er flink for det).

Jeg er heldigvis ikke den eneste som har irritert meg over mangelen på kvinnelige talere i tekno-sammenheng. Allyson Kapin har skrevet et utmerket innlegg om det samme. Det har også Geoff Livingston gjort. Hele lista til Fast Company Magazine finnes her og kan være til ytterligere inspirasjon. Og det kunne sikkert vært flere europeiske, asiatiske og ikke minst nordiske kvinner på denne lista. Så kom gjerne med flere i kommentarfeltet, jeg oppdaterer lista etterhvert.

Og hvis det er sånn at Gulltaggens problem er en programkomité som også bare består av menn, slik Nina Grünfeld antyder – vi kan sikkert komme på noen flinke kvinnelige kandidater der også. For nettmiljøet i Norge kryr av flinke kvinner. Od@-nettverket og Girl Geek Dinners-sammenslutningen er fine steder å begynne å lete på.

EDIT: SearchDivas har også blogget om dette. De sikter kanskje enda litt høyere enn jeg  i sin ønskeliste for kvinnelige foredragsholdere.

(Foto:http://www.flickr.com/photos/medigirol/ / CC BY 2.0)

Tagger: , , , , ,
9 Kommentarer

Gode råd når IT-sjefen sier nei til sosiale medier

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 19. februar.

Både sist høst og i vår har vi holdt mange kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Det synes vi er kjempegøy! Aller best er det at kursene er stappfulle og vi stadig har satt opp ekstrakurs. Vi ser det som en indikasjon på at mange virksomheter nå er kommet i gang med arbeid i sosiale medier og at de har lyst til å gjøre det ordentlig.

Sier nei til sosiale medier

Men mange kommunikasjonsfolk har møtt én hindring på veien: IT-avdelinga. Både fra offentlig og privat sektor har vi fått høre at IT-sjefen og datafolkene på huset er de som setter foten ned når noen vil begynne å bruke sosiale medier. Vi sier altså på ingen måte at alle IT-avdelinger og datasjefer er slik, bare at mange har møtt denne problematikken.

Noen får ikke tilgang til sider som Facebook og YouTube. Andre får ikke laste ned praktisk programvare, for eksempel TweetDeck. Eller du har ikke tilgang til å bruke andre nettlesere enn Internet Explorer – mange steder fortsatt i den utdaterte IE6-versjonen. Og så videre og så videre.

Begrunnelsene spenner fra “det er risiko for virus” til “det er ikke relevant for jobben vår” og “vi har ikke råd til å kjøre ut ny programvare til alle”.

Hjelp fra en IT-sjef

Heldigvis er ikke alle IT-folk som Espen Eckbos Rino Thue. I Kongsvinger kommune er IT-sjef Audun Wangen en pådriver i kommunens arbeid for å integrere sosiale medier. Kommunen har en bevisst tanke med sin satsing i sosiale medier. De har også kommet ganske langt i arbeidet. Så vi har spurt Audun Wangen om råd til hvordan du får IT-avdelinga med på laget.

Hvorfor bør kommuner være aktive i sosiale medier?

Det blir litt opp til hver enkelt kommune å finne ut hvorfor de skal bruke sosiale medier. Vi satte opp en visjon og noen målsetninger for kommunen og fant ut at sosiale medier passet veldig godt inn i strategien vår. Det er ikke sikkert det gjelder alle kommuner. En ting som er sikkert er i alle fall at det finnes en dialog der ute hvor kommuner (som ikke er i sosiale medier) er fraværende, og sjansene er svært store for at man også får mye kritikk der (og ikke alt er like konstruktivt). Så hvorfor ikke delta i debatten og være med å styre debatten? («the best way to control the conversation is by improving the conversation») Jeg kan skrive under på at det fungerer. Hvorfor ikke få et firma til å kjøre en omdømmeanalyse av bedriften? Da ser man fort hvor skoen trykker.

Hvordan argumenterer vi i forhold til datasikkerhet?

Sikkerhet når det gjelder sosiale nettsteder har jo flere sider ved seg, både i forhold til personvern, lovverk (arkivloven), virus og omdømme. På en annen side sier kommuneloven at kommunen plikter å drive aktiv, utadrettet informasjon og legge til rette for innsyn i forvaltningen, så på mange måter er man allerede eksponert. Jeg vil tro det kan være vanskelig å argumentere godt mot IT-avdelinga i forhold til dette, men man kan jo begynne med å lage en kommunikasjonsstrategi som også kan brukes for sosiale meider, slik Bærum kommune har gjort

Hvilke verktøy bør vi kunne bruke?

Som oftest har IT-avdelingen svært lite med driften av sosiale nettsteder å gjøre, for alle data og verktøy ligger på nett. Alt kjøres som regel via en nettleser, og jeg tror ikke det finnes noen kommuner som ikke tilbyr det for sine ansatte. Kongsvinger bruker noen få ekstra verktøy: Flickr Uploadr, TweetDeck og mobiltelefoner med Twitter-klient, e-post og Facebook. I tillegg har noen i webredaksjonen et videokamera, fotoapparat og programvare for redigering av bilder og video. Det er imidlertid ikke nødvendig for å satse på sosiale medier. Vi bruker forresten terminalserver mye i kommunen, og disse klarer ikke å kjøre Flash. Det vil si at de ansatte ikke får sett filmene vi publiserer på Youtube på jobb, men dette er heller ikke noe problem, ettersom vi gjør dette for publikum og ikke for de ansatte.

Takk for hjelpen til Audun! Vi oppsummerer med noen gode råd sammenstilt etter innspill på kurs.

Gode råd før du møter IT-sjefen

Hvis du som kommunikatør eller markedsfører mener det er viktig og riktig for virksomheten deres å være aktiv i sosiale medier, men frykter møtet med IT-avdelinga, ta med deg disse rådene på veien.

  1. Ha en god begrunnelse for bruken av sosiale medier og en klar strategi for hva dere ønsker å oppnå ved å være til stede.
  2. Sørg for at satsingen er forankret i ledelsen; det som er prioritert der, blir også prioritert nedover i virksomheten.
  3. Gjør alt for å få IT-avdelinga på laget. Gjør dem til en viktig medspiller heller enn potensiell motspiller. Lær av dem og deres eventuelle motforestillinger underveis. Folk blir mye mer hjelpsomme hvis de får påvirke det som skal skje.
  4. Vit hva du trenger av nedlastingstilgang, administratorretigheter på egen maskin, programvare m.v. Har du en liste klar over det du trenger, er det enklere for den som eventuelt skal installere for deg.
Tagger: , , , ,
6 Kommentarer

Take a walk on the wild side

Skrevet av
Christina Agnæss
den 17. februar.

Rosabloggerne.
De unge motebloggerne som deler hverdagens opp- og nedturer i klesskapet inviterer oss inn i kjærestebrudd, designerfunn, shoppingreiser, øyeskygge som ikke sklir og hair extensions. Mange liker å smugtitte på livene deres og plukke opp tips om saker og ting mange unge jenter og gutter bryr seg om. Kall gjerne disse tingene overfladisk, men ikke prøv å overbevis meg om at utseende ikke er en viktig faktor i unge menneskers hverdag. Rosabloggerne har en helt unik påvirkningskraft på sine lesere, da de innehar en blanding av to ulike roller i lesernes hode; de får statusen til et idol ved å være trendy, vakre og populære, men de får også posisjonen som en “venninne/venn”, ettersom de deler bekjennelser, tabber, høydepunkt og nære tanker med leseren. Denne kombinasjonen gjør dem knallsterke som markedsførere, og derfor ønsker stadig flere bedrifter å sponse/betale denne typen bloggere for omtale av sine produkter/tjenester.

Ordentligbloggerne.
Det fines en bloggverden utenfor rosabloggernes solpudderboble.

Her treffer vi de som skriver om samfunnspolitiske utfordringer, politikk, menneskeverd, litteratur og andre ting som ikke direkte påvirkes av en dårlig hårdag der extensionsene har floket seg.

Disse bloggerne tar avstand fra kommersielle aktører som ønsker å påvirke innholdet i bloggen deres; ytringsfriheten skal ikke ofres, meningene deres kan ikke kjøpes. Her finnes ikke skrivefeil, her er innholdet ekte, rett fra hodet, ofte fra hjertet også. De vet hva de har rett til å uttrykke, og går ikke av veien for å kaste seg inn i enhver debatt der noen med andre interesser enn dem selv prøver å make a point.

Jeg velger å kalle dem ”ordentligbloggerne”.

Behovet for en bloggerguide
Rosabloggerne vet for det meste ikke om disse ordentligbloggenes eksistens engang. Og lar dem derfor være i fred. Ordentligbloggerne fnyser av rosabloggerne og snakker ikke om dem med mindre de gjør noe uordentlig, som å prøve å dele rosabloggkunnskap med andre utenfor rosaboblen. Da er det ikke snakk om å oppmuntre. Og da tenker jeg på nyheten om at VOE skulle forelese på Høgskolen i Lillehammer en dag; ”Hvordan KAN de la en 14åring få si noe til voksne om hvordan en blogger har det?” Jo, fordi flere titalls tusen bryr seg om VOE og lar seg påvirke av det hun sier! Det er nå ordentligbloggerne fnyser og blir enda mer sure enn vanlig, og synes det hele er en skandale. Hvorfor? En av grunnene er påstanden om at disse ungjentene ikke har bredde nok til å uttale seg på vegne av alle bloggere og sosialte medier-interesserte. Dette er helt sant, de kan ikke alt om alle, men de er spesialister på hvordan det er å være stor rosablogger, og denne kunnskapen er verdifull.

Her møter vi likevel på nok et problem.

Unge jenter og gutter med tusenvis av lesere har på den ene siden ufattelig stor påvirkningskraft, men har på den andre siden ingen journalistisk utdannelse eller livserfaring nok til å vite hvordan de skal forholde seg til overtalende sponsorer med dollartegn i øynene.

Bloggplakaten Thomas Moen presenterer er laget med utgangspunkt i rosabloggerne, og ja, den er et førsteutkast, ja, den trenger sårt en omformulering, og nei, den passer seg ikke som overodnet plakat for alle typer blogger. Med kritiske innspill fra skeptiske røster, og velmenende råd fra entusiastene, kan denne bloggplakaten bli en riktig god guide for unge rosabloggere. Men da burde den også hete noe annet. Hva med “Markedsføringsguide for rosablogger”? En slik guide har vi bruk for, slik at:

1: Rosabloggerne skal vite hva de har rett til, og hva de ikke burde gi seg ut på.
2: Leserne skal bli klar over hva som ligger bak produktomtalene.
3: Sponsorer ikke skal kunne utnytte ungjentene til promotering.

Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.

Ordentligbloggerne trenger kanskje ikke denne guiden. Men så kommer spørsmålet: Hva om ordentligbloggerne skulle få Murakamis ”Kafka på stranden” gratis fordi de var på en bokkveld, ville de ikke skrevet om den dersom de likte boken? Hva om de fikk billetter til en spennende debatt på Litteraturhuset – ville de unngått å nevne at de var der?

Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.

Sett deg ned og les rosabloggene, oppdag hvordan tusenvis av unge gutter og jenter lever, hva disse unge skribentene tenker, mange av disse ungdommene er fremtidens ordentligbloggere!

Take a walk on the wild side.

Tagger: , , , , , , , ,
24 Kommentarer

Blogger og markedsføring mot barn

Skrevet av
Thomas Tangen
den 29. januar.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon tar opp en viktig sak når han går til angrep på markedsføring mot barn gjennom blogger. Det er opplagt at mange selskaper ser en mulighet til å nå frem til nye (og gjerne yngre) målgrupper gjennom sosiale medier.

Thon sier på Aftenposten.no:

Når du er 12-13 år er det vanskelig å forstå at en ung blogger som skryter ett produkt opp i skyene i virkeligheten er betalt av leverandøren.

Nå kan vi alltids diskutere om anmeldelser av sminke på bloggen til en fjortenåring er markedsføring mot barn, men hovedsaken er etter vårt syn; hva ønsker du at merkevaren din skal bli forbundet med? Det er helt opplagt at mye av denne kommunikasjonen er helt i grenseland for intensjonene i loven om markedsføring mot barn. Vi vil aldri oppfordre våre kunder eller andre som ønsker våre råd til å tøye grensene i markedsføringsloven. La oss få slippe at denne debatten ender opp i rettssystemet…

Oppdatert: På nrk.no tar Thon til orde for en Vær varsom-plakat for bloggere. Det synes vi kan være en god ide. Eventuelt kan det være en idé å lage en etisk plakat som den som vil kan slutte seg til. En slik frivillig ordning kan Forbrukerombudet godt ta initiativ til sammen med INMA.

Hva sier markedsføringsloven om reklame rettet mot barn?

Kapittel 4. Særlig om beskyttelse av barn

§ 19. Alminnelig bestemmelse

Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.

Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.

§ 20. Urimelig handelspraksis overfor barn

Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.

§ 21. Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn

Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.

Se selv på lovdata.

Sak på Dagbladet.no

Jan Omdahl har som vanlig skrevet klokt om temaet.

Tagger: , , , , , , , , , ,
5 Kommentarer

Kommunikasjonsevolusjon, ikke revolusjon

Skrevet av
Marius Eriksen
den 26. mars.

I Dagens Næringsliv i dag skriver konsernsjef i Creuna Arne Hjeltnes et innlegg om endringene i kommunikasjonslandskapet. Han gir et godt bilde av dagens utfordringer, der selskaper kutter kraftig i reklame- og markedsbudsjettene og skriker etter alternative metoder for å nå målgruppene sine. “Forbrukaren er fri og det er uavgrensa tilgang på alt, heile tida”. Nettopp!  Jeg er enig i alt han skriver, men pirkete som jeg er reagerer jeg på to spesifikke ord — markedsføring og kommunikasjonsrevolusjon. Disse to ordene viser dessverre at det er et stykke å gå, når selv de som er blant de beste i bransjen i bunn og grunn tenker tradisjonelt.

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

evolution

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.

Tagger: , , , , , , , , , , , , ,
4 Kommentarer

Ikke nødvendig med ITunes

Skrevet av
Thomas Tangen
den 17. oktober.

Akkurat som den 30. september, mener jeg fortsatt at platebransjen er håpløst akterutseilt i måten de ser markedet på. Det som fremdeles forbauser meg er at de ikke ser markedsføringsverdien av å gi bort noe gratis slik at potensielle fremtidige lyttere får en musikkinteresse som vil gjøre dem til gode konsumenter senere.

Som Dagbladet skriver i dag har Radiohead lykkes med sin lansering av “In Rainbows”, som du kunne laste ned til den prisen du selv ville betale. Dette har selvfølgelig gitt massiv oppmerksomhet og tre millioner solgte plater. Jeg skjønner godt at platebransjen ikke kan leve av å gi bort alle utgivelsene, men det må være lov å kreve at godt betalte markedsføringsfolk kan markedsføring og produktutvikling.

Tagger: , , , , , ,
1 Kommentar