Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘Kongsvinger’:

Kommunen i sosiale medier — det virker!

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 19. oktober.

Sosiale medier i det offentlige kommer for fullt, og hver eneste uke dukker det opp nye kommuner på Twitter og Facebook. Og det er jo fint for dem av oss som liker å nerde om kommunikasjonen i det offentlige.

Men har offentlige etater egentlig noen effekt av å være til stede i sosiale medier?

Lars Gillund, foto: Kongsvinger kommune

— Vi opplever å ha fått mye ut av satsningen vår på mange måter, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund i Kongsvinger kommune.

Hedmarkskommunen er en av kommunene som har fått mye heder for sitt arbeid i sosiale medier. Og det virker, altså. Gillund har vært grei nok til å dele sine erfaringer med meg via e-post, og jeg har fått lov til å gjengi dem på bloggen.

Flere innbyggere

— Aller viktigst:  I ti Ã¥r har Kongsvinger slitt med befolkningsstagnasjon. En av de viktigste Ã¥rsakene til at vi begynte Ã¥ jobbe aktivt med sosiale medier var for Ã¥ snu denne trenden – og det har vi klart. Kongsvinger har fÃ¥tt 100 nye innbyggere fra august 09 til august 10. Minus er snudd til pluss.

Sosiale medier skal selvfølgelig ikke ha æren for dette alene, men Gillund mener kommunens innsats på blogg, Facebook, Twitter og andre tjenester har betalt seg.

— Først og fremst har vi bygget opp en unik merkevare i innbyggerrekutterer Dag Arnesen. Dag har pÃ¥ en utrolig mÃ¥te blitt et referansepunkt for “alle” utflytta Kongsvinger-folk og innbyggere som ønsker vekst og utvikling i Kongsvinger. Selv om de ikke tar kontakt direkte via bloggen Kongsvinger.no tar de kontakt via mail og telefon. Dags posisjon er selvfølgelig ikke bare et resultat av sosiale medier, men sosiale medier var utgangspunktet. Ikke minst er det bloggen som gir satsningen kontinuiteten, skriver Gillund.

Omdømmebygging

Satsningen på innbyggerrekruttering (inkludert et fokus på å beholde eksisterende innbyggere) har også vært med på å bygge opp et bilde av en offensiv kommune hvor det skjer mye!

— Selv om jeg ikke skal påstå det gjelder for alle, opplever vi at folk fra Kongsvinger har gått fra å se ned på skoa sine når de blir spurt hvor de er fra til å se deg rett i øynene.

Dernest er en stor effekt det at vi gjennom sosiale medier når målrettet ut til ulike grupper med informasjon og at vi får spredd informasjon mer effektivt enn tidligere. I en del sammenhenger når vi grupper som vi eller ikke ville nådd, sier kommunikasjonssjefen.

Et eksempel på dette er ungdomssatsingen på Facebook. Ung i Kongsvinger har 740 medlemmer (stadig økende).

— Dette betyr at vi i større grad enn tidligere er med å styrer informasjonsstrømmen ut til befolkningen. Det vil si at vi blir mindre avhengig av hva og hvordan media skriver og hvilke saker de prioriterer, sier kommunikasjonssjefen.

Relasjonsbygging

— Kommunens offensive satsing, blant annet på sosiale medier, gjør at vi også bygger relasjoner til mennesker vi kanskje ikke ville fått kontakt med tidligere, fortsetter Gillund.

— Vår nyeste satsning sammen med forfatteren Levi Henriksen er et eksempel på dette. Han tok kontakt med oss på grunn av at han har sett at vi jobber offensivt og effektivt. Vi utvikler et bloggkonsept hvor vi profilerer hans rockesatsning og han profilerer Kongsvinger.

— I tillegg bidrar satsningen til at vi lærer Ã¥ bruke sosiale medier. Gjennom Ã¥ bruke sosiale medier fÃ¥r vi kunnskap og erfaring som gjør at vi kan utvikle vÃ¥r bruk av verktøyene pÃ¥ nye og mer hensiktsmessige mÃ¥ter. Et eksempel pÃ¥ dette er at nÃ¥r vi lanserer ny front pÃ¥ vÃ¥r hovedweb i slutten av oktober, gjør vi det med “spør oss”-knapper pÃ¥ Facebook og Twitter. Vi har hittil opplevd at at vi har hatt for mye enveiskommunikajson. Spør-oss-knappene skal i større grad by inn til dialog. Samtidig gjør vi selve facebooksiden mer “personlig” ved at de som er serviceverter fÃ¥r sine profiler pÃ¥, og at de svarer som seg selv (som ansatte i Kongsvinger kommune) nÃ¥r folk lurer pÃ¥ noe.  PÃ¥ denne mÃ¥ten hÃ¥per vi Ã¥ øke dialogen, avslutter Gillund.

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
2 Kommentarer

Offentlig sektor og policy for sosiale medier – hva må vi tenke på?

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 21. april.

Slik Dataforeningen konstaterte i Kampanje nylig, er det fortsatt få norske virksomheter som har etablert kjøreregler, et veiledningsdokument eller en policy for hvordan man håndterer sosiale medier. Det gjelder både virksomhetens egen aktivitet i sosiale medier, og hvordan bedrifter og aktører forholder seg til at ansatte ytrer seg på nett. For det gjør de.

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

  • Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det fÃ¥ konsekvenser for dem pÃ¥ jobben?
  • En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan hÃ¥ndterer vi det?
  • Er det ok for en lærer Ã¥ bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier Ã¥ kommentere pÃ¥ bloggen til pÃ¥rørende i psykiatrien?
  • Hvordan forholder henvendelser vi fÃ¥r i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vÃ¥r aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.

Tagger: , , , , , , , , , , , , ,
14 Kommentarer

Gode råd når IT-sjefen sier nei til sosiale medier

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 19. februar.

Både sist høst og i vår har vi holdt mange kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Det synes vi er kjempegøy! Aller best er det at kursene er stappfulle og vi stadig har satt opp ekstrakurs. Vi ser det som en indikasjon på at mange virksomheter nå er kommet i gang med arbeid i sosiale medier og at de har lyst til å gjøre det ordentlig.

Sier nei til sosiale medier

Men mange kommunikasjonsfolk har møtt én hindring på veien: IT-avdelinga. Både fra offentlig og privat sektor har vi fått høre at IT-sjefen og datafolkene på huset er de som setter foten ned når noen vil begynne å bruke sosiale medier. Vi sier altså på ingen måte at alle IT-avdelinger og datasjefer er slik, bare at mange har møtt denne problematikken.

Noen f̴r ikke tilgang til sider som Facebook og YouTube. Andre f̴r ikke laste ned praktisk programvare, for eksempel TweetDeck. Eller du har ikke tilgang til ̴ bruke andre nettlesere enn Internet Explorer Рmange steder fortsatt i den utdaterte IE6-versjonen. Og s̴ videre og s̴ videre.

Begrunnelsene spenner fra “det er risiko for virus” til “det er ikke relevant for jobben vÃ¥r” og “vi har ikke rÃ¥d til Ã¥ kjøre ut ny programvare til alle”.

Hjelp fra en IT-sjef

Heldigvis er ikke alle IT-folk som Espen Eckbos Rino Thue. I Kongsvinger kommune er IT-sjef Audun Wangen en pådriver i kommunens arbeid for å integrere sosiale medier. Kommunen har en bevisst tanke med sin satsing i sosiale medier. De har også kommet ganske langt i arbeidet. Så vi har spurt Audun Wangen om råd til hvordan du får IT-avdelinga med på laget.

Hvorfor bør kommuner være aktive i sosiale medier?

Det blir litt opp til hver enkelt kommune å finne ut hvorfor de skal bruke sosiale medier. Vi satte opp en visjon og noen målsetninger for kommunen og fant ut at sosiale medier passet veldig godt inn i strategien vår. Det er ikke sikkert det gjelder alle kommuner. En ting som er sikkert er i alle fall at det finnes en dialog der ute hvor kommuner (som ikke er i sosiale medier) er fraværende, og sjansene er svært store for at man også får mye kritikk der (og ikke alt er like konstruktivt). Så hvorfor ikke delta i debatten og være med å styre debatten? («the best way to control the conversation is by improving the conversation») Jeg kan skrive under på at det fungerer. Hvorfor ikke få et firma til å kjøre en omdømmeanalyse av bedriften? Da ser man fort hvor skoen trykker.

Hvordan argumenterer vi i forhold til datasikkerhet?

Sikkerhet når det gjelder sosiale nettsteder har jo flere sider ved seg, både i forhold til personvern, lovverk (arkivloven), virus og omdømme. På en annen side sier kommuneloven at kommunen plikter å drive aktiv, utadrettet informasjon og legge til rette for innsyn i forvaltningen, så på mange måter er man allerede eksponert. Jeg vil tro det kan være vanskelig å argumentere godt mot IT-avdelinga i forhold til dette, men man kan jo begynne med å lage en kommunikasjonsstrategi som også kan brukes for sosiale meider, slik Bærum kommune har gjort

Hvilke verktøy bør vi kunne bruke?

Som oftest har IT-avdelingen svært lite med driften av sosiale nettsteder å gjøre, for alle data og verktøy ligger på nett. Alt kjøres som regel via en nettleser, og jeg tror ikke det finnes noen kommuner som ikke tilbyr det for sine ansatte. Kongsvinger bruker noen få ekstra verktøy: Flickr Uploadr, TweetDeck og mobiltelefoner med Twitter-klient, e-post og Facebook. I tillegg har noen i webredaksjonen et videokamera, fotoapparat og programvare for redigering av bilder og video. Det er imidlertid ikke nødvendig for å satse på sosiale medier. Vi bruker forresten terminalserver mye i kommunen, og disse klarer ikke å kjøre Flash. Det vil si at de ansatte ikke får sett filmene vi publiserer på Youtube på jobb, men dette er heller ikke noe problem, ettersom vi gjør dette for publikum og ikke for de ansatte.

Takk for hjelpen til Audun! Vi oppsummerer med noen gode råd sammenstilt etter innspill på kurs.

Gode råd før du møter IT-sjefen

Hvis du som kommunikatør eller markedsfører mener det er viktig og riktig for virksomheten deres å være aktiv i sosiale medier, men frykter møtet med IT-avdelinga, ta med deg disse rådene på veien.

  1. Ha en god begrunnelse for bruken av sosiale medier og en klar strategi for hva dere ønsker å oppnå ved å være til stede.
  2. Sørg for at satsingen er forankret i ledelsen; det som er prioritert der, blir også prioritert nedover i virksomheten.
  3. Gjør alt for å få IT-avdelinga på laget. Gjør dem til en viktig medspiller heller enn potensiell motspiller. Lær av dem og deres eventuelle motforestillinger underveis. Folk blir mye mer hjelpsomme hvis de får påvirke det som skal skje.
  4. Vit hva du trenger av nedlastingstilgang, administratorretigheter på egen maskin, programvare m.v. Har du en liste klar over det du trenger, er det enklere for den som eventuelt skal installere for deg.
Tagger: , , , ,
6 Kommentarer