USA står med en historisk stor miljøkatastrofe – BP står med en historisk svær pr-opgave. En langvarig og bekostelig profilering af koncernen som grøn og alternativ eksploderede sammen med boreplatformen i Den Mexicanske Golf. Nu kæmper BP for at slippe for skurkerollen. Det sker ved at vise handlekraft i forhold til olieudslippet og lancere en kæmpemæssig kommunikationsindsats. Men kan det trække opmærksomheden væk fra kritikernes ubehagelige spørgsmål, om det ikke er BP’s grådighed, uansvarlighed og sløsethed, der udløste katastrofen?

Siden 2001 har BP forsøgt at lægge sit olie-image bag sig, repræsenteret af “våbenskjoldet” til venstre. I stedet har man profileret sig med ydmyge små bogstaver, en blomst/sol og sloganet “Beyond Petroleum” (dansk omtrent: “Fremtiden efter olien”). Koncernens kritikere har kaldt det greenwashing, fordi BPs investeringer i for eksempel 2008 for 93 procents vedkommende skete i olie- og gasudvinding og blot 7 procent i vedvarende energikilder.

Tony Hayward – den 52-årige direktør for verdens tredjestørste energiselskab, BP – udtalte til manges overraskelse allerede kort tid efter eksplosionen den 20. april 2010 på olieboreplatformen Deepwater Horizon, at BP vil påtage sig det fulde økonomiske ansvar for oprydningen efter olieudslippet i Den Mexicanske Golf. Og at BP vil dække alle berettigede krav om kompensation for tabt arbejdsfortjeneste fra kystbefolkningen i Florida, Alabama, Louisiana og Mississippi.

Men kan det virkelig passe, at BP uden videre påtager sig denne enorme økonomiske byrde? Det er helt andre toner end dem, der lød fra olieselskabet Exxon i 1989 efter forureningskatastrofen udløst af det forliste tankskib Exxon Valdez. Dengang fulgte årtiers retsligt slagsmål om ansvar og erstatning. Men Tony Haywards udmelding er tegn på, at direktøren ikke kun har sat sin egen karriere, men hele BPs fremtid ind på, at fortidens fejl ikke skal gentage sig.

Tony Haywards linje må dog ikke forveksles med hverken blødsødenhed eller rådvildhed.

Profit med i bagagen til krisen
Tony Hayward har siden sin tiltræden i 2007 kæmpet for at genoprette BP’s image efter en række dødsulykker og miljøsager, som havde givet BP ry for at sætte profit højere end sikkerhed.

Samtidig er BP dog fortsat med i stor stil at drive lobbyvirksomhed imod strammere regulering af oliebranchen. Hverken Haywards ledelsesstil eller den globale klimabølge har således forvandlet energigiganten til en dengse i oliebranchen. Der skal stadig tjenes penge, og det bliver der – i stor stil. I første kvartal af 2010 alene havde BP indtægter for over 73 mia. dollar.

Reklamefilm fra 2005, hvor BP sammenligner sig med medicinen mod en farlig epidemi, med forløsningen efter en lang graviditetsperiode, med sommeren efter vinter. Filmen fletter arketypiske og livsnære temaer sammen med firmaets vision. Sideløbende med denne bløde profilering har firmaet ageret benhårdt i markedet.

En imagekatastrofe af bibelske proportioner
For BP handler det lige nu om overlevelse. Selskabets markedsværdi er allerede faldet med 25-30 procent, svarende til 240 mia. kroner. Og selskabet slås med talrige fejlslagne forsøg på at stoppe udslippet, voldsom vrede i de berørte stater, fordømmelse fra præsident og kongres, muligt sagsanlæg fra BPs egne aktionærer med beskyldning om dårlig ledelse – og konkurrenter som Royal Dutch Shell og Exxon, der kan tænkes at forsøge en fjendtlig overtagelse af BP, hvis selskabet fortsætter med at svækkes.

Men den værste historie for BP er faktisk den fatale eksplosionsbrand på Deepwater Horizon, der kostede 11 ansatte livet og forårsagede, at boreplatformen sank i havet og knækkede borerøret.

For at sikre størst mulig samarbejdsvillighed fra BP har de amerikanske myndigheder meddelt, at en politiundersøgelse af ulykken må vente, til olieudslippet er standset. Men blandt andet tv-programmet 60 Minutes har interviewet en overlevende ingeniør fra boreplatformen. Hans udsagn tyder på, at arbejdsgangen på boreplatformen var præget af stressende deadlines, hastværk, sløseri med sikkerheden og grov pligtforsømmelse – alt sammen i jagten på hurtigere profit. (Se interviewet med Mike Williams i fire dele her, her, her og her).

Hvis oplysningerne i programmet, som delvist støttes af informationer, der er kommet frem i høringer i Kongressen, er sandfærdige, har BP og dets underleverandører Transocean og Halliburton hver især gjort sig skyldige i flere forhold, som tilsammen var fatale for sikkerheden på boreplatformen og derfor endte med at koste 11 mennesker livet og forårsage det enorme olieudslip.

BPs orkestrering af virkeligheden
Når man sammenholder de konsekvenser, Exxon Valdez-udslippet fik for olielovgivningen i 1990, med det globale klima- og miljøfokus og modviljen mod fossile brændstoffer i verden i dag, virker det overvejende sandsynligt, at BPs fremtid globalt vil afhænge direkte af selskabets evne til at demonstrere ansvarlighed og empati i forbindelse med katastrofen.

BPs strategi forekommer at være at flytte fokus fra, hvad der tilsyneladende er foregået på Deepwater Horizon, og hvorvidt BP er gennemsyret af en kultur af grådighed og uansvarlighed – til en nærmest overmenneskelig indsats for at standse olieudslippet og hjælpe kystbefolkningen. Hermed forsøger BP tilsyneladende at opbygge tilstrækkeligt med goodwill til at kunne overleve de retsopgør, der uundgåeligt må følge.

Denne vurdering understøttes af, at CEO Tony Hayward allerede i sit første interview om ulykken – med CNN den 29. april – udtrykte sorg over dødsfaldene, men samtidig gjorde det helt klart, at ansvaret for sikkerheden på Deepwater Horizon lå hos operatøren Transocean.

Tony Hayward, CEO i BP, undlader i det tidlige interview på CNN den 29. april at kommentere, hvad der gik galt på boreplatformen, men henviser i stedet til de undersøgelser, der vil følge. Eksplosionen er BPs ømme punkt, som søges gemt væk under bunker af handlekraft i forhold til udslippet

Det har siden den 20. april været et gennemgående træk i hovedbudskaberne fra BP, som synes at være:

• Ansvar – Vi agter at rydde alt op efter denne ulykke og vil udbetale berettiget kompensation
• Handlekraft – Vi gør alt, hvad vi kan, for at standse olieudslippet og minimere skaderne fra den olie, som driver i land
• Åbenhed – Vi samarbejder med myndighederne i en undersøgelse af, hvad der gik galt på Deepwater Horizon, og hvis der blev begået fejl, skal vi rette op, så de ikke gentager sig i fremtiden
• Fokus – Vi vil pt. ikke spekulere i resultaterne af kommende undersøgelser af eksplosionens årsag og baggrund.

Endnu et eksempel på, at Tony Hayward foretrækker at fokusere på de tekniske løsninger og den store indsats, er nedenstående interview med CNN fra den 7. maj. Læg især mærke til, hvordan Hayward fortæller om samarbejdet med miljøorganisationerne omkring en forsvarlig anvendelse af kemiske oliespredningsmidler, om at BP har frasagt sig lovens løfte om kun at kunne blive holdt skadesansvarlig for 75 mio. dollar ud over oprydningsarbejdet, og om de skadeskontorer, som BP har oprettet langs kysten, og som udbetaler penge til arbejdsløse fiskere.

BP-topchefen vil ikke tale om eksplosion, men om redningsindsats

BP går i mediekrig mod olien
Det er ikke helt misvisende at sammenligne kompleksiteten og omfanget af BPs indsats i Golfen med en militær operation eller et NASA-projekt. Operationen ventes at kunne komme til at koste BP over 12 mia. dollar.

Tony Hayward har flere gange henvist til en “armada” af skibe og et mindre luftvåben af fly og helikoptere, som hjælper de over 20.000 mennesker, som nu er i gang langs hele Golfkysten med operationer til lands, til vands og under havet. Det hele styres fra BPs kommandocentral og koordineres med civile og militære myndigheder og en hær af frivillige. De lokale fiskere, som er blevet arbejdsløse grundet olieforureningen, hyrer BP under ”Vessels of Opportunity”-programmet til at lægge flydespærringer ud eller transportere forsyninger og forsøger dermed at demonstrere, at koncernen tager hånd om lokalbefolkningens problemer.

BP driver også en selvstændig informationsindsats, der er en mellemstor nyhedsorganisation værdig. Størstedelen af indsatsen centreres omkring BPs omfattende krisesite, som indeholder nyheder, presseinformationer, billeder og videomateriale om alt, hvad BP foretager sig.

Indsatsen for at stoppe forureningen er hovedemnet for BPs omfattende krise-site, der både giver opdateret generel information og fungerer som service-skranke for den berørte lokalbefolkning. Bemærk for eksempel i yderste venstre spalte ansøgningsskemaer om skadeserstatning på flere sprog

Her er det interessant at se, hvordan BP næsten dagligt lægger detaljerede briefinger ud i levende billeder og animationer, således at nyhedsorganisationer og almindelige borgere kan følge med i de ofte meget tekniske procedurer, der foregår omkring forseglingen af den løbske oliebrønd. I samarbejde med kystvagten og meteorologiske tjenester opdaterer BP også løbende kort over oliens spredning på havet og indsatsen for at forhindre den i at nå kysterne.

BPs Facebook-side står naturligvis i krisens tegn. Omkring 5.000 personer “synes om” siden, og en opdatering får i gennemsnit 75 kommentarer

Spin kan ikke styre alt
Et eksempel på de historier, som BP utvivlsomt forsøger at distancere sig fra, er nyhedskanalen CBSs tårevædede tv-indslag fra den 22. april med hustruen til en af de 11 savnede oliearbejdere. I indslaget sidder hun med sin advokat ved sin side og taler om, at hendes retarderede søn ikke forstår, hvor hans far er blevet af…

Det er dog ikke den eneste form for historier, der har skadet BP igennem de sidste fem uger. Journalister, som har forsøgt at se omfanget af olieforureningen med egne øjne, er blevet truet med anholdelse af kystvagten med henvisning til at “BP bestemmer reglerne” – en sag der har givet kystvagtens ledelse røde ører. Samtidig har eksperter sat alvorlige spørgsmålstegn ved BPs estimater af, præcist hvor mange millioner liter olie, der flyder ud af den ødelagte brønd. På CNN er BP også blevet anklaget for “kosmetisk oprydning”, da selskabet pludselig stillede med hundredevis af oprydningsarbejdere, lige nøjagtig den dag præsident Obama skulle inspicere kysten og BPs indsats.

Transocean, der ejede og drev Deepwater Horizon, står anklaget for at have forhindret de 115 evakuerede ansatte i at modtage lægehjælp eller kontakte deres familier i op til et halvt døgn, indtil selskabet havde fået alle til at skrive under på et dokument, der gør det umuligt senere at søge erstatning for traumer eller skader forårsaget af eksplosionsbranden. Dette benægter Transocean, men flere af de evakuerede har dog anlagt sag trods den underskrevne erklæring.

Samtidig florerer vilde rygter om ulykken overalt på nettet, hvor de får liv af konspirationsteoretikere og wannabe whistleblowers. Et eksempel er, hvordan sikkerhedsselskabet Schlumbergers folk skulle have forladt boreplatformen få timer før eksplosionsbranden – angiveligt i protest mod ikke at få lov til at udføre en akustisk sikkerhedstest af cementsamlingerne i borebrønden. Denne udlægning har Schlumberger meget naturligt ikke villet bekræfte.

Alle historierne er gode eksempler på, hvorfor Tony Hayward og BP finder det nødvendigt at forsøge at fastholde de overordnede budskaber – dog tilpasset situationens udvikling.

I dette klip fra den 24. maj beklager Tony Hayward, at indsatsen for at holde kysten fri af olie ikke er lykkedes. Samtidig forsøger han at fastholde fokus på BPs indsats, og han afviser fortsat at spekulere i udfaldet af efterforskningen af eksplosionen på boreplatformen

Beyond propaganda kan blive til beyond petroleum
Det er 10 år siden, at BP adopterede sloganet ‘Beyond Petroleum’ i et forsøg på at brande sig selv som et moderne energiselskab, der formåede at se ud i fremtiden, forbi de fossile brændstoffer. Trods det udgør koncernens indtægter fra vedvarende energikilder et årti senere kun omkring 1 pct. af BPs samlede indtægter.

Selv om man kan og bør sætte spørgsmålstegn ved BPs motiver i forbindelse med den enorme operation i Den Mexicanske Golf, er der håb om, at den tragiske eksplosion på Deep Horizon den 20. april 2010 har sat gang i begivenheder, der for altid vil forandre olieindustrien og føre til øget fokus på vedvarende energi.

Denne udvikling vil så ikke komme på grund af BPs tvivlsomme grønne profilering, men på trods af denne. I så fald fordamper greenwashing, og verden bevæger sig faktisk “beyond petroleum”.

Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.

Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

• Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
• Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
• Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.

Vi har allerede begynt å jobbe med det tyske GPS-selskapet Navigon, og fungerer som deres forlengede arm i kommunikasjonen mot norske medier, journalister og andre interessenter. Navigon er også i økende grad aktive i sosiale medier, og vi vil også være involvert i denne prosessen, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa og verden.

Navigon leverer en rekke GPS-modeller, fra enkle enheter til versjoner spekket med funksjoner. I tillegg har Navigons navigasjonsprogrammer for både iPhone, Android-telefoner, Windows Mobile og Symbian blitt kjempesuksesser.

Er du journalist, og trenger informasjon om Navigon, deres produkter, eller er ute etter testenheter, kontakt fredrik@sermo.no, så skal vi se hva vi kan gjøre.

Vi gleder oss til å jobbe videre med Navigon!

Sier nei til sosiale medier

Men mange kommunikasjonsfolk har møtt én hindring på veien: IT-avdelinga. Både fra offentlig og privat sektor har vi fått høre at IT-sjefen og datafolkene på huset er de som setter foten ned når noen vil begynne å bruke sosiale medier. Vi sier altså på ingen måte at alle IT-avdelinger og datasjefer er slik, bare at mange har møtt denne problematikken.

Noen får ikke tilgang til sider som Facebook og YouTube. Andre får ikke laste ned praktisk programvare, for eksempel TweetDeck. Eller du har ikke tilgang til å bruke andre nettlesere enn Internet Explorer – mange steder fortsatt i den utdaterte IE6-versjonen. Og så videre og så videre.

Begrunnelsene spenner fra “det er risiko for virus” til “det er ikke relevant for jobben vår” og “vi har ikke råd til å kjøre ut ny programvare til alle”.

Hjelp fra en IT-sjef

Heldigvis er ikke alle IT-folk som Espen Eckbos Rino Thue. I Kongsvinger kommune er IT-sjef Audun Wangen en pådriver i kommunens arbeid for å integrere sosiale medier. Kommunen har en bevisst tanke med sin satsing i sosiale medier. De har også kommet ganske langt i arbeidet. Så vi har spurt Audun Wangen om råd til hvordan du får IT-avdelinga med på laget.

Hvorfor bør kommuner være aktive i sosiale medier?

Det blir litt opp til hver enkelt kommune å finne ut hvorfor de skal bruke sosiale medier. Vi satte opp en visjon og noen målsetninger for kommunen og fant ut at sosiale medier passet veldig godt inn i strategien vår. Det er ikke sikkert det gjelder alle kommuner. En ting som er sikkert er i alle fall at det finnes en dialog der ute hvor kommuner (som ikke er i sosiale medier) er fraværende, og sjansene er svært store for at man også får mye kritikk der (og ikke alt er like konstruktivt). Så hvorfor ikke delta i debatten og være med å styre debatten? («the best way to control the conversation is by improving the conversation») Jeg kan skrive under på at det fungerer. Hvorfor ikke få et firma til å kjøre en omdømmeanalyse av bedriften? Da ser man fort hvor skoen trykker.

Hvordan argumenterer vi i forhold til datasikkerhet?

Sikkerhet når det gjelder sosiale nettsteder har jo flere sider ved seg, både i forhold til personvern, lovverk (arkivloven), virus og omdømme. På en annen side sier kommuneloven at kommunen plikter å drive aktiv, utadrettet informasjon og legge til rette for innsyn i forvaltningen, så på mange måter er man allerede eksponert. Jeg vil tro det kan være vanskelig å argumentere godt mot IT-avdelinga i forhold til dette, men man kan jo begynne med å lage en kommunikasjonsstrategi som også kan brukes for sosiale meider, slik Bærum kommune har gjort

Hvilke verktøy bør vi kunne bruke?

Som oftest har IT-avdelingen svært lite med driften av sosiale nettsteder å gjøre, for alle data og verktøy ligger på nett. Alt kjøres som regel via en nettleser, og jeg tror ikke det finnes noen kommuner som ikke tilbyr det for sine ansatte. Kongsvinger bruker noen få ekstra verktøy: Flickr Uploadr, TweetDeck og mobiltelefoner med Twitter-klient, e-post og Facebook. I tillegg har noen i webredaksjonen et videokamera, fotoapparat og programvare for redigering av bilder og video. Det er imidlertid ikke nødvendig for å satse på sosiale medier. Vi bruker forresten terminalserver mye i kommunen, og disse klarer ikke å kjøre Flash. Det vil si at de ansatte ikke får sett filmene vi publiserer på Youtube på jobb, men dette er heller ikke noe problem, ettersom vi gjør dette for publikum og ikke for de ansatte.

Takk for hjelpen til Audun! Vi oppsummerer med noen gode råd sammenstilt etter innspill på kurs.

Gode råd før du møter IT-sjefen

Hvis du som kommunikatør eller markedsfører mener det er viktig og riktig for virksomheten deres å være aktiv i sosiale medier, men frykter møtet med IT-avdelinga, ta med deg disse rådene på veien.

1. Ha en god begrunnelse for bruken av sosiale medier og en klar strategi for hva dere ønsker å oppnå ved å være til stede.
2. Sørg for at satsingen er forankret i ledelsen; det som er prioritert der, blir også prioritert nedover i virksomheten.
3. Gjør alt for å få IT-avdelinga på laget. Gjør dem til en viktig medspiller heller enn potensiell motspiller. Lær av dem og deres eventuelle motforestillinger underveis. Folk blir mye mer hjelpsomme hvis de får påvirke det som skal skje.
4. Vit hva du trenger av nedlastingstilgang, administratorretigheter på egen maskin, programvare m.v. Har du en liste klar over det du trenger, er det enklere for den som eventuelt skal installere for deg.

Ordentligbloggerne.
Det fines en bloggverden utenfor rosabloggernes solpudderboble.

Her treffer vi de som skriver om samfunnspolitiske utfordringer, politikk, menneskeverd, litteratur og andre ting som ikke direkte påvirkes av en dårlig hårdag der extensionsene har floket seg.

Disse bloggerne tar avstand fra kommersielle aktører som ønsker å påvirke innholdet i bloggen deres; ytringsfriheten skal ikke ofres, meningene deres kan ikke kjøpes. Her finnes ikke skrivefeil, her er innholdet ekte, rett fra hodet, ofte fra hjertet også. De vet hva de har rett til å uttrykke, og går ikke av veien for å kaste seg inn i enhver debatt der noen med andre interesser enn dem selv prøver å make a point.

Jeg velger å kalle dem ”ordentligbloggerne”.

Behovet for en bloggerguide
Rosabloggerne vet for det meste ikke om disse ordentligbloggenes eksistens engang. Og lar dem derfor være i fred. Ordentligbloggerne fnyser av rosabloggerne og snakker ikke om dem med mindre de gjør noe uordentlig, som å prøve å dele rosabloggkunnskap med andre utenfor rosaboblen. Da er det ikke snakk om å oppmuntre. Og da tenker jeg på nyheten om at VOE skulle forelese på Høgskolen i Lillehammer en dag; ”Hvordan KAN de la en 14åring få si noe til voksne om hvordan en blogger har det?” Jo, fordi flere titalls tusen bryr seg om VOE og lar seg påvirke av det hun sier! Det er nå ordentligbloggerne fnyser og blir enda mer sure enn vanlig, og synes det hele er en skandale. Hvorfor? En av grunnene er påstanden om at disse ungjentene ikke har bredde nok til å uttale seg på vegne av alle bloggere og sosialte medier-interesserte. Dette er helt sant, de kan ikke alt om alle, men de er spesialister på hvordan det er å være stor rosablogger, og denne kunnskapen er verdifull.

Her møter vi likevel på nok et problem.

Unge jenter og gutter med tusenvis av lesere har på den ene siden ufattelig stor påvirkningskraft, men har på den andre siden ingen journalistisk utdannelse eller livserfaring nok til å vite hvordan de skal forholde seg til overtalende sponsorer med dollartegn i øynene.

Bloggplakaten Thomas Moen presenterer er laget med utgangspunkt i rosabloggerne, og ja, den er et førsteutkast, ja, den trenger sårt en omformulering, og nei, den passer seg ikke som overodnet plakat for alle typer blogger. Med kritiske innspill fra skeptiske røster, og velmenende råd fra entusiastene, kan denne bloggplakaten bli en riktig god guide for unge rosabloggere. Men da burde den også hete noe annet. Hva med “Markedsføringsguide for rosablogger”? En slik guide har vi bruk for, slik at:

1: Rosabloggerne skal vite hva de har rett til, og hva de ikke burde gi seg ut på.
2: Leserne skal bli klar over hva som ligger bak produktomtalene.
3: Sponsorer ikke skal kunne utnytte ungjentene til promotering.

Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.

Ordentligbloggerne trenger kanskje ikke denne guiden. Men så kommer spørsmålet: Hva om ordentligbloggerne skulle få Murakamis ”Kafka på stranden” gratis fordi de var på en bokkveld, ville de ikke skrevet om den dersom de likte boken? Hva om de fikk billetter til en spennende debatt på Litteraturhuset – ville de unngått å nevne at de var der?

Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.

Sett deg ned og les rosabloggene, oppdag hvordan tusenvis av unge gutter og jenter lever, hva disse unge skribentene tenker, mange av disse ungdommene er fremtidens ordentligbloggere!

Take a walk on the wild side.

Thon sier på Aftenposten.no:

Når du er 12-13 år er det vanskelig å forstå at en ung blogger som skryter ett produkt opp i skyene i virkeligheten er betalt av leverandøren.

Nå kan vi alltids diskutere om anmeldelser av sminke på bloggen til en fjortenåring er markedsføring mot barn, men hovedsaken er etter vårt syn; hva ønsker du at merkevaren din skal bli forbundet med? Det er helt opplagt at mye av denne kommunikasjonen er helt i grenseland for intensjonene i loven om markedsføring mot barn. Vi vil aldri oppfordre våre kunder eller andre som ønsker våre råd til å tøye grensene i markedsføringsloven. La oss få slippe at denne debatten ender opp i rettssystemet…

Oppdatert: På nrk.no tar Thon til orde for en Vær varsom-plakat for bloggere. Det synes vi kan være en god ide. Eventuelt kan det være en idé å lage en etisk plakat som den som vil kan slutte seg til. En slik frivillig ordning kan Forbrukerombudet godt ta initiativ til sammen med INMA.

Hva sier markedsføringsloven om reklame rettet mot barn?

Kapittel 4. Særlig om beskyttelse av barn

§ 19. Alminnelig bestemmelse

Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.

Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.

§ 20. Urimelig handelspraksis overfor barn

Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.

§ 21. Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn

Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.

Se selv på lovdata.

Sak på Dagbladet.no

Jan Omdahl har som vanlig skrevet klokt om temaet.

Onsdag 20. januar arrangerer Trondheim Markedsforening Frokostmøte med “2010 – året for engasjement” som tittel. Der var det over førti påmeldte i løpet av to timer. Se oppsummering her: http://www.tmf.no/tmf-frokostmøte-2010-aret-for-engasjement/

Samme dag går PROMOTrøndelag-konferansen av stabelen hvor blant annet sosiale medier står på programmet . Og ikke nok med det,  torsdag 21. januar kjøres det kræsjkurs i sosiale medier, der påmeldingen er så stor at det nå er satt opp et ekstra kurs.

Det er fremdeles mulig å melde seg på PromoTrøndelag. Det er en konferanse med fokus på anvendelse av digitale medier innen opplevelsesnæringene (reiseliv, kunst, kultur, og kreative næringer).

Konferansen ønsker å synliggjøre det mulighetsrommet som digitale medier gir, samt koble teknologi- og innholdsleverandører mot opplevelsesnæringene.

I år er konferansen utvidet med en ekstra dag for workshops/kurs for å gå dypere inn i det praktiske for de som ønsker det. Arrangører er VRI Trøndelag, AVarenaNorway og Næringsforeningen i Trondheim.

Mer informasjon, program og påmelding se:
http://www.promotrondelag.no

Så hva blir trendene innenfor sosiale medier i 2010? I fjor mente jeg at antallet nye tjenester ikke kom til å være høyt, som et resultat av finanskrise og liten vilje til å investere i nye prosjekter. I den grad man kan si at pilene nå peker oppover, så tror jeg det vil komme flere nye tjenester i 2010, men neppe det rushet vi hadde i 2007 og 2008. En tjeneste som kan være verdt å notere seg med en gang er Voddler, som av mange er kalt “Spotify for film”, og som akkurat har begynt å invitere betatestere.

Jeg forutser hverved…

Økt bruk av geografisk baserte tjenester

Jeg husker rett og slett ikke hvor jeg hørte det, men ryktene skal ha det til at det er solgt mer enn 300.000 iPhoner i Norge. I tillegg har en rekke andre mobilmodeller GPS, så minst en tidel av norske mobilbrukere har muligheten til å publisere bilder, video eller statusoppdateringen knyttet opp mot hvor de er. Tjenester som Gowalla og Foursquare har begynt å få fotfeste på andre siden av Atlanterhavet, og Brightkite har også vokst det siste året. Mye kan tyde på at de vil gjøre seg gjeldende også her hjemme på berget.

Forventninger til ROI i sosiale medier

Norske bedrifter begynte for alvor å snakke om sosiale medier i 2008, og det fortsatte de med i 2009. Men mange begynte også å iverksette tiltak i året som gikk, kanskje uten helt å vite hva de kunne forvente. I 2010 vil i det minste de bedriftene som var tidlig ute forvente å se resultater av satsing på sosiale medier. Dermed vil også mer eller mindre korrekte suksesskriterier dukke opp, i tillegg til en rekke webanalyseselskap med sine løsninger. Hva som er fornuftige suksesskriterier er sikkert verdt et eget blogginnlegg, men at mange vil forvente økt salg gjennom satsing i sosiale medier er neppe å ta i.

Fortsatt fremvekst av sosiale superhelter (og heltinner!) og fjøsnisser

Jeg nevner ikke navn, men i 2009 så vi både enkeltpersoner og bedrifter som utmerket seg i sosiale medier, i både positiv og negativ retning. En ny gruppe sterke meningsbærere har dukket opp gjennom sosiale medier, og det tror jeg vil fortsette i 2010. Men der mange vil klare å utnytte potensialet i sosiale medier, vil også mange klare å tråkke ettertrykkelig i salaten, og mobben på Twitter og i andre kanaler vil forklare vedkommende nøyaktig hvor skapet skal eller bør stå.

Hva tror du vil prege 2010 i sosiale medier?

Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Likevel tvinger det seg frem et spørsmål. Kan blogger, Twitter, Facebook og You Tube, ungdommens egne kanaler, tvinge frem nye politikere på lokalplanet? Nye medier er definitivt ikke gubbenes hjemmebane, og mange har spådd (inkludert meg selv) at  sosiale medier vil påvirke mange kommunevalg om to år. Jeg tror fremdeles at Internett vil ha større påvirkning på neste valg enn ved årets stortingsvalg. Det minst to grunner til det; kommunevalgene er mer personfokuserte og mobilisering på enkeltsaker er viktigere enn på riksplan. Derfor er jeg overbevist om at vi i mange kommuner vil se mobilisering for/mot enkeltpolitikere og enkeltsaker som vil endre sammensetningen i kommunestyret. Men det har vi jo sett før ogsåt, bare gjennom andre kanaler.

Jeg tror imidlertid ikke vi vil se at mobilisering for flere kvinner og yngre politikere som vil få noe særlig gjennomslag. Til det er partiene fremdeles for sterke og nominerer hvem de vil, og gir dem lønn som (u)fortjent. Men jeg tar gjerne feil. Der jeg kan ta feil er angående kvinnene, de kan klare å mobilisere. Men at det skal kunne påvirke valget i mange kommuner er nok dessverre ønsketenking..