Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘kommunikasjon’:

Sosiale medier betyr ingen ting

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 23. november.

Foto: aussiegall/Flickr.com/CC-BY-2.0

2010 har vært året der penger til bruk på sosiale medier har blitt satt på budsjettene i norske organisasjoner. Det er neppe noen spenstig spådom at disse budsjettene kommer til å øke i 2011, noe som sikkert får digitale kvakksalvere til å rykke i rockefoten over hele verden. Allikevel har ikke sosiale medier noen ting å si, hvis ikke en bedrift har viktigere ting på plass først: et godt produkt og en god plattform for kundeservice.

Siden enkelte (Hei @al3x4nd3rr!) mener min viktigste oppgave i den norske sosiale mediesfæren er å videreformidle vår amerikanske venn Chris Brogans synspunkter, og det er en stund siden sist, så tenkte jeg det var tid for et comeback. I september skrev Chris blogginnlegget “It won’t matter” om hvordan han ble behandlet av kabelselskapet Comcast.

Poenget til Chris burde være aktuelt for de fleste norske bedrifter og organisasjoner som leker med tanken på å etablere seg i sosiale medier. Det har ingen ting å si om du setter opp den kuleste Facebook-siden, driver kundeservice for de kanskje 150.000 nordmennene på Twitter, har en gruppe på LinkedIn eller har laget en kanonbra iPhone-app (De skikkelig kreative har til og med en app for Android!) hvis produktet ditt er dårlig og du ikke har ressurser til kundeservice, enten via den gode gamle metoden, telefon, eller via sosiale medier.

På Gulltaggen tidligere i år sa Gary Vaynerchuck følgende, og vi beklager på forhånd sterk ordbruk: “Fuck SEO! Just answer your fucking emails! Fuck!“Erstatt gjerne SEO med “sosiale medier”, og du har enda en “guru” som støtter Chris Brogans poeng.

Når togene til NSB står, og selskapet får pepper på Twitter, vil det neppe gjøre mye for selskapets omdømme om de svarer fortløpende. Å informere passasjerene der de er, på stasjoner eller i togene, vil kanskje hjelpe mer.

Selv om sosiale medier er “hot”, må vi huske på at en betydelig del av nordmenn fortsatt ikke tar kontakt med bedrifter via sosiale medier. Derfor må sosiale medier ses i sammenheng med resten av strategien for en bedrift, ikke bare med hensyn til kommunikasjon, men tanke på kundeservice, saksbehandling og hva som praktisk er mulig. Det hjelper lite hvis 50.000 mennesker liker deg på Facebook hvis du ikke kan gjennomføre forslagene de kommer med.

Tagger: , , , , , , ,
5 Kommentarer

Facebooks nye meldinger

Skrevet av
Thomas Siegfried Krampl
den 16. november.

Sent i går kveld lanserte Facebook sin nye meldingstjeneste, noe blant annet VG har skrevet om. Hva betyr egentlig den nye funksjonaliteten?
Det Facebook ønsker å oppnå med sin nye tjeneste, som er bakt direkte inn i den eksisterende meldingsfunksjonen, er å samle alle dine samtaler på et og samme sted. I dagens moderne samfunn foregår kommunikasjon på mange forskjellige måter. De mest brukte, skriftlige, metodene er epost, direktemeldinger, SMS og gjennom Facebook (chat og meldinger).

Facebook har over 500 millioner medlemmer, og over 350 millioner av disse bruker Facebooks meldingsplattform (meldinger og chat). De har sett muligheten for å forbedre denne tjenesten ved å samle disse samtalene, sammen med epost og SMS i en kontinuelig samtale.

Et scenario de selv la frem:
Si at du sitter ved datamaskinen og har en samtale med en av dine venner ved hjelp av Facebook-chatten. Du er nødt til å gå fra maskinen for å gjøre noe annet. I stedet for å stoppe samtalen ved å si “brb”, “straks tilbake” eller lignende, så forlater du bare maskina, og får den videre samtalen ved hjelp av push-notifikasjoner på telefonen, SMS eller epost.
Facebook vil automatisk finne ut gjennom hvilken kanal du er tilgjengelig, og vil sende meldingene til deg sånn at du raskest mulig skal få dem.

Venner, venners venner, andre og søppel

Alle meldinger som blir sendt til deg, vi alle kanalene du har knyttet til Facebook, vil bli fordelt under tre forskjellige kategorier. Venner, andre og søppel/spam.

  • “Venner”-bolken er automatisk konfigurert sånn at alle meldinger fra dine venner og dine venners venner vil havne her. Det er de meldingene du mest sansynlig vil ha tak i.
  • “Andre”-kategorien er ikke spam eller søppelmail, men meldinger fra sider som du har likt, bank-mail, mail fra avsendere utenfor ditt nettverk etc.
  • Den siste kategorien er den vellkjente spam-mappa.

Det har den siste tiden gått rykter om at alle brukerne skal kunne få sin egen @facebook.com adresse, og at dette skal være en Gmail-killer (sett inn passende epost-leverandør her). Men Mark Zuckerberg sier at de ikke forsøker å utkonkurrere tradisjonelle epost-leverandører, men at e-post er for tungvint for dagens ungdom. Vi trenger ikke et emne-felt, en formell ingress og en fancy avslutning, det er derfor de fleste heller bruker direktemeldinger (chat) eller SMS. Du velger en mottaker, skriver meldingen, og klikker send.

Det er nettopp dette Facebook ønsker å oppnå, en sømløs hverdag for Hvermansen, med alle samtaler lagret på et sentralt sted og likestilling mellom direktemeldinger, SMS og epost er.

De skal gradvis rulle ut funksjonaliteten til brukerne, i starten ved hjelp av et invitasjonssystem. Det skal nå omfatte epost, SMS, direktemeldinger på Facebook, og meldinger på Facebook. De nevnte også at de skal åpne for at andre kan legge inn sine sider (les tredjepartsapplikasjoner), men av det jeg finner nå så er dette bare delvis aktivert per dags dato: Tredkepartsapplikasjoner har foreløpig kun mulighet til å lese dine meldinger (etter at du har godtatt dette).

Personvern

Og når det gjelder personvern. Denne delen av Facebook skal være 100% frivillig. Du må ikke legge inn ditt telefonnummer, epost og så videre. Du velger selv om du ønsker at Facebook skal ha tilgang til alle dine meldinger.

Tjenesten vil bli tilgjengelig i løpet av de neste månedene, men du kan registrere deg som interessert allerede nå på http://www.facebook.com/about/messages/.

Tagger: , , ,
Ingen Kommentarer

Kommunen i sosiale medier — det virker!

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 19. oktober.

Sosiale medier i det offentlige kommer for fullt, og hver eneste uke dukker det opp nye kommuner på Twitter og Facebook. Og det er jo fint for dem av oss som liker å nerde om kommunikasjonen i det offentlige.

Men har offentlige etater egentlig noen effekt av å være til stede i sosiale medier?

Lars Gillund, foto: Kongsvinger kommune

— Vi opplever å ha fått mye ut av satsningen vår på mange måter, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund i Kongsvinger kommune.

Hedmarkskommunen er en av kommunene som har fått mye heder for sitt arbeid i sosiale medier. Og det virker, altså. Gillund har vært grei nok til å dele sine erfaringer med meg via e-post, og jeg har fått lov til å gjengi dem på bloggen.

Flere innbyggere

— Aller viktigst:  I ti år har Kongsvinger slitt med befolkningsstagnasjon. En av de viktigste årsakene til at vi begynte å jobbe aktivt med sosiale medier var for å snu denne trenden – og det har vi klart. Kongsvinger har fått 100 nye innbyggere fra august 09 til august 10. Minus er snudd til pluss.

Sosiale medier skal selvfølgelig ikke ha æren for dette alene, men Gillund mener kommunens innsats på blogg, Facebook, Twitter og andre tjenester har betalt seg.

— Først og fremst har vi bygget opp en unik merkevare i innbyggerrekutterer Dag Arnesen. Dag har på en utrolig måte blitt et referansepunkt for “alle” utflytta Kongsvinger-folk og innbyggere som ønsker vekst og utvikling i Kongsvinger. Selv om de ikke tar kontakt direkte via bloggen Kongsvinger.no tar de kontakt via mail og telefon. Dags posisjon er selvfølgelig ikke bare et resultat av sosiale medier, men sosiale medier var utgangspunktet. Ikke minst er det bloggen som gir satsningen kontinuiteten, skriver Gillund.

Omdømmebygging

Satsningen på innbyggerrekruttering (inkludert et fokus på å beholde eksisterende innbyggere) har også vært med på å bygge opp et bilde av en offensiv kommune hvor det skjer mye!

— Selv om jeg ikke skal påstå det gjelder for alle, opplever vi at folk fra Kongsvinger har gått fra å se ned på skoa sine når de blir spurt hvor de er fra til å se deg rett i øynene.

Dernest er en stor effekt det at vi gjennom sosiale medier når målrettet ut til ulike grupper med informasjon og at vi får spredd informasjon mer effektivt enn tidligere. I en del sammenhenger når vi grupper som vi eller ikke ville nådd, sier kommunikasjonssjefen.

Et eksempel på dette er ungdomssatsingen på Facebook. Ung i Kongsvinger har 740 medlemmer (stadig økende).

— Dette betyr at vi i større grad enn tidligere er med å styrer informasjonsstrømmen ut til befolkningen. Det vil si at vi blir mindre avhengig av hva og hvordan media skriver og hvilke saker de prioriterer, sier kommunikasjonssjefen.

Relasjonsbygging

— Kommunens offensive satsing, blant annet på sosiale medier, gjør at vi også bygger relasjoner til mennesker vi kanskje ikke ville fått kontakt med tidligere, fortsetter Gillund.

— Vår nyeste satsning sammen med forfatteren Levi Henriksen er et eksempel på dette. Han tok kontakt med oss på grunn av at han har sett at vi jobber offensivt og effektivt. Vi utvikler et bloggkonsept hvor vi profilerer hans rockesatsning og han profilerer Kongsvinger.

— I tillegg bidrar satsningen til at vi lærer å bruke sosiale medier. Gjennom å bruke sosiale medier får vi kunnskap og erfaring som gjør at vi kan utvikle vår bruk av verktøyene på nye og mer hensiktsmessige måter. Et eksempel på dette er at når vi lanserer ny front på vår hovedweb i slutten av oktober, gjør vi det med “spør oss”-knapper på Facebook og Twitter. Vi har hittil opplevd at at vi har hatt for mye enveiskommunikajson. Spør-oss-knappene skal i større grad by inn til dialog. Samtidig gjør vi selve facebooksiden mer “personlig” ved at de som er serviceverter får sine profiler på, og at de svarer som seg selv (som ansatte i Kongsvinger kommune) når folk lurer på noe.  På denne måten håper vi å øke dialogen, avslutter Gillund.

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
2 Kommentarer

Sermo forandrer alt – igjen!

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 14. oktober.

“Vi skal endre konsulent- og byråbransjen i Norge for alltid.” Det var målet til tre gründere for to år siden. Det gjorde vi. Nå gjør vi det igjen! Fra 1. januar blir vi kjernen i det nystartede superbyrået Isobar.

Isobar skal være det ledende strategi- og kommunikasjonsbyrået for bedrifter som forstår at dagens byråverden tar feil. Ved å samle Norges beste kompetanse fra alle kommunikasjons- og marketinggrener til et helt nytt og unikt miljø, skal vi skape det første superbyrået for totalkommunikasjon i Norden.

Ledergruppa i Isobar er klar til innsats.

Hele prosessen har vart noen måneder, og begynte med at vi som i sin tid startet Sermo innså at vi sto foran et veivalg. Vi kunne fortsette å vokse organisk, slik vi også har gjort siden vi startet opp, eller vi kunne finne oss noen lekekamerater og bli større i en fei. Omtrent samtidig kom vi i kontakt med Paal Fure, som presenterte visjoner om et byrå som skal revolusjonere Medie-Norge.

Som en viss produsent av en telefondings reklamerer med:
“This changes everything. Again.”

Oppdatering: Flere medier har i dag dekket opprettelsen av Isobar, blant annet Kampanje, Kreativt Forum, INMA og Dagens Næringsliv.

Tagger: , , , , , ,
8 Kommentarer

Sosiale medier – fremtidens kommunikasjon, grunnleggende tanker

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 13. oktober.

For en tid tilbake ble jeg spurt om å skrive en spalte til Mediaplanets bilag “Fremtidens kommunikasjon”, som ble distribuert sammen med Finansavisen for et par uker siden. For mange av denne bloggens “faste lesere” er argumentene kjente, men jeg synes uansett det er på sin plass å republisere innlegget her. Hva tror du blir viktig i “fremtidens kommunikasjon”?

—————————

Sosiale medier. Smak litt på ordet. For ti år siden eksisterte ikke engang uttrykket, Facebook var knapt en ide i Mark Zuckerbergs unge hode og Twitter var nesten to olympiske perioder fra å bli et uttrykk mange kjente. I dag skal derimot alle selskaper ha et eller annet nærvær i sosiale medier. Men vet de hvorfor?

Facebook, Twitter, Flickr, YouTube og Wikipedia er alle forholdsvis nye og spennende uttrykk. De gir en unik mulighet til å ha kontinuerlig kontakt med målgruppene, hele tiden, men å si at alle bedrifter må være på Twitter, eller må ha en fanside på Facebook, er digitalt kvakksalveri av beste eller verste sort.

Sosiale medier i seg selv løser ingen problemer! Teknologi har formet kommunikasjon siden de første hulemaleriene ble malt, og hadde ikke Martin Luther hatt tilgang til boktrykkerkunstens teknologi, ville neppe reformasjonen skjedd på den måten vi kjenner den i dag. For 50 år siden spådde man avisenes død da tv ble introdusert. Det samme skjedde da internett ble tilgjengelig for nordmenn flest en gang mot slutten av 90-tallet. Riktignok selges det færre papiraviser i dag, men avisenes død er fortsatt sterkt overdrevet.

Sosiale medier handler ikke om teknologi, selv om mange fokuserer på nettopp dette. Sosiale medier handler om kommunikasjon, og om mennesker som snakker sammen. Nettopp sammen er nøkkelordet for bedrifter som lykkes i sosiale medier. De lytter, de går i dialog med målgruppene sine, og de reagerer på de innspillene de får. Det er dette som er det sosiale i sosiale medier. Da Dell lanserte sin interaktive forslagskasse IdeaStorm for noen år siden, var det ikke bare for å høre hva folk hadde å si. Selskapet hadde også en klar ide om at de måtte etterfølge de innspillene de fikk fra kundene sine. Det er nettopp denne implementeringen av forslag, å vise at de ikke bare lytter, men også gjennomfører, som får mange til å mene at Dell er et av verdens beste selskaper når det gjelder å benytte sosiale medier.

Få det fundamentale på plass
Fremtidens kommunikasjon vil i stor grad være basert på de samme prinsippene som har vært på plass i årevis, uavhengig av om du opptrer i sosiale eller tradisjonelle medier. Vær tydelig og presis, beklag hvis du tar feil, og kanskje viktigst av alt, snakk sant, er leveregler som fortsatt lever i beste velgående.

Mange fremhever at sosiale medier gjør at bedrifter må snu seg raskere, og reagere raskere. Til en viss grad er dette sant, men samtidig må vi huske at de aller fleste nordmenn vil kontakte tjenesteleverandører gjennom tradisjonelle kanaler. På samme måte som bedrifter tidligere har besvart brev, telefon, telefaks og e-post, er sosiale medier nok en kanal som er svært egnet til å drive kunderservice. Det betyr derimot ikke at bedrifter kan prioritere ned kunder som tar kontakt på gamlemåten. Hvis du har et kundesenter der det tar 20 minutter for å få kontakt med et levende menneske, hjelper det lite hvis du svarer i løpet av to minutter på Twitter.

Hvorfor det?
“Vi må ha en blogg!”, har vi som er rådgivere i sosiale medier hørt mer enn én gang de siste årene. Det samme gjelder “Vi må ha en side på Facebook!” eller “Vi må drive kundeservice på Twitter!”. Når vi stiller det enkle spørsmålet “Hvorfor det?”, blir det ofte stille.

Flere og flere norske bedrifter etablerer et nærvær i sosiale medier. De som lykkes har derimot en klar formening om hvorfor de er til stede, og har tatt et strategisk valg. De vil selge flere produkter, de vil ha bedre kontakt med kundene sine, de vil bedre omdømmet til selskapet eller de vil flytte følelser.

Vi har en klar formening om at selskaper som tar seg god tid i sosiale medier er de som lykkes. Selskaper som lærer målgruppene sine å kjenne, og som skjønner hvem som er viktige premissleverandører, og i hvilke fora de ytrer seg. Når disse selskapene i tillegg har et klart budskap, med klare avsendere, er veien til suksess i sosiale medier kanskje ikke så lang som mange hadde fryktet.

Fem tips for å komme i gang i sosiale medier

Begynn med å lytte
Sosiale medier er ikke enda en kanal for å stille seg opp med megafon og rope budskapet sitt utover mengden i håp om at noen gidder å lytte. Så for å lykkes, lær å lytte selv først.

Vær aktiv!
Etter litt lytting på nett begynner det sikkert å krible litt i deg. Du har lyst til å svare, rette opp feil informasjon eller bare komme med noen morsomme betraktninger. Still spørsmål, kommenter det andre skriver, del interessante eller morsomme lenker. Da vil andre se det interessant å følge med på deg også.

Snakk MED folk, ikke TIL dem
Sosiale medier er toveis kommunikasjonskanaler, ikke en enveis reklamekanal. Hold dialog. Svar på spørsmål. Vær tilgjengelig, til stede og til glede. Da får folk respekt for deg.

Finn de riktige nettstedene
Hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil alle problemene dine snart se ut som spiker, sier et ordspråk. Sånn er det med sosiale medier også – det finnes ulike medier som når ulike målgrupper og der forskjellige temaer blir diskutert.

Finn balansen mellom fag og småprat
For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier. Skal man ta stilling til samfunnsspørsmål? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Skal man dele lenker til relevant informasjon? Skal man være morsom? Svaret er ja til alt sammen – i en passelig miks.

Tagger: , , , , , , ,
2 Kommentarer

Hele PR-bransjen i forsvar

Skrevet av
Marius Eriksen
den 10. september.

Debatten om åpenhet i kommunikasjonsbransjen er nøyaktig den samme som da jeg entret denne bransjen for 12 år siden. Bransjen har endret seg. Debatten har ikke det. Fortsatt synes vi fryktelig synd på oss selv, og det er alle andres feil at oppfattelsen om bransjen vår er så sprikende og negativ. La oss komme ut av forsvarposisjonen vi er i nå, ta ballen, og få med hele laget i angrep.

Foto: KG Sand Soccer/Flickr.com/CC-BY-2.0

I går var jeg på en debatt om åpenhet i kommunikasjonsbransen på Håndverkeren i Oslo. Alle tungvekterne fra byråsiden var tilstede, mange kommunikasjonssjefer og direktører var der, mediefolk fulgte nøye med. Og i panelet satt de høye og mørke herrer – Per Høiby fra First House, Lars Erik Grøntun fra Gambit Hill & Knowlton, Frank Aarebrot – professor ved UiB, Per Valebrokk – ansvarlig redaktør i E24 og Trond Bentestuen – konserndirektør i DnB NOR. I hele forsamlingen var jeg den eneste uten dress (kvinnene medregnet). Det var som å komme inn i frimurerlosjen! Det preger debatten.

Med Drillo som ledestjerne

Hvis motstanden er stor nok, vil vi vinne hvis vi legger alle mann i forsvar og tar vare på de to sjansene vi får i hele kampen. En genierklært taktikk som kan fungere hvis motstanderen er vesentlig bedre enn oss selv. Kommunikasjonsbransjen, og da spesielt de store PR-byråene og oppsiktsvekkende nok NIR (Norske informasjonsrådgivere) – min interesseorganisasjon, har tydeligvis vurdert at motstaderen her er så mye bedre enn oss at vi må legge oss i forsvar og håpe at hvis vi gjør det lenge nok, vil vi vinne til slutt. Det er bare det at vi som bransje overvurderer motstanderen vår.

Dette er en kamp vi må føre. Vi er ikke gode på det tydeligvis, men vi er helt nødt. Vi spiller ikke mot Spania her, noe man skulle få inntrykk av. Vi spiller mot San Marino, eller i beste fall Island. Taktikken må legges om, trenes på og utføres kontinuerlig. Dette er en kamp vi bare kan vinne hvis vi har ballen mest!

Déja vu

Jeg fikk ordentlig déja vu der jeg satt og hørte på det ene argumentet etter det andre om hvordan vi  er offeret her. Vi er indignerte, såret og all skyts mot oss er utimelig. Hvis de – hvem nå det skal være – skal ta oss, så må de jo ta alle de andre som rådgir eller yter press i en samfunnsdebatt også.

En god læresetning er vel å ta tak i seg selv først. Start with the man in the mirror (oh yeah). Denne debatten var nøyaktig den samme som da jeg entret denne bransjen for 12 år siden. Bransjen har endret seg. Debatten har ikke det. “Vi” synes fortsatt synd på oss selv, og det er alle andres feil at oppfattelsen om bransjen vår er så sprikende og negativ. Heldigvis kom det krydrede meldinger fra salen som sammenliknet panelet med statlige og kommunale sjefer fra 80-tallet.

Åpenhet – en businessmodell

Per Valebrokk, Trond Bentestuen og flere i salen ga ordet for at åpenhet jo er den aller beste businessmodellen som finnes, og antakelig den enste som vil fungere på sikt. I Sermo ser vi enkelt på det: Desto mer omverdenen vet om oss, hvordan vi jobber, hva ting koster, hvem vi jobber med, hvem vi snakker med, hvilke prosjekter som har gått bra, hvilke som ikke har fungert osv, jo mer selger vi. Så enkelt som det. Nå er vi et nisjebyrå som ikke har alle fasetter i tilbudet vårt, men allikevel vil alle byråer, uansett tjenesteomfang, tjene på dette.

Åpenhet i kommunikasjonsbransjen handler ikke om tre betente politiske saker og overganger. Min mor tror jeg er journalist og lager brosjyrer de dagene jeg ikke påvirker Jens Stoltenberg eller oppdaterer intranetten. Ingen vet egentlig hva vi driver med. Det er en hel symfoni av morsomme, kjedelige, vanlige, kule prosjekter, jobber, råd, strategiprosesser og møter. Vi forteller bare ikke om det.

Sammen for livet

Som jeg sa i et kort innlegg under debatten i går: La oss som bransje gå sammen og lage tidenes kommunikasjonskampanje – for oss selv – av oss selv. Med NIR og Kommunikasjonsforeningen i spissen. Fortell alle de små, rare og morsomme historiene som aldri kommer frem. Fortell om hvem vi jobber med (hvis det er greit for kunden). Ikke nødvendigvis hva vi jobber med, men hvem vi jobber for.

Det er vi i bransjen som må påvirke politikerne til å få gjennom et lobbyregister, ikke omvendt. La oss snakke med folk på gata og høre hva de vet om oss, for deretter å lukke gapet mellom oppfattelse og virkelighet. La oss vise de gode casene. Vi trenger ikke gå så langt i selvdiggeriet som reklamebransjen, men vi kan lære litt.

La oss komme ut av forsvarposisjonen vi er i nå, ta ballen, og holde den i laget en stund.  Bli komfortable med den, finne medspillerne. Det er morsomt, det. Fint å se på er det også. I tillegg fører vi kampen. Vi skaper sjansene. Og vi vinner til slutt!

Her er hele debatten fra i går:

(Foto: KG Sand Soccer på Flickr/CC-BY-2.0)
Tagger: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
Ingen Kommentarer

Svenskenes datatilsyn gir råd om Facebook

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 7. september.

Offentlig sektor er på full fart inn i sosiale medier. I forrige uke dukket Oslo kommune opp med betablogg, og kommunen er bare en av mange etater og instanser som nå utforsker om kommunikasjonen kan bli bedre med dialogbaserte verktøy.

Stoppskilt

Foto: James Emery på Flickr/CC-BY-2.0

Difis veileder for bruk av sosiale medier i forvaltningen er en indikasjon på at mange i offentlig sektor er usikre på sosiale medier og føler at de trenger hjelp. I dag har den svenske Datainspektionen lansert et nytt hjelpedokument: Personvern på Facebook.

Rydder opp i misforståelser

I veilederen går Datainspektionen gjennom de viktigste fallgruvene:

  • Hvilke regler som er satt i landets personopplysningslov
  • Hvem er ansvarlig for personopplysninger som blir publisert på Facebook, blogger og Twitter?
  • Hvilke personopplysninger har vi og har vi ikke lov til å publisere?
  • Hvordan organisasjonen plikter å informere om personvern i sosiale medier.

Jeg tror Datainspektionen er inne på noe riktig og viktig her. Personvern og det å ta vare på sensitive opplysninger er vanskelige greier. Offentlig sektor kommuniserer med brukerne på områder som er særlig utsatt hva angår personopplysninger, for eksempel barnehage/skole, eldreomsorg, barnevern, helse og psykiatri. Samtidig vil det å åpne opp for kommunikasjon med brukene på Facebook, det mest brukte sosiale mediet, kunne være et skritt på veien for å oppfylle kravet om åpenhet og inkludering av brukerne i statens kommunikasjonspolitikk.

Datatilsynet er viktig

Det norske Datatilsynet gjør en viktig jobb for å gjøre nordmenn mer bevisste på personvernet sitt. Slettmeg.no er en viktig tjeneste for den enkelte bruker som opplever at personopplysninger, bilder eller informasjon havner på uønskede steder på Internett.

Noen tilsvarende veiledning til offentlig sektor i arbeidet med sosiale medier, klarer jeg imidlertid ikke å finne på nettsidene til Datatilsynet. Nå tar jeg høyde for at siden for kommune, fylke og stat kanskje ikke er oppdatert eller hundre prosent enkle å finne fram på. Kanskje er dette også tema på ulike kurs tilsynet tilbyr det offentlige. Eller kanskje er jeg skikkelig dårlig til å leite på nett.

Norge bør komme etter

Men en slik veileder fra Datatilsynet til offentlige etater som begir seg ut i sosiale medier, tror jeg ville være et godt verktøy. For det første kan det gjøre personvernansvarlige og IT-sjefer med medgjørlige for kommunikasjonsavdelingene, som dermed kan oppfylle intensjonen i kommunikasjonspolitikken. I tillegg kan det sikre at sensitive opplysninger ikke havner på gale hender – noe det offentlige selvsagt ønsker å unngå. Og det kan gjøre kommunikatører modige nok til å kaste seg ut i det uten å være for redde for å gjøre feil.

Jeg heier på svenskene og håper norske datatilsynskolleger hiver seg rundt og koker sammen noe liknende!

(Men fortsatt er det meg en gåte hvorfor Datainspektionen tilsynelatende bare har gjort hjelpedokumentet tilgjengelig i PDF-format. Jaja, noe må vi jo ha å klage på!)

(Foto: James Emery på Flickr/CC-BY-2.0)
Tagger: , , , , , , , , , , , ,
3 Kommentarer

Stadig flere vil gå på kurs i sosiale medier

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 25. august.

For noen dager siden skrev vår fagkollega Todd Defren i amerikanske SHIFT Communications et blogginnlegg om den økende etterspørselen etter kurs i sosiale medier fra bedrifter. Som jeg også skrev i kommentaren min på bloggen, er ikke dette unikt for “corporate America”, men også en tydelig trend her i Norge.

Sermo-ansatte går nå inn i tredje semester som kursledere for Kommunikasjonsforeningens kurs i sosiale medier, både for “nybegynnere” og de som har kommet litt lenger. Så langt kan vi vel konkludere med at kunnskapsnivået innen sosiale medier er i ferd med å bli bedre, men det er fortsatt mange bedrifter som ikke vet helt hvor de skal begynne.

Kursene til Kommunikasjonsforeningen har blitt fylt opp i rekordhastighet, og dermed blir vi også svært ofte kontaktet for å holde skreddersydde kurs for bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner. Felles for disse kursene, og dette var også et poeng i Todds blogginnlegg, er at stadig flere velger å involvere et bredt spekter av fagpersoner når de skal øke kompetansen. I løpet av de siste årene har vi kurset informasjonsavdelinger, kundesentre, finansdirektører, daglige ledere, markedsansvarlige, juridiske avdelinger og til og med IT-folk, som tradisjonelt har vært skeptiske til sosiale medier.

I Sermo har vi en filosofi om at vi skal jobbe med kundene våre for at de skal bli bedre representert i samtalen. Det betyr at vi som byrå ikke må være redde for å gjøre kundene våre flinke nok til å gjøre jobben selv. Faktisk er det ganske forfriskende å se kunder “forlate redet”, og for så å kunne fly utmerket på egen hånd. Dessverre er det ikke alle byråer som tenker på denne måten, men som heller gjerne vil gjøre kundene avhengig av sine tjenester.

Generelt kan vi som byrå aldri representere en kunde og drifte innholdet på deres Facebook-sider, Twitter-kontoer osv. Det må nemlig være så forankret i bedriftens kultur at det må gjøres av ansatte, som kjenner forhold, strategier og policyer, og som kan ta raske beslutninger. På denne måten blir også kommunikasjonen fra selskapet ekte og autentisk, noe som er forventet i en tid der åpenhet er viktig. Nettopp derfor har vi også spådd at bedrifter i økende grad må ansette dialogansvarlige eller “community managere” for å håndtere kommunikasjonen i sosiale medier, og denne personen må selvfølgelig ha den kompetansen som er nødvendig for å gå i dialog på vegne av selskapet.

Vi ser frem til en ny kurshøst, og gleder oss til å møte enda flere nysgjerrige kommunikasjonsentusiaster.

Tagger: , , , , , , , , , , , ,
4 Kommentarer