Et spørsmål som går igjen er “Hvordan får jeg tid til å sette meg inn i alt dette, når jeg i tillegg skal gjøre alt det andre som forventes av en kommunikasjonsdirektør/sjef/rådgiver?”

Det enkle svaret: Som kommunikatør har du ikke noe valg.

I følge tall fra TNS Gallup (PPT) hadde 49 prosent av nordmenn tilgang til Internett i 2000. I 2009 hadde det tallet steget til 90 prosent, samtidig som tallene for “daily reach” hadde økt fra 27 til 74 prosent. Facebook er Norges tredje største medium, You Tube  er fjerde mest brukte nettside i Norge og begge når flere hver dag enn VG. Hvis kommunikasjonsavdelingen i bedriften jobber på samme måte nå som for ti år siden, bør med andre ord alarmklokkene ringe.

Vi har tidligere sagt at kommunikasjon på nett ikke er noen revolusjon, og det står vi ved. Men samtidig bør vi se at vi ikke bare står midt i, men kanskje er ferdig med, et paradigmeskifte i måten vi kommuniserer. Dette gir meg endelig sjansen til å sitere Eminem i et blogginnlegg:

If you had one shot, or one opportunity, to seize everything you ever wanted, would you capture it or just let it slip?

Det er på ingen måte for sent å sette seg inn i kommunikasjon på nett. Men det er på tide å melde seg på.

Så hva er første skritt? Sett opp et enkelt RSS-søk på din merkevare eller fagområde, og se om det snakkes om din organisasjon på Twitter eller i blogger. Dette trenger ikke ta mer enn noen minutter av arbeidsdagen, samtidig som du får en god oversikt over hva som rører seg der ute. Dermed kan du i ro og mak bestemme deg for når, eller om, du skal bli en mer aktiv deltaker.

Så i stedet for å henge meg på og si “helt enig med forrige taler” – her er heller en liten inspirasjonsliste til neste års Gulltaggen-programkomite. Dette er kvinner av høyt internasjonalt kaliber vi gjerne hører på en scene nær oss:

danah boyd er en foredragsholder vi gjerne ser på norsk jord.

- Charlene Li – forfatter av Groundswell, som er et standardverk om tankegangen i sosiale medier.
- danah boyd – verdenskjent forsker på ungdom og sosiale medier for Harvard og Microsoft. Var åpningstaler på årets SXSW-konferanse, blant annet.
- Marissa Mayer – selveste Fru Google.
- Suw Charman-Anderson – britisk rådgiver i digital kommunikasjon i mange år, med klienter som McKinsey, Edelman og Reuters på kundelista.
- Amber Naslund – spesialist på nettbasert markedsføring, verdenskjent blogger. Jobber til daglig i overvåkingsselskapet Radian 6.
- Amanda Rose – Twestival-gründer som vet det meste om sosiale medier, markedsføring og veldedige formål.
- Beth Kanter – superblogger om frivillige organisasjoner og markedsføring i sosiale medier, forfatter av boka “The Networked Nonprofit” og på Fast Company Magazines liste over de mest innflytelsesrike kvinnene innen teknologiverdenen.
- Connie Reece – grunnlegger av Every Dot Connects og mye brukt taler på internasjonale konferanser.
- Kami Huyse – amerikansk PR-guru og ivrig blogger om nettbasert kommunikasjon.
- Laura Fitton – grunnlegger av Twitter-tjenesten Oneforty.
- Anne Kathrine Petterøe – den norske datajenta som tvang Facebook til å endre brukervilkårene sine i fjor (disclaimer: Ja, vi er venner. Men hun er flink for det).

Jeg er heldigvis ikke den eneste som har irritert meg over mangelen på kvinnelige talere i tekno-sammenheng. Allyson Kapin har skrevet et utmerket innlegg om det samme. Det har også Geoff Livingston gjort. Hele lista til Fast Company Magazine finnes her og kan være til ytterligere inspirasjon. Og det kunne sikkert vært flere europeiske, asiatiske og ikke minst nordiske kvinner på denne lista. Så kom gjerne med flere i kommentarfeltet, jeg oppdaterer lista etterhvert.

Og hvis det er sånn at Gulltaggens problem er en programkomité som også bare består av menn, slik Nina Grünfeld antyder – vi kan sikkert komme på noen flinke kvinnelige kandidater der også. For nettmiljøet i Norge kryr av flinke kvinner. Od@-nettverket og Girl Geek Dinners-sammenslutningen er fine steder å begynne å lete på.

EDIT: SearchDivas har også blogget om dette. De sikter kanskje enda litt høyere enn jeg  i sin ønskeliste for kvinnelige foredragsholdere.

(Foto:http://www.flickr.com/photos/medigirol/ / CC BY 2.0)

Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

• Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
• Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
• Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.

Onsdag 20. januar arrangerer Trondheim Markedsforening Frokostmøte med “2010 – året for engasjement” som tittel. Der var det over førti påmeldte i løpet av to timer. Se oppsummering her: http://www.tmf.no/tmf-frokostmøte-2010-aret-for-engasjement/

Samme dag går PROMOTrøndelag-konferansen av stabelen hvor blant annet sosiale medier står på programmet . Og ikke nok med det,  torsdag 21. januar kjøres det kræsjkurs i sosiale medier, der påmeldingen er så stor at det nå er satt opp et ekstra kurs.

Det er fremdeles mulig å melde seg på PromoTrøndelag. Det er en konferanse med fokus på anvendelse av digitale medier innen opplevelsesnæringene (reiseliv, kunst, kultur, og kreative næringer).

Konferansen ønsker å synliggjøre det mulighetsrommet som digitale medier gir, samt koble teknologi- og innholdsleverandører mot opplevelsesnæringene.

I år er konferansen utvidet med en ekstra dag for workshops/kurs for å gå dypere inn i det praktiske for de som ønsker det. Arrangører er VRI Trøndelag, AVarenaNorway og Næringsforeningen i Trondheim.

Mer informasjon, program og påmelding se:
http://www.promotrondelag.no

Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.

Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid

Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.

Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).

Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:

• Problemanalyse
• Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
• Samfunnsøkonomiske analyser
• Alternative virkemidler
• Tidsplan

En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.

Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:

Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen

• I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
• Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
• I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
• I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
• I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
• Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
• I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
• Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:

Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.

Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.

Jeg snakker selvsagt om reklamefilmene for Telenors barnesikring av internett som går over tv-skjermene for tida. I reklamene presenteres internett som noe skummelt som kan skade barna, noe de først og fremst må beskyttes mot. Det provoserer meg noe så innmari!

To små presiseringer:

- Jeg har ikke barn, så jeg kan ikke uttale meg fra foreldreståsted. Det gjør selvsagt denne argumentasjonen svakere enn den burde vært.

- Jeg reagerer IKKE på at Telenor (eller andre) tilbyr produkter for sikker nettsurfing for barn. Dette innlegget handler om hvordan disse tjenestene selges/markedsføres, ikke om innholdet/bruken.

Som mangeårig nettbruker skjønner jeg selvsagt at det finnes masse på internett som barn ikke bør se. Vold, sex/porno, terror, stygge nyheter… rett og slett en masse dritt. Opplest, vedtatt, sånt bør ikke barn se. Og jeg forstår godt foreldre som føler behov for å beskytte ungene sine mot innhold på nettet. Så det er ikke dét jeg er frustrert over.

Jeg reagerer på skremselspropagandaen. På at du som forelder skal bli pådyttet tanken på at “internett er skummelt” så snart du tenker på barn og datamaskiner. For selv om det altså finnes mye dritt der ute, finnes det først og fremst innmari mye bra!

Dagens barn og ungdom har tilgang til informasjon og kunnskap tidligere generasjoner barn ikke engang kunne ha drømt om. De har nye, digitale læringsverktøy, blant annet spill. De kommer til å lære å samarbeide på helt nye måter gjennom sosiale nettløsninger. Og så videre og så videre.

Konklusjon: Internett er først og fremst bra. Også for barn. Det synes jeg Telenor og andre aktører burde framheve mye sterkere. Så kan heller tilbudet om filtrering og sikker nettbruk komme i annen rekke.

(Foto:http://www.flickr.com/photos/pinksherbet/ / CC BY 2.0)

Som jeg sa til dem, og som det står på INMAs hjemmeside: “Vi velger å melde oss inn i INMA fordi vi ser at vår kompetanse til de grader er komplementerende med denne delen av kommunikasjonsbransjen, og fordi vi ser at INMA daglig jobber med å samle en bransje i endring. Sosiale medier blir mer og mer en naturlig del av enhver nettkampanje eller kommunikasjonsoppdrag, og gjennom medlemskapet håper vi på å få være med å forme fremtiden, samtidig som vi får god kjennskap til andre disipliner vi ikke kjenner så godt i dag. Vi gleder oss!”

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak

Uansett, kronikken satte i gang en debatt på Twitter, om Twitter  faktisk kan være et bidrag til å bedre den politiske debatten. Er du interessert så kan du lese noen av tvitringene her. Som det kommer frem var min første kommentar at jeg (@thomastangen) til dels er enig i Hege Skjeies kommentar; orker vi alle politikerne på Twitter? Likevel trekker hun den slutningen på fullstendig feil grunnlag. Det er ikke Twitter sin feil at mye blir uinteressant, bare folk kan gjøre innholdet uinteressant, og flere politikere (og mange kjendiser) bidrar sterkt på den fronten. Men det vil komme seg. Verden går jo tross alt fremover (mesteparten av tiden).

Kronikken satte i gang en spennende debatt, og det ble tidlig tatt initiativ til et utfyllende svar. Dessverre vil ikke DN ta inn et svar før etter påske, og som vi vet er nesten to uker fryktelig lang tid, selv i analog tidsregning. Heldigvis er finnes det ressurspersoner som Hanne LK (@katcho) som evner å samle Twittters samlede klokskap til et stykk samlet tekst. Jeg opppforderer alle til å lese dette glimrende svaret til Hege Skjeie, og spre det til hver krik og krok av Internett. En vakker dag vil noen ta en utskrift og legge det i posthyllen til alle samfunnsvitere som ikke ser verdien i en samtale hvor alle innlegg ikke er velformulerte monologer på tusen ord.