Sammen med Cision har Sermo Consulting (som ikke er et mediebyrå selv om DN har kalt oss det) gjennomført en undersøkelse om norske journalisters bruk av mikroblogger. Og halvparten av de spurte journalistene har brukt eller bruker Twitter. Undersøkelsen gjengis i Dagens Næringsliv i dag, sammen med flotte intervjuer med Eugene Brandal Laran i Dagbladet og Martin Grüner Larsen i Klassekampen. For den som lurer på mer, tenkte jeg å refere resultatene her.

Flest lokaljournalister

Kort om undersøkelsen først: 132 journalister og redaktører har svart. 82 av dem oppgir at de hovedsakelig jobber med lokalnyheter. De øvrige fordeler seg relativt jevnt på kultur, politikk, innenriksnyheter, kommentar/debatt og andre fagområder. Undersøkelsen ble gjennomført i midten av juni 2009.

28 prosent sier de både har skrevet i og lest mikroblogger, mens 22 prosent har lest en mikroblogg. Nøyaktig 50 prosent har aldri verken skrevet i eller lest mikroblogger (alle de spurte besvarte spørsmålet). Og bare 13,6 prosent av de spurte avviser blankt at de vil bruke mikroblogger i framtida – mens 24 prosent sier de definitivt vil bruke mikroblogger og 62 prosent er usikre (66 av de spurte besvarte spørsmålet).

Blant mikrobloggerne er det Twitter som er fullstendig dominerende – halvparten av de som som svarte, oppgir å ha en Twitter-profil. Én bruker Jaiku, én bruker FriendFeed, og i tillegg er det en Origo-bruker blant de spurte. 48 prosent har ingen mikroblogg-konto. (77 svarte på dette spørsmålet.)

Research, ideer og leserkontakt

Så hva bruker de Twitter til? Det meste, hvis vi skal tro undersøkelsen.

• Research: 30 prosent
• Tilbakemelding fra leserne: 12 prosent
• Få ideer til artikler: 23 prosent
• Få kontakt med kilder, gjøre intervjuer: 13 prosent
• Markedsføre seg selv/bygge merkevare: 17 prosent
• Finne ut hva mikroblogger er: 28 prosent
• Bygge nettverk med andre journalister: 15 prosent
• Privat bruk: 29 prosent
• Annet (stort sett: “bruker ikke”): 32 prosent

(103 av de spurte besvarte spørsmålet)

Synes Twitter er sladder

Hva synes mediefolket om innholdet på Twitter? De deler seg pent på midten. 48 prosent er helt eller delvis enig i påstanden “mikroblogger brukes til å dele private meldinger og sladder, og er ikke interessant”. Samtidig sier 62 prosent seg helt eller delvis enig i påstanden “flere journalister vil bruke mikroblogger”, og 39 prosent er helt/delvis enig i at “mikroblogger vil bli stadig viktigere for journalistisk research”.

Hva betyr så dette for oss?

I kommunikasjonsbransjen er journalisters bruk av Twitter verd å merke seg, av to grunner.

1) Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter. Delvis kan dette skyldes at journalister stort sett er nysgjerrige og teknologisk oppdaterte mennesker. En annen årsak kan være at journalister elsker å skrive om det de selv er opptatt av (Sesams nyhetssøk gir 8900 oppslag på “Twitter” hittil i år). At mediene skriver om sosiale medier, pirrer interessen i befolkningen for øvrig.

2) Mikroblogger er et fint verktøy for kontakt med journalister. Kontakten blir mer uformell og dagligdags, og det er en fin måte både for kommunikatører, næringsliv og offentlig sektor til å tipse, kommentere og diskutere med journalister på. Denne bloggposten fra Todd Defren sier det egentlig fint: Det er ikke viktig om kunden er klar for sosiale medier – tradisjonelle medier er klare. Det er ikke nødvendigvis bedre eller annerledes enn tradisjonell mediekontakt, men et supplement. Og vi ser at de som er gode på sosiale medier, lett får gjennomslag i tradisjonelle medier, som Stormberg.

(Og det burde nesten være unødvendig å nevne, men journalisters twitterbruk tilsier også at personer av offentlig interesse skal være litt forsiktige med hvordan man ordlegger seg på Twitter. Vi antar at FrPs Jørund Henning Rytman har lært.)

Saken gjengis også i Propaganda og i Kampanje.

Digi.no skriver på lederplass at “Nettet avgjør valget i 2009“.  Marius Jørgenrud viser til hvordan Carl I. Hagen var først ut til å bruke TV på en ny måte. Nå som TV-tittingen går nedover, særlig blant de yngre velgerne, blir spørsmålet hvem som vinner kampen om “nettvelgerne”, eller den såkalte Internettgenerasjonen.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker hver sjette ungdom data mer enn åtte timer hver dag. Mange unge har flyttet nesten hele sin sosiale arena over på Internett. Bortimot all sosial fritid brukes foran skjermen. Den tiden de måtte bruke foran en skjerm på skole eller jobb kommer i tillegg. Det hjelper derfor lite å stå på Karl Johans gate å dele ut roser, eller være aktiv i TV-debatter når de under 25 år ikke er på disse arenaene. Det er i dag nærmere 500 000 potensielle velgere i aldersgruppen 18 til 25 år. De kan definitivt avgjøre valget neste år.

Dialog med alle velgerne er og blir alfa omega. Dialog er som kjent en løpende meningsutveksling mellom to eller flere mennesker for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. Når denne dialogen har flyttet plattform for en halv million velgere, bør det ringe noen bjeller hos et hvert parti som tar befolkningen på alvor. Se på Obama. Det funker!

I løpet av et par uker kjører vi i gang søsterbloggen Stortingsvalg2009 som vil kommentere på alt som har med valget å gjøre, og da spesielt med fokus på kommunikasjon. Her vil vi invitere gjestebloggere, rikssynsere og bedrevitere for å gi deg et litt annerledes perspektiv på en valgkamp. Følg med.

Vi har tidligere skrevet en rekke innlegg om dette temaet politikere og sosiale/digitale medier. Dette kan leses her!

Dagbladet skriver om dette i dag (3.2.2009).