Staten 2.0: Dialogbasert utredning
I høst hadde vi i samarbeid med Dinamo gleden av å evaluere Delte meninger; en debattbok og nettsted som diskuterer hvordan det offentlige skal møte den nye nettverdenen. Delte meninger var et politisk nybrottsarbeid satt i gang av daværende fornyingsminister Heidi Grande Røys. Rapporten blir offentliggjort i dag, og du finner den her. Du kan også diskutere med Fornyingsdepartementet på Twitter.
Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.
Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid
Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.
Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).
Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:
- Problemanalyse
- Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
- Samfunnsøkonomiske analyser
- Alternative virkemidler
- Tidsplan
En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.
Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:
Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen
- I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
- Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
- I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
- I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
- I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
- Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
- I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
- Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.
Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:
Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.
Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.
Hvem er din sosiale superhelt? Vi vil kåre hvem som er best i Norge på sosiale medier. Vi vil ha forslag fra tvitrere, bloggere, organisasjoner, bedrifter, enkeltpersoner og andre om noen som har utmerket seg de siste ukene. Basert på disse forslagene plukker vi ut tre eller flere finalister. Dere avgjør hvem som vinner tittelen Sosial Superhelt.
Etter ett år i bransjen har vi funnet ut at vi ikke lenger er et PR-byrå. Vi et et kommunikasjonsbyrå med tentakler dypt inn i den digitale sfæren. Det naturlige samlingspunktet ble da uten tvil 
). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.
Når man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?
Twitter
Facebook
Flickr
