Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

• Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
• Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
• Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.

Onsdag 20. januar arrangerer Trondheim Markedsforening Frokostmøte med “2010 – året for engasjement” som tittel. Der var det over førti påmeldte i løpet av to timer. Se oppsummering her: http://www.tmf.no/tmf-frokostmøte-2010-aret-for-engasjement/

Samme dag går PROMOTrøndelag-konferansen av stabelen hvor blant annet sosiale medier står på programmet . Og ikke nok med det,  torsdag 21. januar kjøres det kræsjkurs i sosiale medier, der påmeldingen er så stor at det nå er satt opp et ekstra kurs.

Det er fremdeles mulig å melde seg på PromoTrøndelag. Det er en konferanse med fokus på anvendelse av digitale medier innen opplevelsesnæringene (reiseliv, kunst, kultur, og kreative næringer).

Konferansen ønsker å synliggjøre det mulighetsrommet som digitale medier gir, samt koble teknologi- og innholdsleverandører mot opplevelsesnæringene.

I år er konferansen utvidet med en ekstra dag for workshops/kurs for å gå dypere inn i det praktiske for de som ønsker det. Arrangører er VRI Trøndelag, AVarenaNorway og Næringsforeningen i Trondheim.

Mer informasjon, program og påmelding se:
http://www.promotrondelag.no

Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.

Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid

Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.

Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).

Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:

• Problemanalyse
• Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
• Samfunnsøkonomiske analyser
• Alternative virkemidler
• Tidsplan

En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.

Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:

Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen

• I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
• Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
• I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
• I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
• I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
• Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
• I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
• Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:

Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.

Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.

Og det mener jeg, for vårt fags og for journalistikkens del. (For ordens skyld: Jeg har vært journalist i nesten 10 år og jobbet på Institutt for journalistikk før jeg begynte i Sermo, så det er et fag jeg synes jeg kan ha en formening om.)

Men dette gode spørsmålet fra Aage Myksvoll fikk meg til å tenke: “Blir enkelte personer bedre hørt av å ikke være i sosiale medier”? Det følgende er bare halvveis ferdigtenkte tanker, og jeg er ikke helt enig med meg selv hele veien, så her tar jeg gjerne innspill.

La oss for det første se sosiale medier under ett — det blir fort mye snakk om Twitter eller ikke Twitter. Det mener jeg er meningsløst. Twitter kan til og med tenkes å være øøøørlite grann hypet av journalister og teknohuer det siste halvåret.

Hvis vi snakker om sosiale medier som paraplybegrep; kan man oppnå noe ved å holde seg borte? Jeg tror svaret er et betinget ja.

1. En mer polarisert debatt

Jeg mener både Per Edgar Kokkvold og Jarle Aabø skylder bransjen sin å holde seg oppdatert ved å bruke de verktøyene som utvikler fagene de representerer. Og det er meg til stor glede at Kokkvold nå varsler sin inntreden på Twitter. Han er en mann jeg respekterer høyt og tror kan bidra til sosialmedie-fellesskapet. Men jo, man oppnår noe ved å holde seg borte: En mer opphetet debatt enn om Kokkvold og/eller Aabø hadde møtt Twitter-fantastene på deres egen hjemmebane, korrigert feilsiteringer, nyansert oppfatninger osv. Så kanskje har de lykkes i å bringe debatten et steg videre.

2. Fortsatt saklig og “opphøyet” omdømme

En del kompetente personer er vant til å uttale seg med stor tyngde, omtrent som om de “avgir fasit” i et spørsmål. Men i de sosiale mediene handler alt om dialog, og man kan i alle fall ikke regne med å være uimotsagt. Så hvis man opptrer i sosiale medier fordi man føler at man må, og ikke fordi man har lyst, kan man kanskje bli tillagt mindre autoritet enn man er vant til. For det er utvilsomt en del snakk om middagslaging, slanking, trening og andre personlige temaer i de sosiale mediene, og det kan være noe man ikke ønsker å blande ut autoriteten sin med. (Takk til Håkon Mork og Storm for innspill til dette punktet.)

Flere etablerte autoritetspersoner har klart overgangen godt, blant dem Aftenpostens Knut Olav Åmås og E24-kommentator Elin Ørjasæter. Det tror jeg beror mye på å omfavne dialogen. Men er du skeptisk til dialog og føler deg presset inn i sosiale medier, er det ikke garantert at du tjener på å entre arenaen.

3. Spisse egen eksisterende kompetanse

Noen er kjempegode på det de driver med i dag. Ære være dem for det. Og kanskje har du kunder/målgrupper som ikke er opptatt av sosiale medier. Da er det ikke noe galt i å dyrke spisskompetansen sin. Kommunikasjon er et fag der du etterhvert må kunne tilby kundene “full pakke”. Men i andre fagområder enn media er sosiale medier kanskje enda ikke et must, men en bonus.

Det er nok et større spørsmål hva du går glipp av ved å ikke være til stede, enn hva du oppnår ved å være fraværende. Men det får bli filosofering for en annen bloggpost.

Foto:

- I all sin kommunikasjon skal staten legge vekt på åpenhet og medvirkning, og staten skal nå ut til alle. Folks krav til staten har økt de siste årene. I dag forventer innbyggerne raske svar, åpenhet og at vi tar i bruk nye kanaler. Derfor er det på tide at vi får en kommunikasjonspolitikk som svarer på utfordringene, sier Grande Røys.

Etter en rask gjennomlesing er det tydelig at det er et ønske om dialog med borgerne. Dessverre er det vanskelig å se hvordan det ønsket skal omsettes til handling. Selve ordet dialog er kun nevnt to ganger, en gang i innledningen og en gang i et avsnitt om internkommunikasjon. Jeg savner en presisering i selve politikken av hvordan offentlige kommunikatører ønsker å ta i bruk ny teknologi og gå over til reell kommunikasjon.

Selve denne høringen burde jo være en gylden sjanse! Staten jobber også med retningslinjer for sosiale medier, og da lurer jeg på hvorfor de ikke bruker anledningen til å teste dialog? Hvorfor er ikke denne høringssaken lagt ut på en blogg eller på en wiki hvor vi kan diskutere den åpent?

Siden staten ikke har gjort det, så gjør vi det. Her finner du høringsutkastet og kommenter gjerne på bloggen vår. Vi lover å sende inn alle innspill til fornyingsministeren.

Oppdatert 3. april: Gledelig utvikling, Fornyingsdepartementet har startet en blogg hvor alle kan kommentere høringsutkastet til ny statlig informasjonspolitikk. Bra! Da foreslår jeg at det neste blir en konferanse om statlig informasjonspolitikk med en god debatt.

]]> http://www.sermo.no/2009/03/31/ny-statlig-informasjonspolitikk-kj%c3%b8r-debatt/feed/ 3 http://www.sermo.no/2009/03/26/kommunikasjonsevolusjon-ikke-revolusjon/ http://www.sermo.no/2009/03/26/kommunikasjonsevolusjon-ikke-revolusjon/#comments Thu, 26 Mar 2009 10:34:07 +0000 Marius Eriksen http://sermoconsulting.wordpress.com/?p=863 I Dagens Næringsliv i dag skriver konsernsjef i Creuna Arne Hjeltnes et innlegg om endringene i kommunikasjonslandskapet. Han gir et godt bilde av dagens utfordringer, der selskaper kutter kraftig i reklame- og markedsbudsjettene og skriker etter alternative metoder for å nå målgruppene sine. “Forbrukaren er fri og det er uavgrensa tilgang på alt, heile tida”. Nettopp!  Jeg er enig i alt han skriver, men pirkete som jeg er reagerer jeg på to spesifikke ord — markedsføring og kommunikasjonsrevolusjon. Disse to ordene viser dessverre at det er et stykke å gå, når selv de som er blant de beste i bransjen i bunn og grunn tenker tradisjonelt.

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen “Us now” (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: “Can we all govern?”

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI

Click here to view the embedded video.

Obama fant sjelen i det sosiale nettet og ble valgt på en bølge av velvilje fra internettgenerasjonen. Nå er han president. Vil fokuset på åpenhet og dialog fortsette? Eller må vi vente til neste valg før den 44 presidenten finner frem den sosiale verktøykassen igjen?

Da Barack Obama talte på lunsjen på Capitol etter innsettelsen gjentok han nesten de samme ordene som han brukt mange ganger tidligere; It’s not about me. It about all the people outside this room.
Det passet seg bare ikke så bra å si; “It’s not about me, it’s about you” i et rom fullt av tidligere presidenter, vise-presidenter og senatorer.

For meg er disse ordene grunnen til at han er president i dag, og ikke Internett og sosiale medier som mange peker på.

For all del, de som vil lære hvordan de skal bruke sosiale medier for å lykkes i all markedsføring, kan lære mye av å lese blogger som denne.

Men det viktigste Obama og hans rådgivere har forstått er at sosiale medier ikke handler om teknologi, men å handle etter et prinsipp; Det handler ikke om meg, men om deg! Bruker du, din organisasjon eller din bedrift dette prinsippet, så har du tatt et langt steg mot å lykkes i dialogen med alle som betyr noe for deg.

Derfor er det svært spennende å se om Barack Obama og hans stab har klart å leve etter sine prinsipper når de har flyttet inn i det Hvite Hus. Fremtredende medier som Wired er tvilende til om det lar seg gjøre. Jeg må også si jeg stiller meg i rekken av tvilere til om dialogen blir et like fremtredende trekk ved kommunikasjonen nå som tidligere.

Det jeg ikke tviler på er at kommunikasjonen på Internett kommer til å bli noe av det beste vi har sett, og et kjapt blikk på Det hvite hus sin hjemmeside bekrefter det. Dette er rett på sak og en klar forbedring fra forrige stab. Du får raskt oversikt over de viktigste sakene, menneskene, historien og hjemmesidene har en blogg! Innholdet er til fritt bruk, og det blir trukket frem av flere som positivt. Det er imdlertid liten mulighet for direkte dialog, et skjema for å gratulere og komme med forslag er vel det nærmeste. Men det er jo greit for presidenten å ha en mailingliste på noen millioner mennesker han kan nå direkte.

“Office of Public Liaison” sier imidlertid de skal komme med flere initiativ for å bedre dialogen i ukene som kommer. Vi gleder oss til å se!

I mellomtiden kan du følge Obama og Det hvite hus på Twitter: twitter.com/TheWhiteHouse (jeg har ikke fått bekreftet om Det hvite hus faktisk står bak kontoen).

Dagbladet skriver mer om valgkamp og Internett i dag (3.2.2009)

Coca-Cola fikk også betydelig omtale da de relanserte Urge på halvannen liters flasker i fjor, og kanskje er dette en begynnende trend. Dette understreker viktigheten av å ha god oversikt over hvor det snakkes om merkevarer på nett, og en plan for hvordan man skal respondere til nettsamtalen. Allikevel er det lov til å være litt skeptisk til denne typen reaksjoner på grupper i sosiale medier. Hvor mange medlemmer må en Facebook-gruppe ha før du som bedriftsleder må ta konsekvensen av det gruppen ønsker, og hvordan kommuniserer du med gruppen? Dette er upløyd mark for mange, og det blir spennende å se hvordan norske bedrifter takler utfordringen.

“Air Force Web Posting Response Assessment V.2″ oppsummerer på en enkel måte hvordan ansatte i det amerikanske flyvåpenet skal opptre i forhold til blogger, og det er mye å lære her, både for norske bedrifter og personer som blir omtalt i blogger, diskusjonsgrupper eller i media generelt. I diagramform blir det nesten banalt enkelt, og på stående fot kan jeg ikke se at USAF har glemt noe åpenbart heller. Men vil dette fungere i Norge?