Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Vre tjenster gjr din bedrift i stand til bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘Dagens næringsliv’:

Norges største selskaper taper terreng på Twitter

Skrevet av den 17. november.

60 prosent av Fortune 500-selskapene bruker Twitter aktivt. Det er en voldsom økning fra 35 prosent i 2009, meldte Mobile Marketer nylig. Hvordan står det til med norske selskaper?

Varehandel leder an

Fortune 500 er altså USAs 500 største selskaper målt etter omsetning. Det siste året har de tydeligvis sett mulighetene i sosiale medier og kommet på Twitter én etter en. Varehandelsbransjen er mest aktive, fulgt av matvare- og legemiddelbransjen og forsikringsbransjen, ifølge Mobile Marketer.

Dette gjorde meg nysgjerrig på tingenes tilstand i Norge. Og tro nå ikke at jeg a) mener at en twitterkonto nødvendigvis er det eneste saliggjørende for en virksomhet, eller b) tror eventuell Twitter-aktivitet er beskrivende for hele virksomhetens tilstedeværelse i sosiale medier. Likevel synes jeg det er interessant å lage en liten statistikk for å sammenlikne med den amerikanske.

Metode

Mitt utgangspunkt er Dagens Næringslivs liste over Norges 500 største selskaper – men representert ved de 29 største, som ligger åpent tilgjengelig for oss alle. Jeg har dessverre ikke tilgang til den komplette lista. (Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt tid til å lage den komplette statistikken hvis jeg hadde hatt lista heller, må jeg innrømme.) Men kanskje DN eller andre kunne synes det var interessant å lage en stor statistikk? Dere har herved fått ideen, aldeles gratis!

Jeg har søkt etter selskapene via Google for å se om de har en tilstedeværelse på Twitter. Der det er snakk om internasjonale selskaper, slik det typisk er i f.eks. oljebransjen, har jeg lett etter den norske avdelingen. Tror jeg har fått med alle (skulle du finne noen jeg ikke har funnet, er jeg veldig glad for et tips slik at jeg kan rette statistikken).

Twitter-kontoen(e) til de relevante selskapene har jeg så lagt til i en egen liste. Og vil du abonnere på Ingeborgs liste over Norges 30 største selskaper på Twitter, er du selvsagt velkommen til det! Der samme selskap har mer enn én konto, har jeg lagt til de jeg fant relevante (sikkert ikke aldeles vitenskapelig og metodisk) – men i statistikken regner jeg med “Twitter-tilstedeværelse” for selskapet. Du får altså ikke bonus for å ha laget flere kontoer.

Der det finnes en inaktiv eller aldri oppdatert konto – name-grabbede kontoer, om du vil – lar jeg likevel tvilen komme tiltalte til gode og sier at dette selskapet finnes på Twitter. Det er også tilfelle med Norske Skog; kontoen kan teoretisk sett være kapret av noen andre, men jeg velger å si at Norske Skog er på Twitter.

Videre har jeg brukt tjenesten When did you join Twitter? for å undersøke hvor lenge de respektive kontoene har eksistert.

Resultat

Av Norges 29 største selskaper er 13 representert på Twitter. Det er 45 prosent av toppselskapene. Andel er altså vesentlig mindre enn i USA – selv om en prosentandel basert på 29 selskaper selvsagt er langt mindre troverdig enn en basert på 500 selskaper, jeg er fullt klar over den statistiske svakheten.

Mer interessant er det at det er liten utvikling i Norge. Av de 13 selskapene jeg finner på Twitter, er det bare DnB NOR-kontoen som er kommet til i 2010. Med andre ord har utviklingen blant Norges aller største selskaper stått på stedet hvil i hele år.

Mini-analyse

Når Norges største selskaper i mindre grad enn de amerikanske er til stede på Twitter, er det selvsagt mange mulige grunner til det. Umiddelbart ser vi på DN 500-lista at det er mange internasjonale oljeaktører på lista, og de har i mindre grad kontakt med forbrukermarkedet enn f.eks. varehandelen. I lys av British Petroleums krise i Mexicogulfen, er det likevel ingen unnskyldning. Tvertimot burde de store internasjonale selskapene se potensialet for krise- og omdømmehåndtering på Twitter. I tillegg burde de store helseforetakene se de samme mulighetene til omdømmebygging og mediekontakt via Twitter.

45 prosent av topp 30 er rett og slett ikke imponerende. Ikke minst siden andelen i USA er så sterkt stigende, og siden norsk næringsliv samlet ser verdien av å satse på sosiale medier.

Etter å ha gjort denne undersøkelsen, er jeg aller mest spent på om en analyse av hele DN 500 ville peke i samme retning – eller gi helt annen innsikt. Så værsågod, Dagens Næringsliv, ideen er servert! Og med tid og stunder kanskje jeg får sett på hva disse selskapene bruker Twitter til. Og kanskje Facebook også. Stay tuned.


Ingen Kommentarer

Per, du lyver!

Skrevet av den 30. september.

Dette innlegget ble publisert på E24 på mandag. Det er ment som noen betraktninger rundt kommentaren til Per Valebrokks “Blytung vaktbikkje” i søndagens VG og på E24.no på mandag.
Hvor ligger fremtiden for journalistikken? I en uke har diskusjonen gått frem og tilbake rundt temaer som Twitter, sosiale medier og journalisters privatliv. Som i politikken har det dannet seg to klare blokker – de som ser at fremtiden er her nå og de som tviholder på gamle prinsipper.

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak


1 Kommentar

Norske journalister omfavner Twitter

Skrevet av den 27. juli.

Ingen stor overraskelse for den som har brukt Twitter en stund, kanskje, men vi har fått en bekreftelse: Norske journalister er hjertelig tilstede på Twitter.

Sammen med Cision har Sermo Consulting (som ikke er et mediebyrå selv om DN har kalt oss det) gjennomført en undersøkelse om norske journalisters bruk av mikroblogger. Og halvparten av de spurte journalistene har brukt eller bruker Twitter. Undersøkelsen gjengis i Dagens Næringsliv i dag, sammen med flotte intervjuer med Eugene Brandal Laran i Dagbladet og Martin Grüner Larsen i Klassekampen. For den som lurer på mer, tenkte jeg å refere resultatene her.

Flest lokaljournalister

Kort om undersøkelsen først: 132 journalister og redaktører har svart. 82 av dem oppgir at de hovedsakelig jobber med lokalnyheter. De øvrige fordeler seg relativt jevnt på kultur, politikk, innenriksnyheter, kommentar/debatt og andre fagområder. Undersøkelsen ble gjennomført i midten av juni 2009.

28 prosent sier de både har skrevet i og lest mikroblogger, mens 22 prosent har lest en mikroblogg. Nøyaktig 50 prosent har aldri verken skrevet i eller lest mikroblogger (alle de spurte besvarte spørsmålet). Og bare 13,6 prosent av de spurte avviser blankt at de vil bruke mikroblogger i framtida – mens 24 prosent sier de definitivt vil bruke mikroblogger og 62 prosent er usikre (66 av de spurte besvarte spørsmålet).

Blant mikrobloggerne er det Twitter som er fullstendig dominerende – halvparten av de som som svarte, oppgir å ha en Twitter-profil. Én bruker Jaiku, én bruker FriendFeed, og i tillegg er det en Origo-bruker blant de spurte. 48 prosent har ingen mikroblogg-konto. (77 svarte på dette spørsmålet.)

Research, ideer og leserkontakt

Så hva bruker de Twitter til? Det meste, hvis vi skal tro undersøkelsen.

Survey1

  • Research: 30 prosent
  • Tilbakemelding fra leserne: 12 prosent
  • Få ideer til artikler: 23 prosent
  • Få kontakt med kilder, gjøre intervjuer: 13 prosent
  • Markedsføre seg selv/bygge merkevare: 17 prosent
  • Finne ut hva mikroblogger er: 28 prosent
  • Bygge nettverk med andre journalister: 15 prosent
  • Privat bruk: 29 prosent
  • Annet (stort sett: “bruker ikke”): 32 prosent

(103 av de spurte besvarte spørsmålet)

Synes Twitter er sladder

Hva synes mediefolket om innholdet på Twitter? De deler seg pent på midten. 48 prosent er helt eller delvis enig i påstanden “mikroblogger brukes til å dele private meldinger og sladder, og er ikke interessant”. Samtidig sier 62 prosent seg helt eller delvis enig i påstanden “flere journalister vil bruke mikroblogger”, og 39 prosent er helt/delvis enig i at “mikroblogger vil bli stadig viktigere for journalistisk research”.

survey2

Hva betyr så dette for oss?

I kommunikasjonsbransjen er journalisters bruk av Twitter verd å merke seg, av to grunner.

1) Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter. Delvis kan dette skyldes at journalister stort sett er nysgjerrige og teknologisk oppdaterte mennesker. En annen årsak kan være at journalister elsker å skrive om det de selv er opptatt av (Sesams nyhetssøk gir 8900 oppslag på “Twitter” hittil i år). At mediene skriver om sosiale medier, pirrer interessen i befolkningen for øvrig.

2) Mikroblogger er et fint verktøy for kontakt med journalister. Kontakten blir mer uformell og dagligdags, og det er en fin måte både for kommunikatører, næringsliv og offentlig sektor til å tipse, kommentere og diskutere med journalister på. Denne bloggposten fra Todd Defren sier det egentlig fint: Det er ikke viktig om kunden er klar for sosiale medier – tradisjonelle medier er klare. Det er ikke nødvendigvis bedre eller annerledes enn tradisjonell mediekontakt, men et supplement. Og vi ser at de som er gode på sosiale medier, lett får gjennomslag i tradisjonelle medier, som Stormberg.

(Og det burde nesten være unødvendig å nevne, men journalisters twitterbruk tilsier også at personer av offentlig interesse skal være litt forsiktige med hvordan man ordlegger seg på Twitter. Vi antar at FrPs Jørund Henning Rytman har lært.)

Saken gjengis også i Propaganda og i Kampanje.

 


11 Kommentarer

Provoserte frem twitterkronikk

Skrevet av den 6. april.

nettdebattStatsviter Hege Skjeie vet vel ikke hva hun satte i gang med da hun dristet seg frempå med en analyse av Twitter som virkemiddel i samfunnsdebatten i Dagens Næringsliv på lørdag; hun er jo tross alt ikke på Twitter selv. Ikke har hun en blogg heller. Men er du samfunnsviter, så har du vel et stort skrin med verktøy som kan dissekere selv det du ikke har prøvd med egen erfaring.

Uansett, kronikken satte i gang en debatt på Twitter, om Twitter  faktisk kan være et bidrag til å bedre den politiske debatten. Er du interessert så kan du lese noen av tvitringene her. Som det kommer frem var min første kommentar at jeg (@thomastangen) til dels er enig i Hege Skjeies kommentar; orker vi alle politikerne på Twitter? Likevel trekker hun den slutningen på fullstendig feil grunnlag. Det er ikke Twitter sin feil at mye blir uinteressant, bare folk kan gjøre innholdet uinteressant, og flere politikere (og mange kjendiser) bidrar sterkt på den fronten. Men det vil komme seg. Verden går jo tross alt fremover (mesteparten av tiden).

Kronikken satte i gang en spennende debatt, og det ble tidlig tatt initiativ til et utfyllende svar. Dessverre vil ikke DN ta inn et svar før etter påske, og som vi vet er nesten to uker fryktelig lang tid, selv i analog tidsregning. Heldigvis er finnes det ressurspersoner som Hanne LK (@katcho) som evner å samle Twittters samlede klokskap til et stykk samlet tekst. Jeg opppforderer alle til å lese dette glimrende svaret til Hege Skjeie, og spre det til hver krik og krok av Internett. En vakker dag vil noen ta en utskrift og legge det i posthyllen til alle samfunnsvitere som ikke ser verdien i en samtale hvor alle innlegg ikke er velformulerte monologer på tusen ord.


11 Kommentarer