Dette tar tydeligvis Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, på alvor. De er i ferd med å utvikle en veileder for det offentlige i sosiale medier. Og nå ber de om innspill fra alle oss! Har du noen råd eller tips til staten og forvaltningen for hvordan deres ansatte kan ta i bruk sosiale medier til beste for oss alle? Hva må de tenke på? Er det i det hele tatt en grunn til å bruke sosiale medier? Gi dem innspill på den brennferske bloggen deres!

Personlig gleder det meg stort at forvaltningen åpner opp så tidlig i denne prosessen. Vanligvis blir ikke arbeidet med retningslinjer offentliggjort før prosessen er ferdig (her må vi nevne Bærum Beta som et hederlig unntak). Derfor håper jeg mange der ute vrir hjernene sine og hjelper dem til å bli best mulig.

La oss først få én ting klinkende klart: Det er liten grunn til å bekymre seg for negative kommentarer. Det er langt mer sannsynlig – og verre! – at dere ikke får kommentarer i det hele tatt. Folk sitter faktisk ikke foran skjermen og venter på å få engasjere seg i hva som helst.

Men hvis trollene i kommentarfeltet først har meldt seg, finnes det faktisk ting du kan gjøre. Norske journalister og erfarne nettfolk har lang erfaring med problemet, og noen av dem har delt sine tips med oss.

• For det første: Vær tolerant. Det er forskjell på å være trollete og å være uenig med deg. Og uenighet bør det være rom for i kommentarfelt, det er slikt det blir konstruktiv debatt av (fra @martingruner).
• Etabler gode retningslinjer for bloggen eller nettsiden deres, slik at debattantene vet hvilke regler som gjelder (fra @tabalizer).
• Vær synlig i kommentarfeltet selv. Svar på kommentarer og ta debatt. Det kan virke disiplinerende (fra @Janomdahl og @martingruner).
• Begrens hvor anonyme kommentatorer kan være, det kan også virke disiplinerende (fra @martingruner).
• Bygg et samfunn rundt bloggen eller nettstedet ditt, og belønn dem som er flinke og positive. Ofte vil positive kommentatorer håndtere eller moderere de negative uten at du trenger å blande deg inn selv. Og skulle det bære riktig galt av sted, kan du jo prøve med egen troll-merking (takk til @stigm for tips).

For å gå ytterligere i dybden anbefaler vi denne presentasjonen og dette intervjuet med Klikk.nos Jan Thoresen (tidligere i Dagbladet). Han har jobbet mye med dette temaet. Det finnes sikkert mange andre gode tips der ute, så del dem gjerne i kommentarfeltet her!

(Foto: http://www.flickr.com/photos/pagedooley/ / CC BY 2.0)

Men det stopper ikke der. The Today Show hadde eget innslag på amerikansk frokost-TV, sett av millioner av amerikanere.

Og kanskje det kuleste av alt er at Microsofts store søkemotor Bing, kjører curlinggutta som bakgrunn. Som i følge The New York Times er “The Talk of the Town”.

USAs største avis USA Today klarer heller ikke å dy seg, og i alt har vi funnet over 5.000 store saker rundt om i verden. I tillegg har alle de store nyhetsbyråene som Reuters og AP laget saker, så det finnes antakelig notiser i et titalls tusen lokalaviser og TV-stasjoner rundt om i verden også.

I tillegg engasjerer tusenvis av bloggere seg og lovpriser bukse-stuntet.

Nå gjenstår det bare å bruke buksene for alt det er verdt, og vinne et OL-gull! Da vil det bli mange curlere fremover.

Oppdatert: Nå blir de sponset også (VG)

Ordentligbloggerne.
Det fines en bloggverden utenfor rosabloggernes solpudderboble.

Her treffer vi de som skriver om samfunnspolitiske utfordringer, politikk, menneskeverd, litteratur og andre ting som ikke direkte påvirkes av en dårlig hårdag der extensionsene har floket seg.

Disse bloggerne tar avstand fra kommersielle aktører som ønsker å påvirke innholdet i bloggen deres; ytringsfriheten skal ikke ofres, meningene deres kan ikke kjøpes. Her finnes ikke skrivefeil, her er innholdet ekte, rett fra hodet, ofte fra hjertet også. De vet hva de har rett til å uttrykke, og går ikke av veien for å kaste seg inn i enhver debatt der noen med andre interesser enn dem selv prøver å make a point.

Jeg velger å kalle dem ”ordentligbloggerne”.

Behovet for en bloggerguide
Rosabloggerne vet for det meste ikke om disse ordentligbloggenes eksistens engang. Og lar dem derfor være i fred. Ordentligbloggerne fnyser av rosabloggerne og snakker ikke om dem med mindre de gjør noe uordentlig, som å prøve å dele rosabloggkunnskap med andre utenfor rosaboblen. Da er det ikke snakk om å oppmuntre. Og da tenker jeg på nyheten om at VOE skulle forelese på Høgskolen i Lillehammer en dag; ”Hvordan KAN de la en 14åring få si noe til voksne om hvordan en blogger har det?” Jo, fordi flere titalls tusen bryr seg om VOE og lar seg påvirke av det hun sier! Det er nå ordentligbloggerne fnyser og blir enda mer sure enn vanlig, og synes det hele er en skandale. Hvorfor? En av grunnene er påstanden om at disse ungjentene ikke har bredde nok til å uttale seg på vegne av alle bloggere og sosialte medier-interesserte. Dette er helt sant, de kan ikke alt om alle, men de er spesialister på hvordan det er å være stor rosablogger, og denne kunnskapen er verdifull.

Her møter vi likevel på nok et problem.

Unge jenter og gutter med tusenvis av lesere har på den ene siden ufattelig stor påvirkningskraft, men har på den andre siden ingen journalistisk utdannelse eller livserfaring nok til å vite hvordan de skal forholde seg til overtalende sponsorer med dollartegn i øynene.

Bloggplakaten Thomas Moen presenterer er laget med utgangspunkt i rosabloggerne, og ja, den er et førsteutkast, ja, den trenger sårt en omformulering, og nei, den passer seg ikke som overodnet plakat for alle typer blogger. Med kritiske innspill fra skeptiske røster, og velmenende råd fra entusiastene, kan denne bloggplakaten bli en riktig god guide for unge rosabloggere. Men da burde den også hete noe annet. Hva med “Markedsføringsguide for rosablogger”? En slik guide har vi bruk for, slik at:

1: Rosabloggerne skal vite hva de har rett til, og hva de ikke burde gi seg ut på.
2: Leserne skal bli klar over hva som ligger bak produktomtalene.
3: Sponsorer ikke skal kunne utnytte ungjentene til promotering.

Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.

Ordentligbloggerne trenger kanskje ikke denne guiden. Men så kommer spørsmålet: Hva om ordentligbloggerne skulle få Murakamis ”Kafka på stranden” gratis fordi de var på en bokkveld, ville de ikke skrevet om den dersom de likte boken? Hva om de fikk billetter til en spennende debatt på Litteraturhuset – ville de unngått å nevne at de var der?

Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.

Sett deg ned og les rosabloggene, oppdag hvordan tusenvis av unge gutter og jenter lever, hva disse unge skribentene tenker, mange av disse ungdommene er fremtidens ordentligbloggere!

Take a walk on the wild side.

Thon sier på Aftenposten.no:

Når du er 12-13 år er det vanskelig å forstå at en ung blogger som skryter ett produkt opp i skyene i virkeligheten er betalt av leverandøren.

Nå kan vi alltids diskutere om anmeldelser av sminke på bloggen til en fjortenåring er markedsføring mot barn, men hovedsaken er etter vårt syn; hva ønsker du at merkevaren din skal bli forbundet med? Det er helt opplagt at mye av denne kommunikasjonen er helt i grenseland for intensjonene i loven om markedsføring mot barn. Vi vil aldri oppfordre våre kunder eller andre som ønsker våre råd til å tøye grensene i markedsføringsloven. La oss få slippe at denne debatten ender opp i rettssystemet…

Oppdatert: På nrk.no tar Thon til orde for en Vær varsom-plakat for bloggere. Det synes vi kan være en god ide. Eventuelt kan det være en idé å lage en etisk plakat som den som vil kan slutte seg til. En slik frivillig ordning kan Forbrukerombudet godt ta initiativ til sammen med INMA.

Hva sier markedsføringsloven om reklame rettet mot barn?

Kapittel 4. Særlig om beskyttelse av barn

§ 19. Alminnelig bestemmelse

Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.

Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.

§ 20. Urimelig handelspraksis overfor barn

Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.

§ 21. Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn

Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.

Se selv på lovdata.

Sak på Dagbladet.no

Jan Omdahl har som vanlig skrevet klokt om temaet.

Onsdag 20. januar arrangerer Trondheim Markedsforening Frokostmøte med “2010 – året for engasjement” som tittel. Der var det over førti påmeldte i løpet av to timer. Se oppsummering her: http://www.tmf.no/tmf-frokostmøte-2010-aret-for-engasjement/

Samme dag går PROMOTrøndelag-konferansen av stabelen hvor blant annet sosiale medier står på programmet . Og ikke nok med det,  torsdag 21. januar kjøres det kræsjkurs i sosiale medier, der påmeldingen er så stor at det nå er satt opp et ekstra kurs.

Det er fremdeles mulig å melde seg på PromoTrøndelag. Det er en konferanse med fokus på anvendelse av digitale medier innen opplevelsesnæringene (reiseliv, kunst, kultur, og kreative næringer).

Konferansen ønsker å synliggjøre det mulighetsrommet som digitale medier gir, samt koble teknologi- og innholdsleverandører mot opplevelsesnæringene.

I år er konferansen utvidet med en ekstra dag for workshops/kurs for å gå dypere inn i det praktiske for de som ønsker det. Arrangører er VRI Trøndelag, AVarenaNorway og Næringsforeningen i Trondheim.

Mer informasjon, program og påmelding se:
http://www.promotrondelag.no

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!

I sin gjestekommentar i Søndags-VG setter Per Valebrokk generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, pressens Peer Gynt, grundig på plass. Det er tydelig at det sitter mange ved det bordet; der Kokkvold og andre jamrer sine holdninger til journalistikken.

Valebrokk:«Nei, jeg gjør ei!»
Kokkvold: «Nå, så bann på det er sant!»
Valebrokk: «Hvorfor banne?»
Kokkvold: «Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!»
Valebrokk: «Det er sant – hvert evig ord!»

Kanskje var Ibsen fremsynt i sin åpning av Peer Gynt, der han på en usedvanlig passende måte klarer å oppsummere Per Valebrokks kulminasjon av Twitter-debatten som har rast den siste uken i Journalisten, Kampanje, E24, en rekke blogger og ikke minst på Twitter selv. En debatt som ble startet med at undertegnede skrev et motinnlegg til Jarle Aabøs ti antibud til bruk av Twitter.

«Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov,» har Kokkvold skrevet i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og han lurer på hvorfor annonseinntektene har sviktet i de trykte mediene den siste tiden?

Får oss på innsiden
I følge Kampanje mener Kokkvold også at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Til unnsetning kommer Valebrokk med deilige og kloke motspill som: «Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre», «Twitter er full av pressefolk fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon», «På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får» og ikke minst: «Twitter handler ikke om å digge seg selv, men det handler definitivt om journalistikk».

Det siste året har nyhetsbildet vært mer fylt av Twitter-stoff enn mye annet. Som Valebrokk så sant påpeker, har denne kanalen i tillegg både vært nyhetsledende og grensesprengende i mange saker. Den har fått oss på innsiden der ingen journalister er eller får tilgang. Det er her «dagens medievirkelighet preges og skapes”.

Kokkvold og hans likesinnede er Peer Gynt i et nøtteskall. En liten porsjon av Gynts kjærlighet Solveig representerer godt Valebrokk (og for så vidt undertegnede). Tålmodighet skal til for å få til endringer. Motsetninger skal til for å få til en god debatt. Som i diktene og eventyrene er det stort sett de som tør å gjøre noe nytt og annerledes som vinner. Så også i denne debatten.

Journalistikken utvikler seg
Derfor er det på tide å løfte den opp noen hakk. Det handler ikke om Twitter. Det handler om utvikling og en naturlig evolusjon av journalistikken og kommunikasjonsfaget for øvrig.

Det er lett å miste perspektivet på hva utviklingen mot dialog på internett nødvendigvis må ha å si for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Jeg har skrevet og sagt det utallige ganger de siste årene, men jeg gjentar det gjerne igjen. Det handler ikke lenger om deg, men om dem. Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Sosiale medier er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det viktigste av alt — det er ikke lenger «vi» folk er opptatt av, men «jeg».

Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere. Dette gjelder i aller høyeste grad også i journalistikken.

Endrer perspektiver
Med dette perspektivet bør nok Kokkvold gjøre seg noen nye tanker om hva fremtiden for faget bringer. Hva skal til for at han kan finne sin Solveig. Det er ikke noe nytt med sosiale medier, sosiale nettverk eller debattfora. Vi har alltid snakket sammen. Men nå er plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator her, tilgjengelig for alle, hele tiden; journalister, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Viktigst av alt – det endrer en del perspektiver for alle, enten man vil eller ikke.

Enig blir de nok aldri, Per og Per. Som Martine Aurdal uttalte i Kampanje: «Vi får være enige om å være uenige».

Så avslutningsvis håper jeg Per (Valebrokk) får siste ordet: «Vi treffes på siste korsveien, Per (Kokkvold); og så får vi se om —; jeg sier ikke mer»

Ruller videre
På Dagbladet  har de tatt tak i vitsestorm mot Kokkvold
Kampanje refererer også til samme sak

Bruk kommentarfeltet her flittig, så samler vi opp spørsmålene før vi tar en avstemning  på hvilke åtte spørsmål vi skal stille ham.

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen “Us now” (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: “Can we all govern?”

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI

Click here to view the embedded video.