Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Innlegg tagget med ‘bedrifter’:

Norges største selskaper taper terreng på Twitter

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 17. november.

60 prosent av Fortune 500-selskapene bruker Twitter aktivt. Det er en voldsom økning fra 35 prosent i 2009, meldte Mobile Marketer nylig. Hvordan står det til med norske selskaper?

Varehandel leder an

Fortune 500 er altså USAs 500 største selskaper målt etter omsetning. Det siste året har de tydeligvis sett mulighetene i sosiale medier og kommet på Twitter én etter en. Varehandelsbransjen er mest aktive, fulgt av matvare- og legemiddelbransjen og forsikringsbransjen, ifølge Mobile Marketer.

Dette gjorde meg nysgjerrig på tingenes tilstand i Norge. Og tro nå ikke at jeg a) mener at en twitterkonto nødvendigvis er det eneste saliggjørende for en virksomhet, eller b) tror eventuell Twitter-aktivitet er beskrivende for hele virksomhetens tilstedeværelse i sosiale medier. Likevel synes jeg det er interessant å lage en liten statistikk for å sammenlikne med den amerikanske.

Metode

Mitt utgangspunkt er Dagens Næringslivs liste over Norges 500 største selskaper – men representert ved de 29 største, som ligger Ã¥pent tilgjengelig for oss alle. Jeg har dessverre ikke tilgang til den komplette lista. (Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt tid til Ã¥ lage den komplette statistikken hvis jeg hadde hatt lista heller, mÃ¥ jeg innrømme.) Men kanskje DN eller andre kunne synes det var interessant Ã¥ lage en stor statistikk? Dere har herved fÃ¥tt ideen, aldeles gratis!

Jeg har søkt etter selskapene via Google for å se om de har en tilstedeværelse på Twitter. Der det er snakk om internasjonale selskaper, slik det typisk er i f.eks. oljebransjen, har jeg lett etter den norske avdelingen. Tror jeg har fått med alle (skulle du finne noen jeg ikke har funnet, er jeg veldig glad for et tips slik at jeg kan rette statistikken).

Twitter-kontoen(e) til de relevante selskapene har jeg sÃ¥ lagt til i en egen liste. Og vil du abonnere pÃ¥ Ingeborgs liste over Norges 30 største selskaper pÃ¥ Twitter, er du selvsagt velkommen til det! Der samme selskap har mer enn én konto, har jeg lagt til de jeg fant relevante (sikkert ikke aldeles vitenskapelig og metodisk) – men i statistikken regner jeg med “Twitter-tilstedeværelse” for selskapet. Du fÃ¥r altsÃ¥ ikke bonus for Ã¥ ha laget flere kontoer.

Der det finnes en inaktiv eller aldri oppdatert konto – name-grabbede kontoer, om du vil – lar jeg likevel tvilen komme tiltalte til gode og sier at dette selskapet finnes pÃ¥ Twitter. Det er ogsÃ¥ tilfelle med Norske Skog; kontoen kan teoretisk sett være kapret av noen andre, men jeg velger Ã¥ si at Norske Skog er pÃ¥ Twitter.

Videre har jeg brukt tjenesten When did you join Twitter? for å undersøke hvor lenge de respektive kontoene har eksistert.

Resultat

Av Norges 29 største selskaper er 13 representert pÃ¥ Twitter. Det er 45 prosent av toppselskapene. Andel er altsÃ¥ vesentlig mindre enn i USA – selv om en prosentandel basert pÃ¥ 29 selskaper selvsagt er langt mindre troverdig enn en basert pÃ¥ 500 selskaper, jeg er fullt klar over den statistiske svakheten.

Mer interessant er det at det er liten utvikling i Norge. Av de 13 selskapene jeg finner på Twitter, er det bare DnB NOR-kontoen som er kommet til i 2010. Med andre ord har utviklingen blant Norges aller største selskaper stått på stedet hvil i hele år.

Mini-analyse

Når Norges største selskaper i mindre grad enn de amerikanske er til stede på Twitter, er det selvsagt mange mulige grunner til det. Umiddelbart ser vi på DN 500-lista at det er mange internasjonale oljeaktører på lista, og de har i mindre grad kontakt med forbrukermarkedet enn f.eks. varehandelen. I lys av British Petroleums krise i Mexicogulfen, er det likevel ingen unnskyldning. Tvertimot burde de store internasjonale selskapene se potensialet for krise- og omdømmehåndtering på Twitter. I tillegg burde de store helseforetakene se de samme mulighetene til omdømmebygging og mediekontakt via Twitter.

45 prosent av topp 30 er rett og slett ikke imponerende. Ikke minst siden andelen i USA er så sterkt stigende, og siden norsk næringsliv samlet ser verdien av å satse på sosiale medier.

Etter Ã¥ ha gjort denne undersøkelsen, er jeg aller mest spent pÃ¥ om en analyse av hele DN 500 ville peke i samme retning – eller gi helt annen innsikt. SÃ¥ værsÃ¥god, Dagens Næringsliv, ideen er servert! Og med tid og stunder kanskje jeg fÃ¥r sett pÃ¥ hva disse selskapene bruker Twitter til. Og kanskje Facebook ogsÃ¥. Stay tuned.

Tagger: , , , , , , , , , ,
Ingen Kommentarer

Troll kan temmes: kommentarredigering for nybegynnere

Skrevet av
Ingeborg Volan
den 23. april.

“Hva gjør vi nÃ¥r noen kommer med sure eller negative kommentarer?” er et spørsmÃ¥l vi ofte fÃ¥r. Det kan gjelde Facebook-sider, blogger, Twitter eller andre arenaer, men problematikken er den samme. Og det fÃ¥r mange bedrifter og organisasjoner til Ã¥ kvi seg for Ã¥ hoppe ut i sosiale medier. Det er som kjent sÃ¥ mye dritt pÃ¥ Internett. SÃ¥, litt inspirert av denne bloggposten fra Jeff Jarvis, her er et lite forsøk pÃ¥ Ã¥ hjelpe.

La oss først få én ting klinkende klart: Det er liten grunn til å bekymre seg for negative kommentarer. Det er langt mer sannsynlig – og verre! – at dere ikke får kommentarer i det hele tatt. Folk sitter faktisk ikke foran skjermen og venter på å få engasjere seg i hva som helst.

Men hvis trollene i kommentarfeltet først har meldt seg, finnes det faktisk ting du kan gjøre. Norske journalister og erfarne nettfolk har lang erfaring med problemet, og noen av dem har delt sine tips med oss.

  • For det første: Vær tolerant. Det er forskjell pÃ¥ Ã¥ være trollete og Ã¥ være uenig med deg. Og uenighet bør det være rom for i kommentarfelt, det er slikt det blir konstruktiv debatt av (fra @martingruner).
  • Etabler gode retningslinjer for bloggen eller nettsiden deres, slik at debattantene vet hvilke regler som gjelder (fra @tabalizer).
  • Vær synlig i kommentarfeltet selv. Svar pÃ¥ kommentarer og ta debatt. Det kan virke disiplinerende (fra @Janomdahl og @martingruner).
  • Begrens hvor anonyme kommentatorer kan være, det kan ogsÃ¥ virke disiplinerende (fra @martingruner).
  • Bygg et samfunn rundt bloggen eller nettstedet ditt, og belønn dem som er flinke og positive. Ofte vil positive kommentatorer hÃ¥ndtere eller moderere de negative uten at du trenger Ã¥ blande deg inn selv. Og skulle det bære riktig galt av sted, kan du jo prøve med egen troll-merking (takk til @stigm for tips).

For å gå ytterligere i dybden anbefaler vi denne presentasjonen og dette intervjuet med Klikk.nos Jan Thoresen (tidligere i Dagbladet). Han har jobbet mye med dette temaet. Det finnes sikkert mange andre gode tips der ute, så del dem gjerne i kommentarfeltet her!

(Foto: http://www.flickr.com/photos/pagedooley/ / CC BY 2.0)

Tagger: , , , , , , , , , , , , , , ,
5 Kommentarer

Twitter for bedrifter?

Skrevet av
Fredrik Johnsen
den 17. juni.

Vi har skrevet om Twitter en rekke ganger, men mange spør oss hvordan tjenesten kan brukes av bedrifter. Er Twitter noe mer enn nok en kuriositet?

Twitter, som alle andre nye og gamle kommunikasjonskanaler, er et sted der kunder er, og derfor bør bedrifter være der også. Selv om kommunikasjonen er begrenset til 140 tegn, snakkes det hele tiden om merkevarer, trender og hva som rører seg i livene til rundt 5.000 nordmenn.

Problemet er å få oversikt over hvem som snakker om hva på Twitter, men hjelpen er ikke langt unna. For noen uker siden ble Summize lansert. Tjenesten gir deg muligheten til å søke i Twitter-meldinger, og du får resultatene presentert i kronologisk rekkefølge, med de nyeste først. Et søk på Skandiabanken viser blant annet at Bjarte har problemer med å logge seg inn, mens slugtrail kan presentere oppskriften for hvordan man logger seg inn i nettbanken med Apples nettleser Safari. Et søk på voss+water viser at det norske eksportvannet er noe det snakkes mye om. I tillegg til å søke på Twitter generelt, kan du også velge å snevre ned søket til å dekke et spesifikt språk. Norsk er et av alternativene.

Ã… fÃ¥ en oversikt over hvem som snakker om din bedrift, og hvor samtalen foregÃ¥r, er første steg i vÃ¥r arbeidsmetodikk for Ã¥ lage en digital strategi. NÃ¥r du har lyttet til nettsamtalen lenge nok, er bedriften godt rustet til Ã¥ delta i samtalen. Dermed kan du kommunisere direkte med kundene og interessegruppene dine – hele tiden.

Så er det noen som har fått klart å etablere en dialog med kundene sine på Twitter? I Norge har i det minste en del aviser lagt ut nyhetsstrømmer av sine toppsaker, noe som viser at de i det minste er klar over tjenesten. Men for å finne et selskap som kommuniserer via Twitter, må vi ut av landet. Dell (en kunde av GCI globalt) har en rekke ambassadører, blant annet richardatdell og natalieatdell, som kontinuerlig lytter til samtalene på Twitter og svarer når det er passende. På denne måten er selskapet i kontakt med sine interessegrupper, og kan bruke tilbakemeldingene de får til å videreutvikle sine produkter.

Twitter er bare en av mange nye kommunikasjonskanaler, men dette er en forsmak på hvordan vi i GCI Communique tror bedrifter vil kommunisere i årene fremover. Har du sett andre eksempler på selskaper som er flinke til dette på nett?

Tagger: , , , , , ,
1 Kommentar

Kjøper du deg god samvittighet?

Skrevet av
Thomas Tangen
den 17. april.

Det brukes milliarder av kroner i Norge for å kjøpe seg god samvittighet, og da tenker jeg ikke på alle støttemedlemmene i Sats og Elixia. Jeg tenker på alle pengene som brukes på markedsundersøkelser, kundetilfredshetsmålinger, spørreundersøkelser og kundesentre. I følge Norsk Markedsanalyse Forening omsatte analysebransjen i 2006 for 800 millioner kroner. Med samme årlige vekst som tidligere bør de bikke milliarden i løpet av året. I tillegg brukes det mye penger  på kundesentra hos mange store og kjente bedrifter i Norge. Min påstand er at dette i stor grad avlatspenger.

Det er viktig å kjenne kundene og å vite mye om målgruppene sier du? Helt enig. Men, for det første er ikke bedriftene spesielt flinke til å bruke dataene. Hvor mange er det som systematisk bruker klagene til kundesenteret til produktutvikling, publisering på Internett eller til dialog med omverdenen?

For det andre, og det er det viktigste, anonym innhenting av data fra anonyme forbrukere, fritar bedriften fra å snakke direkte med kundene sine.  Er de redde for kundene? Begynner bedriftene å se seg litt rundt, så snakkes det allerede i dag masse om dem på nettet, for eksempel på blogger, diskusjonsfora og Facebook. Dette er en gullgruve av tilbakemeldinger til bedriften om hvordan de skal få et bedre forhold til kundene sine. De har faktisk mulighet til å snakke med dem direkte, hele tiden.

Moderne forbrukere vil bli tatt på alvor og lyttet til. Det koster selvfølgelig tid og ressurser å være tilstede i samtalen på nettet. Men jeg er sikker på at det er en god investering i det bedriften faktisk lever av, kunden! Og at det finnes penger er det vel ikke tvil om. Det er ingen grunn til å betale tiende til analysekirken uten grunn.

Dessuten tror jeg at bedre kjennskap til kunden også vil gjøre deg til en bedre og smartere innkjøper av analysetjenester. Hvorfor skal de sitte med all kunnskapen om bedriften din?

Kan vi lette samvittigheten din på en bedre måte?

Tagger: , , , , , , , , , , , , , ,
3 Kommentarer