VŒre tjenster gj¿r din bedrift i stand til Œ bli en del av den nye mediehverdagen!

Ved en slags tilfeldighet endte vi opp pÃ¥ Moonshine ved lunsjtider. Greit nok, vi sÃ¥ at en del kjentfolk ville være til stede, men ved ankomst fant vi bÃ¥de Lionel Menchaca fra Dell, Geoff Livingston, Robert Scoble, Kami Huyse, Beth Kanter og en rekke andre “kjendiser” fra onlinesfæren.

En ting er at det var hyggelig å møte denne gjengen, etter å ha fulgt de i en årrekke. Temaet som ble diskutert under dette lukkede eventet vi ble invitert med på av Geoff var derimot spennende. Et tredvetalls mennesker, i tillegg til oss slengerne, var i ferd med å sammen finne en strategi for SafePlace, en organisasjon som setter fokus på vold mot kvinner og seksuelle overgrep. Her var med andre ord mange av de beste strategene innenfor sosiale medier tilstede for å hjelpe en veldedig organisasjon med ideer for tiltak i sosiale medier.

Samfunnsspørsmål av denne typen er definitivt noe som fort får oppmerksomhet i sosiale medier. Jeg er derimot overrasket over at diskusjonen ikke satte mer fokus på å få frem historiene når det gjelder overgrep, samtidig som det virket som om fokuset på kommunikasjon fra selve organisasjonen var viktigere for mange av deltakerne enn personlig kommunikasjon. Dette er et tema som jeg mener lett kunne engasjere en stor gruppe, og som påvirker mange, enten som voldsutsatte, som pårørende til voldsutsatte, som voldsutøvere, eller som pårørende til voldsutøvere.

I Norge har vi flere eksempler pÃ¥ denne typen engasjement, der kanskje Kristin Oudmayers bok “Fordi jeg fortjener det?”, med tilhørende blogg, dukker raskest opp i underbevisstheten. Men dette handler om kommunikasjon pÃ¥ et personlig nivÃ¥, og det er dette personlige engasjementet som smitter over pÃ¥ andre. Her har tydeligvis amerikanske organisasjoner mye Ã¥ lære.

Hva som blir resultatet av denne idemyldringen over lunsj er foreløpig ukjent, men jeg håper virkelig det blir mer fokus på dette viktige og alvorlige temaet på denne siden av dammen.