Og hit skal vi! Fredrik og undertegnede gleder seg som unger til julaften. Ikke så rart når vi bare er tre dager unna å skulle treffe alle vi bare har hørt om, twitret med, blitt venner med på Facebook eller lest en bok eller blogg av.

På turen rapper vi navnet til film- og musikkfestivalen i Toronto – NxNE. Et passende navn på to forfryste nordboere på vei til cowboy- og Bush-land.

Underveis på turen skal vi forsøke å formidle alle inntrykkene, møtene, ideene og lærdommene. Følg med på nxne.sermo.no (kommer opp før fredag) for blogginnlegg, live-dekning, videoer og bilder.

Er det noe dere ønsker at vi skal skrive om, eller noen vi bør prate med eller intervjue – fyr løs!

Litt mer spesifikt så trenger vi en programmerings-guru (gjerne en ung og fremadstormende en). Og da mener vi GURU! Studenter som kan sitte hos oss på deltid er også velkommen til å søke.

Du er interessert i, og forstår:
- Sosiale medier
- Webkommunikasjon
- Programmering

Du har erfaring med (i rangert rekkefølge):
- PHP
- Wordpress
- CSS/HTML

Vi er:
Et av Norges ledende kommunikasjonsbyråer med spesialisering på rådgivning, strategi, tjenester og produkter innen sosiale og digitale medier.

Du får:
Være med på å skape historie gjennom å være i førersetet i en ny nisje  i kommunikasjonslandskapet i Norge. Jobbe med de mest innovative prosjektene og kundene som satser på nye medier. Være med å forme et selskap og et marked som fortsatt er i støpeskjeen.

Ta kontakt gjennom de kanalene du føler passende og finner på denne webben/bloggen!

Og ikke minst, kjenner du noen som vil passe her, spre det videre…

Sier nei til sosiale medier

Men mange kommunikasjonsfolk har møtt én hindring på veien: IT-avdelinga. Både fra offentlig og privat sektor har vi fått høre at IT-sjefen og datafolkene på huset er de som setter foten ned når noen vil begynne å bruke sosiale medier. Vi sier altså på ingen måte at alle IT-avdelinger og datasjefer er slik, bare at mange har møtt denne problematikken.

Noen får ikke tilgang til sider som Facebook og YouTube. Andre får ikke laste ned praktisk programvare, for eksempel TweetDeck. Eller du har ikke tilgang til å bruke andre nettlesere enn Internet Explorer – mange steder fortsatt i den utdaterte IE6-versjonen. Og så videre og så videre.

Begrunnelsene spenner fra “det er risiko for virus” til “det er ikke relevant for jobben vår” og “vi har ikke råd til å kjøre ut ny programvare til alle”.

Hjelp fra en IT-sjef

Heldigvis er ikke alle IT-folk som Espen Eckbos Rino Thue. I Kongsvinger kommune er IT-sjef Audun Wangen en pådriver i kommunens arbeid for å integrere sosiale medier. Kommunen har en bevisst tanke med sin satsing i sosiale medier. De har også kommet ganske langt i arbeidet. Så vi har spurt Audun Wangen om råd til hvordan du får IT-avdelinga med på laget.

Hvorfor bør kommuner være aktive i sosiale medier?

Det blir litt opp til hver enkelt kommune å finne ut hvorfor de skal bruke sosiale medier. Vi satte opp en visjon og noen målsetninger for kommunen og fant ut at sosiale medier passet veldig godt inn i strategien vår. Det er ikke sikkert det gjelder alle kommuner. En ting som er sikkert er i alle fall at det finnes en dialog der ute hvor kommuner (som ikke er i sosiale medier) er fraværende, og sjansene er svært store for at man også får mye kritikk der (og ikke alt er like konstruktivt). Så hvorfor ikke delta i debatten og være med å styre debatten? («the best way to control the conversation is by improving the conversation») Jeg kan skrive under på at det fungerer. Hvorfor ikke få et firma til å kjøre en omdømmeanalyse av bedriften? Da ser man fort hvor skoen trykker.

Hvordan argumenterer vi i forhold til datasikkerhet?

Sikkerhet når det gjelder sosiale nettsteder har jo flere sider ved seg, både i forhold til personvern, lovverk (arkivloven), virus og omdømme. På en annen side sier kommuneloven at kommunen plikter å drive aktiv, utadrettet informasjon og legge til rette for innsyn i forvaltningen, så på mange måter er man allerede eksponert. Jeg vil tro det kan være vanskelig å argumentere godt mot IT-avdelinga i forhold til dette, men man kan jo begynne med å lage en kommunikasjonsstrategi som også kan brukes for sosiale meider, slik Bærum kommune har gjort

Hvilke verktøy bør vi kunne bruke?

Som oftest har IT-avdelingen svært lite med driften av sosiale nettsteder å gjøre, for alle data og verktøy ligger på nett. Alt kjøres som regel via en nettleser, og jeg tror ikke det finnes noen kommuner som ikke tilbyr det for sine ansatte. Kongsvinger bruker noen få ekstra verktøy: Flickr Uploadr, TweetDeck og mobiltelefoner med Twitter-klient, e-post og Facebook. I tillegg har noen i webredaksjonen et videokamera, fotoapparat og programvare for redigering av bilder og video. Det er imidlertid ikke nødvendig for å satse på sosiale medier. Vi bruker forresten terminalserver mye i kommunen, og disse klarer ikke å kjøre Flash. Det vil si at de ansatte ikke får sett filmene vi publiserer på Youtube på jobb, men dette er heller ikke noe problem, ettersom vi gjør dette for publikum og ikke for de ansatte.

Takk for hjelpen til Audun! Vi oppsummerer med noen gode råd sammenstilt etter innspill på kurs.

Gode råd før du møter IT-sjefen

Hvis du som kommunikatør eller markedsfører mener det er viktig og riktig for virksomheten deres å være aktiv i sosiale medier, men frykter møtet med IT-avdelinga, ta med deg disse rådene på veien.

1. Ha en god begrunnelse for bruken av sosiale medier og en klar strategi for hva dere ønsker å oppnå ved å være til stede.
2. Sørg for at satsingen er forankret i ledelsen; det som er prioritert der, blir også prioritert nedover i virksomheten.
3. Gjør alt for å få IT-avdelinga på laget. Gjør dem til en viktig medspiller heller enn potensiell motspiller. Lær av dem og deres eventuelle motforestillinger underveis. Folk blir mye mer hjelpsomme hvis de får påvirke det som skal skje.
4. Vit hva du trenger av nedlastingstilgang, administratorretigheter på egen maskin, programvare m.v. Har du en liste klar over det du trenger, er det enklere for den som eventuelt skal installere for deg.

Men det stopper ikke der. The Today Show hadde eget innslag på amerikansk frokost-TV, sett av millioner av amerikanere.

Og kanskje det kuleste av alt er at Microsofts store søkemotor Bing, kjører curlinggutta som bakgrunn. Som i følge The New York Times er “The Talk of the Town”.

USAs største avis USA Today klarer heller ikke å dy seg, og i alt har vi funnet over 5.000 store saker rundt om i verden. I tillegg har alle de store nyhetsbyråene som Reuters og AP laget saker, så det finnes antakelig notiser i et titalls tusen lokalaviser og TV-stasjoner rundt om i verden også.

I tillegg engasjerer tusenvis av bloggere seg og lovpriser bukse-stuntet.

Nå gjenstår det bare å bruke buksene for alt det er verdt, og vinne et OL-gull! Da vil det bli mange curlere fremover.

Oppdatert: Nå blir de sponset også (VG)

Ordentligbloggerne.
Det fines en bloggverden utenfor rosabloggernes solpudderboble.

Her treffer vi de som skriver om samfunnspolitiske utfordringer, politikk, menneskeverd, litteratur og andre ting som ikke direkte påvirkes av en dårlig hårdag der extensionsene har floket seg.

Disse bloggerne tar avstand fra kommersielle aktører som ønsker å påvirke innholdet i bloggen deres; ytringsfriheten skal ikke ofres, meningene deres kan ikke kjøpes. Her finnes ikke skrivefeil, her er innholdet ekte, rett fra hodet, ofte fra hjertet også. De vet hva de har rett til å uttrykke, og går ikke av veien for å kaste seg inn i enhver debatt der noen med andre interesser enn dem selv prøver å make a point.

Jeg velger å kalle dem ”ordentligbloggerne”.

Behovet for en bloggerguide
Rosabloggerne vet for det meste ikke om disse ordentligbloggenes eksistens engang. Og lar dem derfor være i fred. Ordentligbloggerne fnyser av rosabloggerne og snakker ikke om dem med mindre de gjør noe uordentlig, som å prøve å dele rosabloggkunnskap med andre utenfor rosaboblen. Da er det ikke snakk om å oppmuntre. Og da tenker jeg på nyheten om at VOE skulle forelese på Høgskolen i Lillehammer en dag; ”Hvordan KAN de la en 14åring få si noe til voksne om hvordan en blogger har det?” Jo, fordi flere titalls tusen bryr seg om VOE og lar seg påvirke av det hun sier! Det er nå ordentligbloggerne fnyser og blir enda mer sure enn vanlig, og synes det hele er en skandale. Hvorfor? En av grunnene er påstanden om at disse ungjentene ikke har bredde nok til å uttale seg på vegne av alle bloggere og sosialte medier-interesserte. Dette er helt sant, de kan ikke alt om alle, men de er spesialister på hvordan det er å være stor rosablogger, og denne kunnskapen er verdifull.

Her møter vi likevel på nok et problem.

Unge jenter og gutter med tusenvis av lesere har på den ene siden ufattelig stor påvirkningskraft, men har på den andre siden ingen journalistisk utdannelse eller livserfaring nok til å vite hvordan de skal forholde seg til overtalende sponsorer med dollartegn i øynene.

Bloggplakaten Thomas Moen presenterer er laget med utgangspunkt i rosabloggerne, og ja, den er et førsteutkast, ja, den trenger sårt en omformulering, og nei, den passer seg ikke som overodnet plakat for alle typer blogger. Med kritiske innspill fra skeptiske røster, og velmenende råd fra entusiastene, kan denne bloggplakaten bli en riktig god guide for unge rosabloggere. Men da burde den også hete noe annet. Hva med “Markedsføringsguide for rosablogger”? En slik guide har vi bruk for, slik at:

1: Rosabloggerne skal vite hva de har rett til, og hva de ikke burde gi seg ut på.
2: Leserne skal bli klar over hva som ligger bak produktomtalene.
3: Sponsorer ikke skal kunne utnytte ungjentene til promotering.

Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.

Ordentligbloggerne trenger kanskje ikke denne guiden. Men så kommer spørsmålet: Hva om ordentligbloggerne skulle få Murakamis ”Kafka på stranden” gratis fordi de var på en bokkveld, ville de ikke skrevet om den dersom de likte boken? Hva om de fikk billetter til en spennende debatt på Litteraturhuset – ville de unngått å nevne at de var der?

Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.

Sett deg ned og les rosabloggene, oppdag hvordan tusenvis av unge gutter og jenter lever, hva disse unge skribentene tenker, mange av disse ungdommene er fremtidens ordentligbloggere!

Take a walk on the wild side.

I lanseringsartikkelen på VG Nett betegnes dette som regjeringens største satsing på sosiale medier noensinne. Og de er både stolte og går høyt på banen når de inviterer til storstilt debatt. I skrivende stund er Stoltenberg på vei til liveblogging hos VG, for eksempel.

Skjermdump fra Samarbeid for arbeid

Satsingen peker i riktig retning for kommunikasjon i det offentlige. Sykefravær er et tema som bør være godt egnet for dialog mellom staten og innbyggerne ved hjelp av sosiale medier: Mange er berørt, mange er sjefer eller kolleger eller sykmeldt eller har vært sykmeldt eller har en oppfatning om hvorfor andre er sykmeldte. Mange har derfor også en mening om hvordan sykefraværet kan reduseres. Kanskje har noen glupe sjeler til og med en idé eller to som man ikke har tenkt på i statsapparatet ennå.

Tematikken bør altså være velegnet, og langt mer gjennomtenkt enn mange av “vi må på Facebook, for alle er jo der”-utspillene vi har møtt det siste året. Problemstillingene er velformulerte og konkrete, slik at man har noe å ta stilling for eller imot. For lite konkrete problemstillinger var noe av det vi påpekte i evalueringen av Delte Meninger sist høst. Dessuten er denne aktive og oppsøkende staten veldig i tråd med prinsippene i den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Vi liker også at tiltaket gir oss en mulighet til å delta prosessen før det blir et formelt høringsdokument.

Regjeringen legger også opp til at vi som brukere skal kunne bruke de vanlige kanalene våre, som Facebook eller Twitter. Det er fornuftig, for det krever ikke at du må finne veien til Samarbeid for arbeid-nettsidene for å delta. Du kan slumpe over diskusjonene der du allerede oppholder deg på nett. Sidene til prosjektet er greit tilrettelagt for deling på Facebook, og man har allerede etablert Twitter-hashtags for å bidra til diskusjonen videre. Dessuten er det knapper for å følge Regjeringen på Twitter og Flickr.

Alt dette er bra. I tillegg viser nettsidene fram pågående diskusjoner på Twitter og blogg knyttet til sykefravær. Utmerket innsats fra statens side. Det eneste jeg ved første øyekast misliker, er at det ikke går an å delta i diskusjonen direkte på www.samarbeidforarbeid.no. Man er tvunget til å bruke andre kanaler, enten blogg, Twitter, Facebook eller et kontaktskjema, for å ytre seg.

Dermed er det ikke mulig å engasjere seg i debatten direkte på nettstedet (så vidt jeg klarer å finne). Nettsida blir altså bare et utstillingsvindu for diskusjonen som pågår ute på nett et sted. Kan hende blir dette et lite hinder for debatten – men i det minste står ikke Regjeringen ansvarlig for ukloke ytringer som måtte komme på dette domenet, siden det ikke blir mulig å ytre seg direkte her. Kan det være grunnen til at det ikke er noe eget diskusjonsforum på nettstedet?

I alle tilfelle; det skal bli veldig spennende å følge diskusjonen rundt Samarbeid for arbeid. Vi håper regjeringen lærer mye nyttig av folket.

En undersøkelse Microsoft og Accenture har gjort i olje- og gassbransjen (The Microsoft and Accenture Oil & Gas Collaboration Survey 2010) bekrefter min påstand:

“The survey findings were an eye-opener,” said Craig Hodges, Microsoft general manager, Manufacturing & Resources Sector. “More than three-quarters of the respondents said they spend up to four hours a day collaborating with co-workers. Half said they need improved communications to coordinate multinational activities, to meet increasingly stringent regulatory requirements, and to better manage their changing work forces. Yet company policies actually stand in the way of the adoption of social media, a source of new collaboration tools our survey shows to be in strong demand.”

Undersøkelsen viser at næringen har problemer i overføring av kunnskap fra generasjon til generasjon, fra hode til hode og fra prosjekt til prosjekt. Mye av kunnskapen samler støv i hjerner og på regneark. Undersøkelsen viser at folk i bransjen selv peker på sosiale medier og muligheter for deling som svaret på denne alvorlige utfordringen.

Når det er sagt, så er det ikke bare å opprette kontoer for alle ansatte på alle mulige sosiale tjenester på nett og kjøre på “like there’s no tomorrow”. Før helgen ble vi spurt av Dagbladet om hvilke feller bedrifter må se opp for når de ansatte blir aktive i sosiale medier. Her er våre fem tips:

1. Sosiale medier alene løser aldri alle problemer eller skaper de beste muligheter. En god strategi som henger sammen med resten av markeds- og kommunikasjonsaktivitetene gir resultater raskere.

2. Lytt før du deltar. Mange snakker om deg, din bedrift, ditt favorittema eller dine tjenester og produkter hele tida. Få oversikt. Språket i sosiale medier endrer seg fra kanal til kanal. Kan du ikke språket, kan du heller ikke kommunisere.

3. Ikke heng deg opp i teknologien. Hva som er det “hotte” innenfor sosiale medier endrer seg raskt. Fokuser heller på hvordan du skal kommuniserere på nett, og husk alltid å være åpen og korrekt.

4. Spør deg selv hvorfor. Finner du ingen gode svar, la være.

5. Vær høflig. Diskusjon er sunt, men hold deg til tema og vær saklig. Husk at det du sier reflekteres tilbake til arbeidsplassen din.

Andre som har skrevet bra om dette er:

• Espen Andersen
• Sølvi Suongir

Vi begge har jo jobbet med kommunikasjon, blogging og sosiale medier over en lengre tid, og da jeg inviterte Thomas hjem til meg den 8 februar 2009 – så var det med utgangspunkt i at vi måtte finne på noe som kunne fungere som en videopodcast. Hva den skulle handle om, hva slags konsept som skulle komme ut av dette hadde vi ikke peiling på – men at vi hadde lyst å gjøre noe var det ingen tvil om.

Diggnation har jo vært en inspirasjonskilde – 2 gutter som sitter i en sofa, drikker øl og snakker om de sakene som har vært omtalt på Digg.com – vi likte formatet, konseptet og innholdet, og da spesielt den uformelle tonen mellom Kevin Rose og Alex Albrecht. Utfordringen var at vi ikke hadde et tilsvarende community å hente stoff fra. Vi ønsket ikke å skape noe slikt fra bunnen av – for det hadde vi rett og slett ikke tid til – men etter noen timer med spilling, nettbrowsing og god drikke kom vi opp med at vi kan jo snakke om det som skjer innen Sosiale medier. Så startet prosessen med å finne navn, og etter litt brainstorming ble vi enige om SofaPrat – vi sitter jo tross alt i en sofa og prater – funker bra!

Domene ble kjøpt, kamera ble rigget opp og vi startet planlegingen av første episode… 20 minutter etterpå var vi i gang med innspilling.
Det ble et par opptak av første episode, litt på grunn av tekniske feil, litt fordi Thomas glemte at det het SofaPrat og litt mer surr – men take 3 ble bra og fra den dag har vi produsert en ny episode hver uke i ett opptak og det legges ut i den form og format som det ble produsert i.

En annen ting vi snakket om var jo hva slags mål vi skulle sette for SofaPrat podcasten. Selvsagt hadde vi ambisjoner og drømmer om å få et visst (les: høyt) antall seere, men tenkte samtidig at vi måtte definere noen mål. Det vi ble enige om var å få 1000 faste seere innen sommeren 2009, deretter 3000 seere til jul og forhåpentligvis 5000 faste seere innen sommeren 2010. Nå viste det seg at de prognosene og ambisjonene var veldig beskjedne…og allerede etter 7-8 episoder hadde vi mer enn 1000 seere, i løpet av mai hadde vi 3000 seere og i god tid før sommeren var vi oppe i mer enn 5000 faste seere som fulgte oss der vi snakket om det som skjedde i verden og Norge innen sosiale medier. Virkelig fantastisk! Peaken kom i episode #30 da SnowLeopard ble lansert og vi gjorde våre første vurderinger av det nye systemet til Apple – med over 30.000 seere!

Vi sitter i en sofa
Vi startet med en tanke om å forholde oss til 2-3 plasser å spille inn episodene; Hjemme hos meg i Kristiansand, hjemme hos Thomas og da på kontoret der jeg jobbet før, hos Recommended. Nå har vi vært mange ulike steder og det har vært mange interessante, (mindre) vellykkede og gode lokasjoner som vi har spilt inn episodene på. For å nevne noen; Solstoler i kolonihagen til Thomas, i kjelleren på Jonas B Gundersen, sofaen til Fundament, sofaen til Prinsesse Marte, i båten min, leiligheten min i Oslo, på Høyskolen i Oslo, VGTV studio, Sofaprat LIVE under BloggCamp i Kristiansand, og eget show i Oslo før Jul på Emil & Samuel – i tillegg til innspilling fra New York, via Skype m.m…. det har blitt noen ulike steder som er blitt brukt, men vi håper selvsagt å finne et bra, fast sted som vi kan spille inn episodene for å kunne gi den beste lyden og bildet fremover.

Veien videre.
Vi har klare ambisjoner med Sofaprat og det konseptet som vi har utviklet. Det ligger et potensiale som vi har lyst å hente ut, men det er ingen tvil om at det krever ganske mye av både meg og Thomas som begge har fulltidsjobber ved siden av, som krever mer en normal arbeidstid av oss begge. Siden jeg fikk jobb i Sermo Consulting i fjor høst, var det tidvis utfordringer med å få logistikken til å klaffe med innspillingen, men nå som også Thomas har kommet seg inn til hovedstaden – er det igjen blitt gode rutiner på innspillingene. Må også rette stor takk til Markus Ingebretsen som er vår mann på sørlandet, og nå takke Stian Hübener som er vår kameramann/editor/produsent her i Oslo. SofaPrat er viktig for både Thomas og meg selv – det er vår lille pause i hverdagen hvor vi kommer sammen, har det gøy og skaper noe vi begge synes er interessant og spennende å drive på med.

Det vil garantert komme nye episoder fra oss hver eneste uke fremover, og vi kommer også til å ha flere SofaPrat LIVE show i samarbeid med Universal Music og deres artiststall – slik at vi kan gi våre faste og nye seere en anderledes opplevelse, og forhåpentligvis gi gode oppdateringer på det som skjer innen sosiale medier i tiden som kommer.

En stor takk til Thomas som er en inspirasjon for meg, og selvsagt en stor takk til alle dere som ser på oss, som gir nyttig og konstuktiv kritikk og hyggelige tilbakemeldinger. Kontakt oss gjerne på sofaprat(at)gmail.com, twitter.com/sofaprat eller facebook.com/sofaprat.

Takk for et fantastisk førsteår – og ser frem til fortsettelsen og nye episoder av… SofaPrat.

Dette var min tredje Super Bowl etter at jeg ble medlem på Twitter, og jøye meg som opplevelsen har utviklet seg. I 2008 kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ikke husker noen nordmenn som kommenterte kampen, i fjor var det derimot mange med meg som hisset seg opp over at kampen ikke gikk på en “normal” TV-kanal, og som brukte anledningen til å tipse hverandre om hvor den kunne ses på nett til enhver tid.

Super Bowl XLIV (eller 44 for oss ikke-romerske) ble en helt ny opplevelse for min del, selv om det kunne minne litt om fjorårets Melodi Grand Prix, men med færre deltakere. Emneordet #sbnor er for øyeblikket det mest brukte på www.hashtags.no, der man også kan lese at mer enn 200 norske tvitrere har brukt emneordet. I tillegg ligger ord som #superbowl, #sbnorge og #norbowl på listen over de mest brukte emneordene det siste døgnet.

Joakim Lønning Bjørnestad har blogget om opplevelsen av Super Bowl allerede, og jeg må si meg helt enig i beskrivelsen av Super Bowl med norske tvitrere som “leirbålstemning”. Blant de drøye 200 som fulgte kampen på TV og Twitter var det alt fra folk som ikke kunne en regel før kampstart, til durkdrevne eksperter som sikkert kunne forklart både en “quarterback sneak”, “shotgun formation” og “nickel defence”. Samtidig var ingen spørsmål for dumme, og de som lurte på ting, fikk raske svar i en høflig tone. I natt var sosiale medier i sannhet sosiale.

Om NRK definerer Super Bowl som en suksess gjenstår å se, men for de av oss som klarte å holde seg våkne til New Orleans Saints kunne løfte Vince Lombardi-trofeet, tror jeg det er bred enighet om at dette var noe som frister til gjentagelse.

Mange som har sett Super Bowl på amerikansk TV vil kanskje si at reklamene er (minst) halve moroa, og naturlig nok ble ikke disse vist på NRK. Du kan allikevel nyte reklamene på nett, og YouTube har en egen kanal der du kan bivåne alle reklamene, fra skrikende høner for Denny’s til min personlige favoritt fra Google (nedenfor).

Click here to view the embedded video.

Til slutt, takk til alle som bidro til en fabelaktig natt. Neste år håper jeg Slettemark og gjengen løsner litt på slipset, fyrer opp grillen, og jekker en Bud Light.

“Who dat? Who dat? Who dat say dey gunna beat them Saints?”

Tre av kjerneverdiene i sosiale medier og adferd på nett generelt i 2010 er åpenhet, dialog og deling. Men disse verdiene har altså en bakside. Det kan koste et godt rykte å leve etter disse reglene. Dette er ikke en enkel problemstilling, men jeg tror neppe regulering er løsningen. I følge The Independent vil nå hoteller over hele Europa forsøke å overtale EU-kommisjonen til å revidere reglene for innlegg på nettsider, slik at man sikrer at kommentarene kommer fra ekte gjester og ikke misbrukes av konkurrenter eller folk som bare vil gjøre skade.

For oss som potensielle kunder ved et hotell er det viktig at anbefalingene fra folk flest er så ekte som mulig. Kontinuerlig overvåking av kommentarer og innlegg på egne hoteller kan være en løsning. Ved å ta kontakt med misfornøyde kunder, enten de er ekte eller ikke, vil uansett vise at du bryr deg og potensielt luke ut falske skittkastere.

Men som sagt, dette er ikke enkelt. Hva mener dere reiselivsbransjen bør gjøre?