Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Smart bruk av RSS til lytting i sosiale medier

Skrevet av den 18. november, 2010.

Hvordan kan vi holde oversikt over hva som sies på Internett og i sosiale medier?

Svaret er en kombinasjon av to ting: RSS-lesere og smarte søkemotorer.

Hva søren er RSS?

Jeg har holdt flere foredrag i det siste der RSS er tema. Nesten ingen skjønner instinktivt hva det er. Men RSS er kanskje Internetts mest undervurderte teknologi. Derfor har jeg lovt å blogge litt om det.

RSS står for Really Simple Syndication – et svært enkelt nyhetsbyrå, altså. Denne artikkelen fra ProBlogger oppsummerer ganske greit hva det er. I korte trekk er det å få oppdateringer på Internett rett inn i din RSS-innboks når det skjer noe. Som å abonnere på en skreddersydd nettavis, altså.

I tillegg får du bare beskjed når det har skjedd noe nytt. Da slipper du å surfe rundt på nettsteder i tilfelle det har skjedd noe, og dermed kaste bort tid hvis det ikke har skjedd noe.

Hvordan bruker jeg det?

Du trenger to ting: En RSS-leser og noe å abonnere på. Se videoen nedenfor, et vidunderlig eksempel på hvor herlig analogt Internett kan være. Den gir en enkel innføring i bruk av min favoritt-RSS-leser, Google Reader.

Skulle du trenge en mer skriftlig redegjørelse, har kollega Rikke skrevet en flott guide til Google Reader for nybegynnere. Det finnes mange andre gratis, gode RSS-lesere også – innebygget i nettleseren din, innlemmet i e-postprogrammet eller nettbasert, det får du egentlig teste ut selv. Her finner du et utvalg.

Hva abonnerer man på?

Kort sagt: Det som interesserer deg, forutsatt at leverandøren av nettsiden/bloggen/tjenesten tilbyr et RSS-abonnement. Se etter et orange symbol eller bokstavene RSS.

Personlig bruker jeg RSS-leseren til tre ting:

  • Lese faglitteratur som finnes på nettet (det vil stort sett si blogger)
  • Holde oversikt når bestemte søkebegreper opptrer i blogger eller andre sosiale medier – uten å måtte ut og søke stadig vekk
  • Sjekke om noen har sitert meg eller nevnt meg

Det vil si at jeg abonnerer på en rekke enkeltblogger jeg leser fast. I tillegg elsker jeg søkemotorer for sosiale medier. Så hvis du vil komme i gang, prøv gjerne en eller flere av disse:

  • Kvasir Nyhetssøk – funker fint for å sjekke om jeg er sitert eller om media skriver om ting jeg er interessert i.
  • Kurrently.com – holder oversikt over de åpne delene av Facebook, og også over Twitter. Har fikset det search.twitter.com ikke takler, nemlig de norske bokstavene Æ og Ø. (Et lite innsidertips: Hvis du trykker på “abonner” via RSS, får du opp en dialogboks som sier at du må betale. Men hvis du skriver inn 0 – null – i beløpsfeltet, ordner det seg. Dette funker dog ikke hvis du bruker Internet Explorer som nettleser, av en eller annen grunn.)
  • Twingly - svensk bloggsøkemotor som holder grei oversikt over det norske språkområdet, og i tillegg skjønner hva vi nordmenn mener med en blogg.

Det burde være nok til å komme i gang. Har du andre favorittsøkemotorer for sosiale medier som det er verd å abonnere på?


2 kommentarer

Norges største selskaper taper terreng på Twitter

Skrevet av den 17. november, 2010.

60 prosent av Fortune 500-selskapene bruker Twitter aktivt. Det er en voldsom økning fra 35 prosent i 2009, meldte Mobile Marketer nylig. Hvordan står det til med norske selskaper?

Varehandel leder an

Fortune 500 er altså USAs 500 største selskaper målt etter omsetning. Det siste året har de tydeligvis sett mulighetene i sosiale medier og kommet på Twitter én etter en. Varehandelsbransjen er mest aktive, fulgt av matvare- og legemiddelbransjen og forsikringsbransjen, ifølge Mobile Marketer.

Dette gjorde meg nysgjerrig på tingenes tilstand i Norge. Og tro nå ikke at jeg a) mener at en twitterkonto nødvendigvis er det eneste saliggjørende for en virksomhet, eller b) tror eventuell Twitter-aktivitet er beskrivende for hele virksomhetens tilstedeværelse i sosiale medier. Likevel synes jeg det er interessant å lage en liten statistikk for å sammenlikne med den amerikanske.

Metode

Mitt utgangspunkt er Dagens Næringslivs liste over Norges 500 største selskaper – men representert ved de 29 største, som ligger åpent tilgjengelig for oss alle. Jeg har dessverre ikke tilgang til den komplette lista. (Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt tid til å lage den komplette statistikken hvis jeg hadde hatt lista heller, må jeg innrømme.) Men kanskje DN eller andre kunne synes det var interessant å lage en stor statistikk? Dere har herved fått ideen, aldeles gratis!

Jeg har søkt etter selskapene via Google for å se om de har en tilstedeværelse på Twitter. Der det er snakk om internasjonale selskaper, slik det typisk er i f.eks. oljebransjen, har jeg lett etter den norske avdelingen. Tror jeg har fått med alle (skulle du finne noen jeg ikke har funnet, er jeg veldig glad for et tips slik at jeg kan rette statistikken).

Twitter-kontoen(e) til de relevante selskapene har jeg så lagt til i en egen liste. Og vil du abonnere på Ingeborgs liste over Norges 30 største selskaper på Twitter, er du selvsagt velkommen til det! Der samme selskap har mer enn én konto, har jeg lagt til de jeg fant relevante (sikkert ikke aldeles vitenskapelig og metodisk) – men i statistikken regner jeg med “Twitter-tilstedeværelse” for selskapet. Du får altså ikke bonus for å ha laget flere kontoer.

Der det finnes en inaktiv eller aldri oppdatert konto – name-grabbede kontoer, om du vil – lar jeg likevel tvilen komme tiltalte til gode og sier at dette selskapet finnes på Twitter. Det er også tilfelle med Norske Skog; kontoen kan teoretisk sett være kapret av noen andre, men jeg velger å si at Norske Skog er på Twitter.

Videre har jeg brukt tjenesten When did you join Twitter? for å undersøke hvor lenge de respektive kontoene har eksistert.

Resultat

Av Norges 29 største selskaper er 13 representert på Twitter. Det er 45 prosent av toppselskapene. Andel er altså vesentlig mindre enn i USA – selv om en prosentandel basert på 29 selskaper selvsagt er langt mindre troverdig enn en basert på 500 selskaper, jeg er fullt klar over den statistiske svakheten.

Mer interessant er det at det er liten utvikling i Norge. Av de 13 selskapene jeg finner på Twitter, er det bare DnB NOR-kontoen som er kommet til i 2010. Med andre ord har utviklingen blant Norges aller største selskaper stått på stedet hvil i hele år.

Mini-analyse

Når Norges største selskaper i mindre grad enn de amerikanske er til stede på Twitter, er det selvsagt mange mulige grunner til det. Umiddelbart ser vi på DN 500-lista at det er mange internasjonale oljeaktører på lista, og de har i mindre grad kontakt med forbrukermarkedet enn f.eks. varehandelen. I lys av British Petroleums krise i Mexicogulfen, er det likevel ingen unnskyldning. Tvertimot burde de store internasjonale selskapene se potensialet for krise- og omdømmehåndtering på Twitter. I tillegg burde de store helseforetakene se de samme mulighetene til omdømmebygging og mediekontakt via Twitter.

45 prosent av topp 30 er rett og slett ikke imponerende. Ikke minst siden andelen i USA er så sterkt stigende, og siden norsk næringsliv samlet ser verdien av å satse på sosiale medier.

Etter å ha gjort denne undersøkelsen, er jeg aller mest spent på om en analyse av hele DN 500 ville peke i samme retning – eller gi helt annen innsikt. Så værsågod, Dagens Næringsliv, ideen er servert! Og med tid og stunder kanskje jeg får sett på hva disse selskapene bruker Twitter til. Og kanskje Facebook også. Stay tuned.


Legg til en kommentar

Facebooks nye meldinger

Skrevet av den 16. november, 2010.

Sent i går kveld lanserte Facebook sin nye meldingstjeneste, noe blant annet VG har skrevet om. Hva betyr egentlig den nye funksjonaliteten?
Det Facebook ønsker å oppnå med sin nye tjeneste, som er bakt direkte inn i den eksisterende meldingsfunksjonen, er å samle alle dine samtaler på et og samme sted. I dagens moderne samfunn foregår kommunikasjon på mange forskjellige måter. De mest brukte, skriftlige, metodene er epost, direktemeldinger, SMS og gjennom Facebook (chat og meldinger).

Facebook har over 500 millioner medlemmer, og over 350 millioner av disse bruker Facebooks meldingsplattform (meldinger og chat). De har sett muligheten for å forbedre denne tjenesten ved å samle disse samtalene, sammen med epost og SMS i en kontinuelig samtale.

Et scenario de selv la frem:
Si at du sitter ved datamaskinen og har en samtale med en av dine venner ved hjelp av Facebook-chatten. Du er nødt til å gå fra maskinen for å gjøre noe annet. I stedet for å stoppe samtalen ved å si “brb”, “straks tilbake” eller lignende, så forlater du bare maskina, og får den videre samtalen ved hjelp av push-notifikasjoner på telefonen, SMS eller epost.
Facebook vil automatisk finne ut gjennom hvilken kanal du er tilgjengelig, og vil sende meldingene til deg sånn at du raskest mulig skal få dem.

Venner, venners venner, andre og søppel

Alle meldinger som blir sendt til deg, vi alle kanalene du har knyttet til Facebook, vil bli fordelt under tre forskjellige kategorier. Venner, andre og søppel/spam.

  • “Venner”-bolken er automatisk konfigurert sånn at alle meldinger fra dine venner og dine venners venner vil havne her. Det er de meldingene du mest sansynlig vil ha tak i.
  • “Andre”-kategorien er ikke spam eller søppelmail, men meldinger fra sider som du har likt, bank-mail, mail fra avsendere utenfor ditt nettverk etc.
  • Den siste kategorien er den vellkjente spam-mappa.

Det har den siste tiden gått rykter om at alle brukerne skal kunne få sin egen @facebook.com adresse, og at dette skal være en Gmail-killer (sett inn passende epost-leverandør her). Men Mark Zuckerberg sier at de ikke forsøker å utkonkurrere tradisjonelle epost-leverandører, men at e-post er for tungvint for dagens ungdom. Vi trenger ikke et emne-felt, en formell ingress og en fancy avslutning, det er derfor de fleste heller bruker direktemeldinger (chat) eller SMS. Du velger en mottaker, skriver meldingen, og klikker send.

Det er nettopp dette Facebook ønsker å oppnå, en sømløs hverdag for Hvermansen, med alle samtaler lagret på et sentralt sted og likestilling mellom direktemeldinger, SMS og epost er.

De skal gradvis rulle ut funksjonaliteten til brukerne, i starten ved hjelp av et invitasjonssystem. Det skal nå omfatte epost, SMS, direktemeldinger på Facebook, og meldinger på Facebook. De nevnte også at de skal åpne for at andre kan legge inn sine sider (les tredjepartsapplikasjoner), men av det jeg finner nå så er dette bare delvis aktivert per dags dato: Tredkepartsapplikasjoner har foreløpig kun mulighet til å lese dine meldinger (etter at du har godtatt dette).

Personvern

Og når det gjelder personvern. Denne delen av Facebook skal være 100% frivillig. Du må ikke legge inn ditt telefonnummer, epost og så videre. Du velger selv om du ønsker at Facebook skal ha tilgang til alle dine meldinger.

Tjenesten vil bli tilgjengelig i løpet av de neste månedene, men du kan registrere deg som interessert allerede nå på http://www.facebook.com/about/messages/.


Legg til en kommentar

Sermo hjelper Nettskaperne videre

Skrevet av den 8. november, 2010.

At gründere i Norge har både muligheter og utfordringer er noe vi i Sermo kan skrive under på. Men vi er neppe de eneste som har støtt på, og løst, noen av disse utfordringene. Når Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet (FAD) nå inviterer til workshop 12 .november rundt dette temaet, er vi både medarrangør og deltakere. Selvfølgelig håper vi å se mange kjente fjes på seminaret.

I våres utlyste FAD Nettskap 2.0, en engangs støtteordning med målsetning om å demonstrere nytten og potensialet ved bruk av Web 2.0-teknologi, brukergenerert innhold og offentlige data. Det er ingen hemmelighet at vi i Sermo leverte vår egen søknad, men vi nådde dessverre ikke helt opp i bunken av svært gode prosjekter.

Vi har derimot fått muligheten til å hjelpe FAD med å arrangere en workshop for både de som ble tildelt midler og andre som er interesserte i innovasjon og bruk av ny teknologi.

Workshopen går av stabelen 12. november, og vil både inneholde presentasjoner av Nettskaperne, samt rundeborddiskusjoner om temaer som burde være interessesant for alle som bryr seg om skaperglede. Seminaret blir arrangert på Stratos i Oslo, og er åpent og gratis for alle som melder seg på her. For mer informasjon, se Nettskap 2.0s egne hjemmesider.


Legg til en kommentar

Kule fakta fra Facebook om når folk slår opp

Skrevet av den 29. oktober, 2010.

For et par dager siden så jeg TED-presentasjonenThe beauty of data visualizations“. Mannen bak presentasjon er David McCandless og i presentasjonen snakker han om mange forskjellige og interessante datasett. Et av disse datasettene handler om Facebook og når folk slår opp. David, i samarbeid med flere andre kollegaer, scannet over 10 000 statusoppdateringer for å lære mer. Her er hovedfunnene:

  • En stor økning i antall brudd rett før Spring Break i USA
  • De fleste bruddene blir annonsert på mandager
  • En stor økning to uker før jul
  • Julaften er den dagen med minst brudd igjennom hele året (takk og lov)

Facebook stopper aldri å imponere meg med hvor mye man faktisk kan lære om atferden til mennesker. Det kommer noen utrolig interessante fakta fram når ting blir digitalisert og søkbart.

Du kan se “The beauty of data visualizations“ på YouTube. Visste du blant annet at vulkan-utbruddet på Island var verdens første karbonnøytrale utbrudd? Sjekk ut filmen, så forstår du hvorfor.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på mathiasmikkelsen.com.


3 kommentarer

Politiet finner deg… på Facebook!

Skrevet av den 21. oktober, 2010.

At jeg er en ivrig tilhenger av at offentlig kommunikasjon skal se på bruk av sosiale medier som en mulighet, ikke en trussel, er ingen hemmelighet. Men her er en helt ny utvikling i det offentliges kommunikasjon med privatpersoner: Politiet leverer en rettskjennelse via Facebook!

Dette skjedde i Australia, forteller The Next Web. Retten hadde i lengre tid forsøkt å få forkynt besøksforbudet mot en person som hadde opptrådt truende og plaget en annen, blant annet via Facebook.

Men vedkommende gikk under jorda, og til slutt så ikke politioverbetjent Sturart Walton noe annen utvei enn å bruke Facebook for å få levert beskjeden. Retten i Victoria sa ja til denne noe utradisjonelle framgangsmåten, og resultatet ser dere på YouTube her:


Legg til en kommentar

Twitter eier bildene dine?

Skrevet av den 19. oktober, 2010.

De siste årene har vi i Sermo Consulting registrert oss på ganske mange sosiale medietjenester. Noen av dem har vi aldri brukt siden. Andre er vi blitt store tilhengere av, både som privatpersoner og i bedriftssammenheng.

Felles for alle disse tjenestene er at de ofte har lange og kompliserte bruksregler (eller “Terms of Service”), og jeg skal være den første til å innrømme at jeg sjelden leser dem nøye.

Facebook har fått mye pepper for sine regler ved flere anledninger, blant annet gjennom en gruppe startet av norske Anne Kathrine Petterøe. Mikrobloggetjenesten Twitter har stort sett fått være i fred, men det kan endre seg kjapt. Tidligere denne uken kom jeg over et innlegg på bloggen Photofocus, som har satt seg nærmere inn i reglene for blant annet bilder som blir publisert gjennom tjenesten.

Essensen i innlegget er i korte trekk at alt du legger ut på Twitter tilhører tjensten, og kan blant annet selges videre til tredjeparter.

I Twitters TOS står det blant annet:

By submitting, posting or displaying Content on or through the Services, you grant us a worldwide, non-exclusive, royalty-free license (with the right to sublicense) to use, copy, reproduce, process, adapt, modify, publish, transmit, display and distribute such Content in any and all media or distribution methods (now known or later developed).

Og…

You agree that this license includes the right for Twitter to make such Content available to other companies, organizations or individuals who partner with Twitter for the syndication, broadcast, distribution or publication of such Content on other media and services, subject to our terms and conditions for such Content use.

Om Twitter faktisk kommer til gjennomføre noe slikt kan selvfølgelig diskuteres, men de har jussen på sin side, og det har du som bruker bekreftet. Greit å vite før du publiserer det neste blinkskuddet kanskje?

Oppdatering: Overskriften var i utgangspunktet uten spørsmålstegn, men jeg innså at den ble i overkant bombastisk.


11 kommentarer

Kommunen i sosiale medier — det virker!

Skrevet av den 19. oktober, 2010.

Sosiale medier i det offentlige kommer for fullt, og hver eneste uke dukker det opp nye kommuner på Twitter og Facebook. Og det er jo fint for dem av oss som liker å nerde om kommunikasjonen i det offentlige.

Men har offentlige etater egentlig noen effekt av å være til stede i sosiale medier?

Lars Gillund, foto: Kongsvinger kommune

— Vi opplever å ha fått mye ut av satsningen vår på mange måter, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund i Kongsvinger kommune.

Hedmarkskommunen er en av kommunene som har fått mye heder for sitt arbeid i sosiale medier. Og det virker, altså. Gillund har vært grei nok til å dele sine erfaringer med meg via e-post, og jeg har fått lov til å gjengi dem på bloggen.

Flere innbyggere

— Aller viktigst:  I ti år har Kongsvinger slitt med befolkningsstagnasjon. En av de viktigste årsakene til at vi begynte å jobbe aktivt med sosiale medier var for å snu denne trenden – og det har vi klart. Kongsvinger har fått 100 nye innbyggere fra august 09 til august 10. Minus er snudd til pluss.

Sosiale medier skal selvfølgelig ikke ha æren for dette alene, men Gillund mener kommunens innsats på blogg, Facebook, Twitter og andre tjenester har betalt seg.

— Først og fremst har vi bygget opp en unik merkevare i innbyggerrekutterer Dag Arnesen. Dag har på en utrolig måte blitt et referansepunkt for “alle” utflytta Kongsvinger-folk og innbyggere som ønsker vekst og utvikling i Kongsvinger. Selv om de ikke tar kontakt direkte via bloggen Kongsvinger.no tar de kontakt via mail og telefon. Dags posisjon er selvfølgelig ikke bare et resultat av sosiale medier, men sosiale medier var utgangspunktet. Ikke minst er det bloggen som gir satsningen kontinuiteten, skriver Gillund.

Omdømmebygging

Satsningen på innbyggerrekruttering (inkludert et fokus på å beholde eksisterende innbyggere) har også vært med på å bygge opp et bilde av en offensiv kommune hvor det skjer mye!

— Selv om jeg ikke skal påstå det gjelder for alle, opplever vi at folk fra Kongsvinger har gått fra å se ned på skoa sine når de blir spurt hvor de er fra til å se deg rett i øynene.

Dernest er en stor effekt det at vi gjennom sosiale medier når målrettet ut til ulike grupper med informasjon og at vi får spredd informasjon mer effektivt enn tidligere. I en del sammenhenger når vi grupper som vi eller ikke ville nådd, sier kommunikasjonssjefen.

Et eksempel på dette er ungdomssatsingen på Facebook. Ung i Kongsvinger har 740 medlemmer (stadig økende).

— Dette betyr at vi i større grad enn tidligere er med å styrer informasjonsstrømmen ut til befolkningen. Det vil si at vi blir mindre avhengig av hva og hvordan media skriver og hvilke saker de prioriterer, sier kommunikasjonssjefen.

Relasjonsbygging

— Kommunens offensive satsing, blant annet på sosiale medier, gjør at vi også bygger relasjoner til mennesker vi kanskje ikke ville fått kontakt med tidligere, fortsetter Gillund.

— Vår nyeste satsning sammen med forfatteren Levi Henriksen er et eksempel på dette. Han tok kontakt med oss på grunn av at han har sett at vi jobber offensivt og effektivt. Vi utvikler et bloggkonsept hvor vi profilerer hans rockesatsning og han profilerer Kongsvinger.

— I tillegg bidrar satsningen til at vi lærer å bruke sosiale medier. Gjennom å bruke sosiale medier får vi kunnskap og erfaring som gjør at vi kan utvikle vår bruk av verktøyene på nye og mer hensiktsmessige måter. Et eksempel på dette er at når vi lanserer ny front på vår hovedweb i slutten av oktober, gjør vi det med “spør oss”-knapper på Facebook og Twitter. Vi har hittil opplevd at at vi har hatt for mye enveiskommunikajson. Spør-oss-knappene skal i større grad by inn til dialog. Samtidig gjør vi selve facebooksiden mer “personlig” ved at de som er serviceverter får sine profiler på, og at de svarer som seg selv (som ansatte i Kongsvinger kommune) når folk lurer på noe.  På denne måten håper vi å øke dialogen, avslutter Gillund.


2 kommentarer