Norske bedrifter har funnet troen på sosiale medier, ifølge Dataforeningen. I Sermo kan vi underskrive på det. Vi har gått fra å være et PR-byrå til et kommunikasjonsselskap med Internett og dialog som spesialitet. Verden har forandret seg: Nå har vi workshoper der ledelse, kundesenter, internettansvarlig, kommunikasjonsavdeling og reklamemakerne sitter rundt samme bord og diskuterer hvordan dialogen med kunden kan bli bedre. Sosiale medier har med andre tvunget frem et skifte i kommunikasjonen hvor kunden/borgeren/medlemmet har tatt større kontroll over organisasjonene.  Grunnlaget for skiftet er at sosiale medier har gitt små personlige nettverk potensielt like stor gjennomslagskraft som store TV-selskap hos folk flest. Dessuten er det slik at jeg stoler på deg, ikke på reklamen.

Denne utviklingen burde ikke kommet som julekvelden på kjerringa. Durkdrevne kommunikasjonsfolk skal ta sine forholdsregler mot tabber som den Telenor gikk på i forrige uke med WimpGate. Hvorfor gjør de ikke det, og hvorfor vil flere bedrifter gå i lignende feller det nærmeste året? Det er det selvfølgelig mange grunner, men de viktigste er:

• Ledelsen sier de bryr seg om omdømmet, men gjennomfører i liten grad konkrete, enkle tiltak som å overvåke samtalen på Internett og utnevne en dialogansvarlig med fullmakt til å snakke på vegne av organisasjonen.
• Kommunikasjonsavdelingen har liten påvirkning på ledelse, HR-avdeling, IT-avdeling og internettavdeling i mange bedrifter. Det betyr at de ikke klarer å overbevise ledelsen om viktigheten av sosiale medier, HR-avdelingen gjennomfører ikke nødvendige endringer i personalhåndboken, IT-avdelingen finner det fortsatt tryggest å lukke internettilgangen til sosiale medier mest mulig og er mer opptatt av egen nettløsning enn av samtalen som foregår i sosiale medier.
• Strategien for sosiale medier blir løsrevet fra øvrig strategi og tilfeldig plassert hos den med størst entusiasme. Et enkelt grep de fleste kan gjøre, er  å spørre seg hvor interessegruppene er og hvordan de bruker sosiale medier. Deretter kan funnene og de nødvendige tiltakene implenteres i eksisterende strategier.

Heldigvis er dette i endring. Hvor starter du? Begynn med å lytte til samtalen på nett. På bakgrunn av dette og en strategi for kommunikasjon som involverer sosiale medier, utvikler du retningslinjer for bedriften, etatene eller organisasjoner. Ansatte som har trygge og avklarte rammer for sitt engasjementet på Internett vil bli gode ambassadører. Og gode ambassadører innenfor og utenfor organisasjonen er løsningen på det meste.

En undersøkelse Microsoft og Accenture har gjort i olje- og gassbransjen (The Microsoft and Accenture Oil & Gas Collaboration Survey 2010) bekrefter min påstand:

“The survey findings were an eye-opener,” said Craig Hodges, Microsoft general manager, Manufacturing & Resources Sector. “More than three-quarters of the respondents said they spend up to four hours a day collaborating with co-workers. Half said they need improved communications to coordinate multinational activities, to meet increasingly stringent regulatory requirements, and to better manage their changing work forces. Yet company policies actually stand in the way of the adoption of social media, a source of new collaboration tools our survey shows to be in strong demand.”

Undersøkelsen viser at næringen har problemer i overføring av kunnskap fra generasjon til generasjon, fra hode til hode og fra prosjekt til prosjekt. Mye av kunnskapen samler støv i hjerner og på regneark. Undersøkelsen viser at folk i bransjen selv peker på sosiale medier og muligheter for deling som svaret på denne alvorlige utfordringen.

Når det er sagt, så er det ikke bare å opprette kontoer for alle ansatte på alle mulige sosiale tjenester på nett og kjøre på “like there’s no tomorrow”. Før helgen ble vi spurt av Dagbladet om hvilke feller bedrifter må se opp for når de ansatte blir aktive i sosiale medier. Her er våre fem tips:

1. Sosiale medier alene løser aldri alle problemer eller skaper de beste muligheter. En god strategi som henger sammen med resten av markeds- og kommunikasjonsaktivitetene gir resultater raskere.

2. Lytt før du deltar. Mange snakker om deg, din bedrift, ditt favorittema eller dine tjenester og produkter hele tida. Få oversikt. Språket i sosiale medier endrer seg fra kanal til kanal. Kan du ikke språket, kan du heller ikke kommunisere.

3. Ikke heng deg opp i teknologien. Hva som er det “hotte” innenfor sosiale medier endrer seg raskt. Fokuser heller på hvordan du skal kommuniserere på nett, og husk alltid å være åpen og korrekt.

4. Spør deg selv hvorfor. Finner du ingen gode svar, la være.

5. Vær høflig. Diskusjon er sunt, men hold deg til tema og vær saklig. Husk at det du sier reflekteres tilbake til arbeidsplassen din.

Andre som har skrevet bra om dette er:

• Espen Andersen
• Sølvi Suongir

Thon sier på Aftenposten.no:

Når du er 12-13 år er det vanskelig å forstå at en ung blogger som skryter ett produkt opp i skyene i virkeligheten er betalt av leverandøren.

Nå kan vi alltids diskutere om anmeldelser av sminke på bloggen til en fjortenåring er markedsføring mot barn, men hovedsaken er etter vårt syn; hva ønsker du at merkevaren din skal bli forbundet med? Det er helt opplagt at mye av denne kommunikasjonen er helt i grenseland for intensjonene i loven om markedsføring mot barn. Vi vil aldri oppfordre våre kunder eller andre som ønsker våre råd til å tøye grensene i markedsføringsloven. La oss få slippe at denne debatten ender opp i rettssystemet…

Oppdatert: På nrk.no tar Thon til orde for en Vær varsom-plakat for bloggere. Det synes vi kan være en god ide. Eventuelt kan det være en idé å lage en etisk plakat som den som vil kan slutte seg til. En slik frivillig ordning kan Forbrukerombudet godt ta initiativ til sammen med INMA.

Hva sier markedsføringsloven om reklame rettet mot barn?

Kapittel 4. Særlig om beskyttelse av barn

§ 19. Alminnelig bestemmelse

Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.

Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.

§ 20. Urimelig handelspraksis overfor barn

Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.

§ 21. Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn

Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.

Se selv på lovdata.

Sak på Dagbladet.no

Jan Omdahl har som vanlig skrevet klokt om temaet.

Onsdag 20. januar arrangerer Trondheim Markedsforening Frokostmøte med “2010 – året for engasjement” som tittel. Der var det over førti påmeldte i løpet av to timer. Se oppsummering her: http://www.tmf.no/tmf-frokostmøte-2010-aret-for-engasjement/

Samme dag går PROMOTrøndelag-konferansen av stabelen hvor blant annet sosiale medier står på programmet . Og ikke nok med det,  torsdag 21. januar kjøres det kræsjkurs i sosiale medier, der påmeldingen er så stor at det nå er satt opp et ekstra kurs.

Det er fremdeles mulig å melde seg på PromoTrøndelag. Det er en konferanse med fokus på anvendelse av digitale medier innen opplevelsesnæringene (reiseliv, kunst, kultur, og kreative næringer).

Konferansen ønsker å synliggjøre det mulighetsrommet som digitale medier gir, samt koble teknologi- og innholdsleverandører mot opplevelsesnæringene.

I år er konferansen utvidet med en ekstra dag for workshops/kurs for å gå dypere inn i det praktiske for de som ønsker det. Arrangører er VRI Trøndelag, AVarenaNorway og Næringsforeningen i Trondheim.

Mer informasjon, program og påmelding se:
http://www.promotrondelag.no

Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Likevel tvinger det seg frem et spørsmål. Kan blogger, Twitter, Facebook og You Tube, ungdommens egne kanaler, tvinge frem nye politikere på lokalplanet? Nye medier er definitivt ikke gubbenes hjemmebane, og mange har spådd (inkludert meg selv) at  sosiale medier vil påvirke mange kommunevalg om to år. Jeg tror fremdeles at Internett vil ha større påvirkning på neste valg enn ved årets stortingsvalg. Det minst to grunner til det; kommunevalgene er mer personfokuserte og mobilisering på enkeltsaker er viktigere enn på riksplan. Derfor er jeg overbevist om at vi i mange kommuner vil se mobilisering for/mot enkeltpolitikere og enkeltsaker som vil endre sammensetningen i kommunestyret. Men det har vi jo sett før ogsåt, bare gjennom andre kanaler.

Jeg tror imidlertid ikke vi vil se at mobilisering for flere kvinner og yngre politikere som vil få noe særlig gjennomslag. Til det er partiene fremdeles for sterke og nominerer hvem de vil, og gir dem lønn som (u)fortjent. Men jeg tar gjerne feil. Der jeg kan ta feil er angående kvinnene, de kan klare å mobilisere. Men at det skal kunne påvirke valget i mange kommuner er nok dessverre ønsketenking..

I nominasjonen stod det følgende om kandidaturet: NRKbeta har gitt NRK et nytt ansikt utad. Alle som er opptatt av teknologi vet at det skjer spennende ting på Marienlyst. De har også fått fritt spillerom av ledelsen og bruker alle virkemidlene i verktøykassen for deltagelse i sosiale medier. De viser også hvor viktig godt innhold er for å holde på leseren over tid.

Vi gratulerer!

Bilder fra prisutdelingen kan du se  på gigapix.no. Stor takk til Eirik Helland Urke og diverse fotografer!

Våre konklusjoner er at dette var et vellykket prosjekt, hvis du ikke ser på det som en tradisjonell høring. I arbeidet ble det sent, men godt, klart at sammenlignet med en alminnelig høring har prosjektet sine svakheter. Det er adskillig mer fruktbart å se prosjektet som en start på et utredningsarbeid. Hvis Delte meninger er starten på en utredningsprosess, så viser departementet en åpenhet som bør være et eksempel til etterfølgelse. For å fortelle deg hvorfor følger et utdrag av rapporten rett under. Håper det kan bidra til en god debatt. Vi vil gjerne se nærmere på sosiale medier i utredningarbeid i staten i forbindelse med Dugnadssamfunnet 2.0 – om innovasjon og deltagelse med digitale verktøy.

Utdrag om sosiale medier og utredningsarbeid

Ved første øyekast kan Delte meninger virke mislykket sammenlignet med den formelle strukturen vi finner i en høring. Parter som opplagt ville blitt invitert med i en høringsprosess, lot seg ikke høre i debatten. Det er vanskelig å trekke ut konkrete politiske forslag av diskusjonen.

Vi mener imidlertid at sammenligningen med en høring er relevant for å identifisere relevante målgrupper for debatten, men lite brukbar utover det. I stedet vil vi se Delte Meninger og arbeidet med sosiale medier i sammenheng med statsforvaltningens veileder for utredningsarbeid (revidert i 2007).

Delte meninger bør heller sammenlignes med første steg i et utredningsarbeid; forhåndsvurdering. I motsetning til høring, som er et trinn senere i utredningsprosessen, er forhåndsvurderingen intern i departementet og skal omhandle:

• Problemanalyse
• Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
• Samfunnsøkonomiske analyser
• Alternative virkemidler
• Tidsplan

En intern vurdering betyr i mange tilfeller også lukket. Ministeren har åpnet opp for dialog fra første steg i utredningsarbeidet. Det gjør dette prosjektet ekstra spennende.

Slik ser statens modell for utredningsarbeid ut i dag:

Når vi ser på flyten i et utredningsarbeid, er det klart for oss at sosiale medier eller dialogformen på Internett kan vurderes i flere av stegene i prosessen

• I forhåndsvurderingen kan dialogbaserte plattformer, som i Delte meninger, bidra til å belyse en sak fra flere sider fra starten av enn det som tidligere har vært mulig. Saksbehandlere bør ha betydelige kompetanse i hvordan de henter inn informasjon fra sosiale medier og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen
• Forhåndsforelegging i berørte departementer. Sosiale vil her bidra til deling, engasjement, bedre flyt i arbeidsprosessen og kostnadseffektivt. Sosiale medier er kjente og ofte gratis verktøy (wikis), dermed er mange slike verktøy spesielt godt egnet samarbeid på tvers av departementer, etater og avdelinger. Det kan være et sikkerhetsspørsmål, men samtidig er åpenhet et imperativ for å få til nye måter å jobbe på.
• I punkt 3, vurdere høringsform, bør sosiale medier vurderes som en del av åpne høringer
• I konsekvensutredningen vil nettbasert dialog kunne bidra til å fra frem flere mulige konsekvenser enn det en tradisjonell konsekvensutredning vil ha
• I den alminnelige høringen vil det være naturlig (forutsatt åpen høring) at høringsutkastet også legges ut for dialog og til å gi høringssvar på Internett. Vi understreker at dette er i tillegg til den tradisjonelle måten å ha høringer på
• Kunngjøring av forskrifter og enkelte instrukser kan legges ut i flere kanaler enn de pålagte
• I informasjonsdelen er sosiale medier en viktig del av den nye verktøykassen de kommunikasjonsansvarlige
• Og ikke minst er sosiale medier viktig i evalueringsarbeidet. Som det står i veilederen: Her skal vi måle effekter, analysere funn, vurdere behov for endring og foreslå videre arbeid. Dette er et arbeid hvor dialogbaserte verktøy kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor at staten reviderer modellen sin for utredning, og har kalt modellen vår dialogbasert utredning:

Oppsummert kan sosiale medier gi et betydelig bidrag til åpenhet, bedre saksgrunnlag, større deltagelse i utforming av politikk og større læring for fremtidig arbeid.

Dersom noen ønsker å benytte seg av modellen eller tankene i rapporten, gjør gjerne det. Vi setter da pris på om det henvises til kilden.

Kåringen har også fått pepper, og det er greit, pepper er krydder og hører med i en god rett. Det gledelige er at kåringen nå blir tatt videre på Gulltaggen. Her kommer INMA med mer nyheter snart.

Det har ikke vært enkelt å plukke ut finalistene, men ved hjelp av noen kriterier har vi kuttet ned listen til sju.

Avstemmingen avsluttes kl. 19:00 den 17. desember. Vinneren offentliggjøres og Superhelt-prisen deles ut under Sofaprat live (fra kl. 19:00 på Emil & Samuel på toppen av Sten&Strøm i Oslo) samme dag.

Kriteriene vi har lagt til grunn er som følger:

• Kommunikasjonen i sosiale medier skal involvere folk. Mulighet for dialog er dermed avgjørende.
• I den grad det er mulig å sjekke, er også evnen til å lytte viktig i denne kåringen. Vi kan i alle fall se hvem som plukker opp kritikk og ros på Twitter, blogger osv og svarer.
• Tiltakene skal være langsiktige. Det er helt greit med gode kampanjer, men gode kampanjer i sosiale medier bør være starten på et langt og godt forhold mellom deg og den du snakker med. Evne til å engasjere over tid er et kjennetegn på at du jobber godt med nettkanalene dine.
• For å være en superhelt er det ikke nok å være god på Twitter eller ha mange tilhengere på Facebook. Vi ser etter dem som bruker flere sosiale medier samtidig i kommunikasjonen.
• Folk bør få muligheten til å dele informasjonen aktøren tilbyr i sine sosiale kanaler
• For bedrifter og organisasjoner har vi lagt vekt på at det er bedriften og ledelsen som er engasjert i sosiale medier, ikke bare enkeltpersoner eller avdelinger
• Vi ser også etter evnen til å dele og deltagelse i sosiale medier generelt. Sosiale medier er i stor mer å gi enn å ta. God delingsånd premieres.
• Innovasjon. Sosiale medier er i støpeskjeen. De oppfinnsomme må få anerkjennelse.

Med dette som bakgrunn har vi plukket ut følgende finalister:

• Kongsvinger kommune. Her finner du det meste, dialog, deltagelse, bruk av mange tjenester og nyskapende
• Thomas Moen. Har bygget en egen bloggplattform og en egen bloggsjanger i Norge ved å bruke sosiale medier for det det er verdt og litt til.
• Stormberg. Har allerede fått mye velfortjent skryt. Steinar J. Olsen har bevist hvor viktig leders engasjement er for å lykkes i sosiale medier. Noen sier han har åpenheten hakket for langt, vi er uenige. Vi vil ha flere som ham. I tillegg er sosiale medier tatt i bruk på tvers av Stormberg, det er ikke bare Steinar som er aktiv.
• NRKBeta. Må med på listen, om de liker det eller ikke. NRKbeta har gitt NRK et nytt ansikt utad. Alle som er opptatt av teknologi vet at det skjer spennende ting på Marienlyst. De har også fått fritt spillerom av ledelsen og bruker alle virkemidlene i verktøykassen for deltagelse i sosiale medier. De viser også hvor viktig godt innhold er for å holde på leseren over tid.
• Bård Vegard Solhjell. I valgkampen ble kanalen sosiale medier nesten mer diskutert enn de politiske sakene. Flinkest av dem alle var Bård Vegard. Hvorfor? Langsiktighet, bruk av flere plattformer og politikk blandet med å være personlig. Han har dessuten fortsatt etter valget i sin nye rolle som parlamentarisk leder for SV, så det var ikke bare et valgkamp-blaff. En fortjent nominasjon.
• Jan Omdahl. Blogger og tvitrer for Dagbladet. Samtidig som han har gått i bresjen for en ny type journalistikk hvor leseren blir invitert inn til å utvikle sakene, er han den journalisten som har klart å sette utviklingen på Internett i en større samfunnssammenheng. I tillegg er han definitvt med å utvikle merkevaren Dagbladet.
• Politiets Sikkerhetstjeneste. De hemmelige tjenestene er ikke så hemmelige lenger, og slett ikke så skumle. PST har lettet på sløret overfor folk flest og bruker sosiale medier til å fortelle hva de gjør. Et godt forbilde for resten av offentlig sektor, de håndterer kommunikasjon akkurat slik staten i Delte Meninger-prosjektet skisserer at det kan gjøres.

Vi begynner med å kåre den beste i 2009. Frist for å sende inn forslag er onsdag 9. desember, og deretter blir det sju dager med avstemning for å kåre årets vinner. Vinneren offentliggjøres og Superhelt-prisen deles ut under Sofaprat live 17. desember.

Fra januar 2010 vil vi ha tre ukesvinnere hver måned, de går til en finale der vi kårer en månedsvinner. Månedsvinnerne gjør så opp kampen om tittelen Norges beste i desember.

Kriteriene
Hvem kan nomineres til Sermos Sosiale Superhelt-kåringen? Alle personer, bedrifter, organisasjoner eller offentlige som generelt eller gjennom enkelttiltak har lagt til rette for dialog, innovasjon og integrering av kommunikasjon gjennom sosiale medier.

Hvordan nominerer du? Send e-post til superhelt@sermo.no, i kommentarfeltet her på bloggen eller med en direktetvitring til @superheltene.

Vi vil plukke ut tre finalister basert på følgende kriterier:

• Mulighet for deling
• Mulighet for dialog
• Aktivitet
• Synlighet
• Innhold
• Salg
• Profil
• Generelt inntrykk

(Og forresten, hvis noen skulle finne på å nominere Politiet: De må scanne inn fax-en sin og sende som .pdf til oss for at vi skal kunne behandle nominasjonen. Dette til orientering.)

Let the games begin…

Ford’s social media efforts from JD Lasica on Vimeo.