14 råd for å unngå digitale kvakksalvere
Flere kunder og kursdeltakere forteller oss nå i høst at de blir kontaktet av mer eller mindre ukjente byråer og enkeltpersoner som lover dem gull og grønne skoger hvis de satser på sosiale medier.
For snart to år siden skrev jeg et blogginnlegg om det jeg da kalte “digitale kvakksalvere”, basert på et innlegg av våre gode venn og fagkollega Geoff Livingston i USA. Det er neppe første gang vi har vært tidlig ute med kommunikasjonsnyheter, men i 2008 var det få byråer som drev rådgivning i sosiale medier, og de fleste av disse visste, og vet fortsatt, hva de driver med. Jeg tenkte derfor det kanskje var tid for å friske opp sjekklisten for hvordan du kan identifisere en aktør du kanskje bør tenke deg om to ganger (til) før du signerer kontrakt med. Punktene er oppdatert litt, også i forhold til tilbakemeldingene jeg fikk i 2008.
Vær skeptisk hvis rådgiveren din eller byrået ditt:
- gir deg et tomt blikk når du spør om å lytte til samtalen på nett.
- snakker til nettfolket og ikke med dem.
- ikke har innspill på hvordan du skal sette mål og prestasjonsindikatorer, eller hvordan du bør tenke i forhold til “return on investment”.
- ikke ser hvordan en sosial mediestrategi passer inn i en overordnet kommunikasjonsstrategi.
- ikke spør deg om hvorfor du skal satse på sosiale medier.
- foreslår at “det første du må gjøre er å starte en Facebook-side!”.
- tilbyr seg å opptre i ditt navn i den sosiale mediesfæren.
- insisterer på at du må ha en blogg – helst så fort som mulig.
- ikke har et nærvær i sosiale medier i det hele tatt. Og hvis den/de har et nærvær, se om de bruker det på en måte som du ønsker å asossiere deg med.
- definerer sosiale medier som en rekke tjenester (Facebook, Twitter, Flickr, MySpace, Wikipedia, osv.) og ikke som et nytt tankesett i kommunikasjons- og markedsføringsfagene.
- foreslår en konkurranse på nett, uten dialogmulighet eller langsiktig mål, som første tiltak.
- snakker om sosiale medier som “massekommunikasjon”.
- garanterer resultater uten å vise til tidligere erfaringer eller relevante kundecaser.
- akkurat har opprettet selskapet, en egen avdeling for sosiale medier, eller nylig ansatt én ekspert på området.
Har du blitt kontaktet av en digital kvakksalver? Og hvordan avslørte du ham eller henne?


Twitter
Facebook
Flickr
Hei Fredrik.
Re-leste nettopp dine / deres gode råd.
Og lurer litt på punkt 14. første ledd.
Mener du at nyopprettelse per se er kvakksalveri?
Og selvsagt oppmerksom på at jeg befinner meg i glasshus, eller slikt, ved det spørsmålet
Men synes det fortjener en utdypelse.
Hei Aslaug,
Nei for all del, det finnes nyopprettede selskap som er flinke i sosiale medier, og det punktet sto faktisk i originalinnlegget som ble publisert en snau måned etter at vi etablerte Sermo, så du er ikke alene i glasshuset…
Det jeg mener er vel heller at dette punktet, og andre, er grunner til å være kritisk, noe man selvfølgelig skal være uansett når man er ute etter samarbeidspartnere…
Ble det dypt nok?
Ja. Akkurat passe dypt
Slik jeg leste det punktet oppfattet jeg det delvis som en advarsel mot å legge strategien i hendene på selskaper som ikke selv har en god strategi på å eh… rådgi strategi på.
Jeg har vært borti mange nok tilfeller der en organisasjon har “ansatt en kar for å ta hånd om område x” uten selv å ha særlig formening om hva de vil med det.
Dette var en veldig bra liste! Jeg ville vœrt skeptisk hvis noen omtalte seg selv som “ekspert på sosiale medier”.
Det finnes ingen eksperter, som Brian Solis sier – “We are forever students of new media”.
@Ramona: Takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg er helt enig med både deg og Brian.
Dette var en bra oversikt. Det finnes ingen eksperter på sosiale medier, men det finnes noen som er flinkere enn andre.
Det viktigste punktet for meg er #13. For å overbevise meg må du ha relevante referanser. Det holder ikke med en personlig blogg og facebook profil.
Har du referanser og overbevise om at du kan levere, ja da kan vi snakke!
Etter kommentar fra twitter, skjønte jeg at bordet fanget. Her kommer noen punkter fra meg, i stor grad basert på punktene over. Poenget mitt er ikke at det er så mye feil i lista over, men at det kun er et fåtall av punktene som er særlig gode som veiledning for å vurdere et selskaps skikkethet.
Resultater, personkjemi og pris er alltid blant de viktigste faktorer.
Her er min liste:
1. Kun snakker om å lytte til samtalen fremfor hvordan få ut egne budskap mest effektiv.
2. Bare snakker med nettfolket
3. Forveksler likes, følgere og buzz med “return on investment”.
4. Ikke foreslår at noe av det første du må gjøre er å starte en Facebook-side.
5. Ikke ser at sosiale medier blant annet kan sees på som en rekke tjenester (Facebook, Twitter, Flickr, MySpace, Wikipedia, osv.) og kun fokuserer på et nytt tankesett i kommunikasjons- og markedsføringsfagene.
6. Ikke snakker om at sosiale medier også er massekommunikasjon.
7. Garanterer resultater kun basert på tidligere erfaringer og relevante kundecaser.
8. Møter deg med et tomt blikk om du spør om annonsering, evt mener det uansett er bortkastete middler.
Når det gjelder punkt 7, 8 og 14 i blogginnlegget mener jeg det noenganger er negativt, andre ganger positivt, ergo; hører ikke hjemme i en slik liste.
Altså, listen min var ikke ment som et komplett alternativ, men mer som et tillegg, og en kommentar for å vise at dette er mer komplisert enn hva innlegget signaliserer.
Hiver meg på Carl Christian, etter twitter-oppfordring. Det er lørdagskveld og ikke tid for å gå dypt i materien, men vil legge til et sjekkpunkt som nok er viktigere for de fleste enn hvilke begreper som brukes:
1. Du bør styre unna byråer og konsulenter som er svært opptatt av sosiale medier (også de som kan mye), men som ikke samtidig viser god forståelse for ditt merkevare, ditt omdømme, din kultur og dine kunderelasjoner. Det er tross alt dette som skal forvaltes, også gjennom sosiale medier.
Her synder mange byråer, noe som er et godt argument for å ha/skaffe inhouse kompetanse, spesielt dersom du etter en kartleggingsfase ser at satsning i sosiale medier er viktig for bedriften.
Hva som anbefales, hvilken rekkefølge dette skjer i, samt hvilke begreper som brukes er slik kontekstavhengig og ikke nødvendigvis i seg selv en god indikator på kvakksalveri.
Hvor lenge et selskap har vært i markedet (14) sier heller ikke å så mye i seg selv. Utfordrere kan være dyktige, og dette avhenger mer av den bakgrunn, forståelse og det nettverk de besitter. Men samtidig skal man jo alltid sjekke godt før man kaster seg ut på en nybygd slenghuske;).
Kompetansen du trenger må være der, men gode samarbeidsformer og gjensidig forståelse for veien en skal gå sammen er essensielt for suksess.
Kompetansen du trenger må være der, men gode samarbeidsevner, forståelse
Hmm… Siste setning over kan ses bort fra, eller tolkes som et forsøk på understreking fra min side.
Tar utfordringen til @thomastangen jeg også.
Merkevare- og målgruppeinnsikt er grunnleggende, og deretter vite hvordan den kan tas ut på en best mulig måte i riktige kanaler. Som vi rådgivere vet er sterke relasjoner, kunnskap om virksomheten man skal jobbe med og strategisk forståelse viktig for å gjøre en best mulig jobb som rådgiver, også i sosiale medier. At det er viktig “å lytte til samtalen på nett” mener jeg er riktig, men ikke tilstrekkelig. Det handler også om å forstå hva denne samtalen dreier seg om, og hvordan den skal tolkes og eventuelt omsettes i konkrete handlinger. Og da trengs basic PR-kunnskap kombinert med god nese i sosiale medier.
Min innvending/kritikk til denne artikkelen går ikke på rådene som sådan, selv om det nevnte punktet om å lytte til samtalen etter min mening er litt for enkelt. Min innvending på Twitter gikk på hvorfor dere poster dette. I fare for å bli tatt for å være flisespikker og semantikkfundamentalist: jeg mener at det er bedre å skryte av egne prestasjoner enn å opptre som et selvoppnevnt forbrukerombud (eller er det legefrakken du tar på deg:-)) i sosiale medier. Det er mitt hovedpoeng.
Slike lister uten særlig refleksjoner minner om teknikker som massemedier benytter seg flittig av, det å rette øyeblikkelig oppmerksomhet mot et tema ved å lage en liste. Det ser ut som om “eksperter” i sosiale medier liker å lage (overflatiske) lister, men hensikten bak denne listen er for meg litt uklar. Det kan se ut som om Sermo ved å lage en slik liste, som forøvrig er basert på en annen, ønsker å plassere seg i en egen liga.
Men nå er ikke sosiale medier massemedier, og sosiale nettverk liker ikke lister som forteller hva en skal mene eller ikke mene. Meninger og vinklingene om sosiale medier er en kakofoni, og Sermos virkelighet er bare en av dem. Det er litt forunderlig at Sermo hevder å sitte med den endelige oppskriften/ fasitsvaret for sosiale medier.
Sosiale medier er i kontinuerlig utvikling, og det er ikke heldig at alle ukritisk imiterer hverandre. Hvis samme meninger konsekvent blir fremmet, er sannsynligheten at disse meningene blir vedtatte sannheter. Det er faglig sett farlig og kjøre seg fast i et spor – vi får da et ekkokammer av sosiale medieeksperter.
Men heldigvis er det ikke slik, det er uttalige bloggposter, artikler, bøker også videre som omtaler temaet sosiale og digitale medier med ulike perspektiver og tilnærmingsmåter. Og bra er det også at av og til også dukker opp nye “friske øyne” som kan stille spørsmålstegn ved slike “vedtatte sannheter”.
Listen deres har i hvert fall en viss underholdningsverdi, det er mange fasetter av sosiale medier. Ingen kan hevde at de er eksperter på sosiale medier, men de kan inneha stor kunnskap om temaet. Det siste vet jeg at Sermo har.
@suongir
Takk for strålende gode kommentarer på en lørdagskveld. Flere av dere lurer på hva som er hensikten med dette innlegget, og noe av svaret bidrar dere med selv. Det er behov for en debatt rundt dette temaet, og jeg sier på ingen måte at jeg har fasiten. Innspillene dere har kommet med er svært gode, og fabelaktige tillegg til mine tabloide punkter.
Jeg skal prøve å bryte svarene litt ned:
@Carl Christian: Jeg er absolutt enig i at personkjemi, resultater og pris er superviktig i denne sammenhengen. Det samme gjelder annonsering, som absolutt ikke må undervurderes, selv om det kanskje det er nettopp det mange av oss som kommer fra tradisjonell PR gjør. Vi har fått mer enn en aha-opplevelse i forhold til annonsering de siste årene.
@Johnny: Du treffer spikeren perfekt med den kommentaren. Sosiale medier alene løser lite, hvis ikke tiltakene henger sammen med resten av kommunikasjonsstrategien. I de fleste tilfeller er det ikke så mye som skal til for å oppgradere eksisterende strategi heller.
Å få kompetanse in-house er helt klart en nødvendighet for å lykkes, og derfor har vi også “spådd” at antallet stillingsannonser som søker etter “community managers” eller dialogansvarlige vil øke. Som rådgivere er vårt mål alltid at kundene våre skal kunne “fly ut av redet” og klare seg på egen hånd.
@Sindre: Uttrykket “å lytte” kan sikkert romme så mangt, og du har selvfølgelig rett i at det ikke er nok å bare vite hva som sies om merkevaren din, men det må også omsettes i handling. Jeg ser absolutt at jeg kunne utdypet det betydelig, og synes du er “spot on” i det du skriver.
Når det gjelder hensikten med innlegget, så var det hverken å ta på seg rollen som forbrukerombud eller lege, men snarere rette fokus på at det lurt som innkjøper å være skeptisk når man skal handle tjenester i en bransje som ikke er etablert. Som nevnt i innlegget, har jeg snakket med en rekke kunder og kontakter som forteller at de har blitt kontaktet av selskaper som ikke innehar kompetanse i det hele tatt, hverken når det gjelder sosiale medier, kommunikasjon eller markedsføring, og absolutt ikke en kombinasjon av disse. Det er litt skummelt, og kan føre til at hele bransjen blir sett på som en samling med useriøse aktører. Det er slettes ikke umulig det er behov for en slags sertifisering, på linje med det NIR har, men hva kriteriene skal være for det tror jeg ikke jeg skal prøve meg på…
Listen kunne sikkert vært på 50 punkter. At innlegget i tillegg har skapt litt helgedebatt var absolutt ønskelig også.
@Sølvi: At lister og kåringer er noe som blir slått ned på er noe vi har fått merke selv (ikke minn oss på Sosiale Superhelter…
). Samtidig vet vi at lister skaper debatt, noe jo også dette innlegget viser. Jeg vil absolutt ikke kalle meg noen ekspert på sosiale medier, det er det vel strengt tatt ingen som er, og dette er heller ikke noen fasit eller endelig svar på alle problemer. Som du sier, er det mange perspektiver og tilnærminger til sosiale medier som kommunikasjonsform. Noen fungerer kanskje bedre enn andre, men hvis det finnes en etablert modell for suksess i sosiale medier, for enhver bedrift, i en hvilken som helst bransje, ja da vil jeg gjerne vite om den. Det er nettopp dette som gjør det så spennende å jobbe med kommunikasjon også, ikke bare i sosiale medier, men generelt.
Takk til dere alle for svært gode innspill!
[...] de sosiale mediene konstant er i endring og utvikler seg i rasende fart (Les forøvrig Cecilie og Sermo sine tanker rundt [...]
[...] og Sermo. (http://ceciliestaude.blogspot.com/2010/11/hvem-er-eksperter-pa-sosiale-medier.html og http://www.sermo.no/2010/09/09/13-rad-for-a-unnga-digitale-kvakksalvere/). Disse innleggene er interessante av flere grunner. Plandokumentets målsetting nr 4 kan vi linke [...]