Vi er nå en del av Isobar. Besøk oss på www.isobar.no

Offentlig sektor og policy for sosiale medier – hva må vi tenke på?

Skrevet av den 21. april.

Slik Dataforeningen konstaterte i Kampanje nylig, er det fortsatt få norske virksomheter som har etablert kjøreregler, et veiledningsdokument eller en policy for hvordan man håndterer sosiale medier. Det gjelder både virksomhetens egen aktivitet i sosiale medier, og hvordan bedrifter og aktører forholder seg til at ansatte ytrer seg på nett. For det gjør de.

Diskusjonen rundt WimpGate og den mye omtalte ansettelsen/av-ansettelsen av Desiree Karlsen da hun tvitret om sitt syn på Paradise Hotel gjør det bare enda tydeligere at mange bedrifter trenger å oppdatere rutinene sine for sosiale medier. Men det er én sektor man sjelden hører noe om i disse undersøkelsene og mediesakene: den offentlige.

Spesielle utfordringer i offentlig sektor

Vi har holdt en rekke kurs i sosiale medier gjennom Kommunikasjonsforeningen. Der har vi hatt mange deltakere fra offentlig sektor. Og det slår så godt som aldri feil: Det er representanter for offentlig kommunikasjon som etterlyser retningslinjer, regelverk, en hvilken som helst rettesnor for hvordan de skal håndtere sosiale medier.

Det er viktig at offentlig sektor tenker gjennom dette. Ikke minst fordi offentlig sektor møter noen helt spesielle problemer og utfordringer i sin kommunikasjon med omverdenen:

  • Ansatte har selvsagt ytringsfrihet i sosiale medier. Men kan det få konsekvenser for dem på jobben?
  • En saksbehandler blir beskyldt for inhabilitet fordi h*n er perifer Facebook-venn med en part i en klagesak. Hvordan håndterer vi det?
  • Er det ok for en lærer å bli Facebook-venn med elevene sine? Eller for en sykepleier å kommentere på bloggen til pårørende i psykiatrien?
  • Hvordan forholder henvendelser vi får i sosiale medier seg til lovverk som offentlighetsloven og arkivloven? Hvordan kan vi sikre demokratisk gjennomsiktighet og etterrettelighet i vår aktivitet i sosiale medier?

Trenger vi en policy?

Egentlig burde det ikke være nødvendig å utvikle spesielle retningslinjer for sosiale medier. Det er stort sett snakk om å bruke sunn fornuft. Og det er dessuten viktig å ikke se på sosiale medier som noe nytt, enestående, spesielt eller unikt som krever helt egne regler og kjøreregler. Vi har allerede personalhåndbøker, kommunikasjonsstrategier og andre dokumenter som sier mye om kommunikasjonen vår. Det viktigste er å oppdatere disse.

Men i en overgangsfase kan det være behov for en presisering om at den nye teknologien faktisk er noe vi må forholde oss til. At Facebook, Twitter og andre verktøy faktisk er en del av arbeidshverdagen og ikke bare leketøy. At utfordringene med habilitet og taushetsplikt vi møter hver dag, også gjelder på nett.

I offentlig sektor er det også viktig at et eventuelt policy-dokument bidrar til en forståelse av hvorfor vi velger å bruke sosiale medier. Det er nemlig ikke sånn at alle sitter og brenner etter å få slippe til for å kommunisere på nett. I en del tilfeller trengs et sterkt dokument for å gi de ansatte trygghet nok til å tørre å slippe seg ut i de sosiale mediene på jobbens vegne. Enkelte ting føles rett og slett tryggere når du har fått opplæring i spillereglene.

Noen foregangskommuner

Heldigvis skjer det mye positivt i det offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale medier:

Vi har tidligere skrevet positivt om Kongsvinger kommunes aktivitet på nett. Bloggen deres er fortsatt verd å følge med på. Der har de også skrevet om sitt forhold til retningslinjer. Kongsvinger har lånt inspirasjon fra Pål Hivand og Bærum Beta i dette arbeidet; Hivand har vært en foregangsaktør i offentlig sektor lenge.

Hvordan tenker dere andre fra offentlig sektor på dette med policy for deltakelse i sosiale medier? Har noen av dere gjort noe lurt for å håndtere habilitets- og arkiveringsproblematikk? Her er vi nysgjerrige, og vi får stadig spørsmål på kurs, så vi håper dere deler deres erfaringer med oss.

Det er også mye myndigheter kan bruke sosiale medier aktivt til. Det har vi nevnt i et tidligere innlegg på bloggen vår.


14 kommentarer til “Offentlig sektor og policy for sosiale medier – hva må vi tenke på?”

  1. Trondheim kommune kan også nevnes som godt eksempel. De utforsker web 2.0 og sosiale medier gjennom satsingen Beta Trondheim http://www.betatrondheim.com/
    De tar bl.a for seg retningslinjer, sosiale medier til internkommunikasjon og utfordringer knyttet til arkivering http://www.slideshare.net/betaTrondheim/sosiale-medier-hva-med-arkivering-slide-sha-3509698?from=ss_embed

  2. Takk for kommentar! Oppdaterer innlegget når det har kommet inn noen flere. :-)

  3. Jeg syns Orkdal kommune også fortjener ros for sitt forbilledlige forsøk på å trekke innbyggerne med seg – på Portal Orkdal 2040 (som jeg forresten begikk en greie på borti her i fjor en gang – skjønt det har ytterst lite med retningslinjer å bestille.

  4. Pål Hivand sier:

    I Bærum tar vi sikte på at de ansatte skal få opplæring og en veileder i bruk av sosiale medier.

    Utfordringen er å avmystifisere sosiale medier for (stort sett) voksne folk som synes det kan være litt skummelt – både blant ledere og ansatte.

    Og minne yngre mennesker om at alt som er på nett, er for evigheten – det kan derfor være greit å reflektere mer enn 2 nanosekund om hva man skal publisere.

    Men poenget er: de ansatte har potensiale for å opptre som ambassadører! Vi må fokusere på mulighetene framfor truslene.

    Den beste måten å prege en samtale på er å delta i den.

  5. Takk for fint innspill, Jarle – Orkdal var jeg ikke klar over! Og Pål: Vi er helt enige. :-)

  6. Hei
    Jeg var tilstede på ditt foredrag i går, og har lest hva du skriver om offentlig sektors bruk av sosiale medier. Synes kanskje offentlig sektor ble vel negativt omtalt. Det er mange som jobber i offentlig sektor som er flinke med sosiale medier og har lang erfaring med nettet. I Legemiddelverket har vi både egen blogg for vår kunnskapskampanje om P-piller og vi er aktive med egen Facebook-side. Her blogger leger og kommunikatører og vi bruker sunn fornuft og riktig fagkunnskap som i all annen kommunikasjon. Sjekk bloggen vår her: http://ppillepia.blogg.no

    Mvh Maren Synnevåg Kommunikasjonsrådgiver

  7. Hei Maren, takk for god kommentar!

    Du har helt rett, det er mange i offentlig sektor som er SKIKKELIG dyktige i sosiale medier. Og det var på ingen måte meningen å diskreditere disse. Dere i Legemiddelverket har jeg fulgt med glede en stund!

    Men det er nesten påfallende hvor ofte de spørsmålene vi har fått om policy, har kommet fra kommunikatører i offentlig sektor. Og det var dét som fikk meg til å filosofere meg fram til dette innlegget. Så jeg håper at ingen føler seg tråkket på tærne, det var på ingen måte meningen. :-)

  8. [...] har vi sakset noen tips, råd og ideer fra forskjellige steder. Noe i fra blogger (Suongirs blogg, Ingeborg Volan, Sermo, BetaTrondheim, Bærum Beta) og noe fra forskning (Brandtzæg/Lûders og Tanja Storsul). Vi har [...]

  9. [...] har vi sakset noen tips, råd og ideer fra forskjellige steder. Noe i fra blogger (Suongirs blogg, Ingeborg Volan, Sermo, BetaTrondheim, Bærum Beta) og noe fra forskning (Brandtzæg/Lûders og Tanja Storsul). Vi har [...]

  10. [...] for sosiale medier i offentlig sektor, her er noen: Hvordan Kongsvinger Beta Trondheim Sermo Consultings blogg ved Ingeborg Volan Direktoratet for forvaltning og IKT tenker også på [...]

  11. [...] for sosiale medier i offentlig sektor, her er noen: Hvordan Kongsvinger Beta Trondheim Sermo Consultings blogg ved Ingeborg Volan Direktoratet for forvaltning og IKT tenker også på [...]

  12. [...] anbefaler alle virksomheter å tenke gjennom mulige fallgruver og vurdere om man trenger interne retningslinjer for sosiale medier. I tillegg forteller den hvilke elementer en policy eventuelt bør [...]

  13. [...] har vi sakset noen tips, råd og ideer fra forskjellige steder. Noe i fra blogger (Suongirs blogg, Ingeborg Volan, Sermo, BetaTrondheim, Bærum Beta) og noe fra forskning (Brandtzæg/Lûders og Tanja Storsul). Vi har [...]

Legg igjen en kommentar

Navn *

E-post (publiseres ikke) *

Nettside