Take a walk on the wild side

Mad Mullah Hastur sier:

Rosabloggarane fyller meg med ein allereie eksisterande kjensle.

Misantropi.

Tanken på at tankelause vesen som er kjemikalieforgifta av sminken dei nyttar faktisk har innflyting bekreftar jo berre at vår sivilisasjon har tatt turen.

Dette er Kali Yuga, og Kalki bankar på døra nok ein gong.

Sigurd Gran sier:

Leste Thomas Moens siste utkast til Bloggplakaten. Etter å ha vært rimelig oppgitt i går, og godtet meg (jada) over krasse innspill, har dagens utvikling i hvert fal vært til det bedre.

Tror noe av det som har vært provoserende her har vært selve navnet. “Bloggplakaten”. Leser man dette som en oppfordring til rosabloggerne med stakeholders (og ikke et forsøk på å innføre et bombastisk regelverk) må jeg jo innrømme at Mr. Moen har en misjon her.

Bra nyansering fra Sermo Consulting sin side.

Marita sier:

Kjempeviktig innlegg i debatten, kudos til deg! Blogging har jo tross alt kommet for å bli, og enkelte stemmer høres av flere – det er jo en realitet vi må forholde oss til. Selv om vi kanskje synes at rossabloggerne tar opp ting som for oss er helt meningsløst, så kan og bør vi allikevel ha respekt for stemmen deres, budskapet og “tilhengerne”.

Petter Jensen sier:

Aller først; forstemmende at Sermo båssetter bloggere som de gjør. Det er ikke nyansert i det hele tatt, og skuffende – igjen – fra noen som later som de skal være eksperter på emnet.

Synes Sermo sin tidligere artikkel om markedsføring mot barn og blogger sier det meste. Det er ikke på kanten, men godt over å pådytte 14-åringer produkter – med et aldri så lite ønske om at bloggeren skal skrive om de. Dette handler både om de som skriver bloggen og de som i stor grad leser den. Å lage noe regelverk for dette er meningsløst, det eksisterer allerede i form av markedsføringsloven. Bruk heller den.

Ønsker man å veilede barn og unge i forhold til blogging, så gjør gjerne det. Lag en liste med gode tips og råd, men kall den da for all del ikke noe som kan misoppfattes som et slags bloggverdenens svar på PFU og vær varsom plakaten. Dette er to fullstendig forskjellige ting.

Når Moen trekker inn diverse PR-byråer, PFU og forbrukerombudet i det hele – samtidig som han fullstendig mangler evnen til å klargjøre sin egen rolle så blir det nødvendigvis kaos. Muligens burde han fått noen bedre PR råd.

Norsk lov er klar. Markedsføringsloven vil allerede regulere de fleste kommersielle problemstillinger som tas opp. Vanlig sunn fornuft holder til resten. Personer under 18 år skal man være veldig forsiktig med å engasjere direkte eller indirekte i markedsføringsøyemed – dette bør allerede annonsører, PR-folk og managere være veldig klar over. Foreldre som vil påta seg noen roller for barna sine her bør også evne å lese seg opp på lover og regler – som alle andre næringsdrivende må. Akkurat som de som er over 18 må ta ansvar for det samme. Driver man butikk så gjør man det, publiserer man artikler så gjør man det. Alt man gjør står man ansvarlig for.

Det er som sagt lov å lage en liste med tips og råd, men ikke lat som dette er et stort “problem” som angår “mange” og som behøver hjelp fra profesjonelle. Så vanskelig er det faktisk ikke – med mindre man faktisk ønsker å utnytte barns markedsføringspotensiale. Som da faktisk strengt tatt ikke er lov.

Tor Amundsen sier:

Og hva med oss pludrere? Vi som bare pludrer i veg i vår egen sfære. Vi som synes livet er ålreit og kun vil dele gleden, stort sett da, med resten av verden, i alle fall de to leserene vi har.
Er betenkt ove rat alt mulig blir så alvorliggjort jeg.Og hva i all verden ar nå en orntli’blogger? Er vi som pludrer i den kategorien?

Pål Horsle sier:

Interessant analyse, å innføre rosabloggere og ordentligbloggere. Et A-lag mot resten. Segmentering av befolkningen gjøres i dag langs ulike sosiogiske kjennetegn og attributter. Men dessverre blir en oppdeling i denne sammenheng formålsløst, og gir absolut ingen mening om behovet for plakat eller ikke. Skal plakatbehovet følge alder, segment eller farge på blogg? Vi snakker om etikk. Etikk er kulturelt betinget men må framstå universell.

gstene sier:

Dette var en underlig leseropplevelse. Fulgte debatten på Twitter i går, og kommenterte på Thomas Moens blogg om “#bloggplakat”. Hva jeg mener om den saken kan leses der. At Sermo, ved @lillesermoni uttaler seg som hun gjør virker merkelig. Jeg synes det er en noe arrogant tone overfor de såkalte “rosabloggerne” som jeg tar sterk avstand fra. Jeg synes det viser en nokså kunnskapsløs overforenkling i forsøket å lage “to fronter” med begrepsforsøket” “ordentligbloggere” Med min kommunikasjonsfaglige og mediabakgrunn står dette til stryk. Rosabloggerne er veldig interessante og har muligens bidratt til en fornyelse av denne type magasinlitteratur som ingen andre kunne klart – KUDOS til Rosabloggere av begge kjønn! -Men saken har ikke handlet om dette, det har handlet om hvem som forsøker å agere på andres vegne. I dag er bildet mye klarere, også fordi Thomas Moen og Co har klargjort det, etter en relativt intensiv gårsdag på twitter, radio og i avis. Jeg vil tro at Per Edgar Kokkvold og forbrukerrådet er litt irritert, for det kan synes som om de er tatt til inntekt for noe, som de strengt tatt ikke var helt klar over. Disse “rådene” som nå ligger på Thomas Moens blogg er gitt av noen som ønsker å innta en rolle, og med rette er det blitt stilt spørsmål om de ikke har litt for mange roller i dette spillet. For dette er et spill om penger og annonseplassering, hvor noen ønsker å ta del i biter av en kake. Det minner meg om rotet blant fotballmanagere og snowboardmiljøet for noen år siden. Jeg håper Sermo er ryddige nok til ikke å rote seg inn i noe som dere ikke klarer å rote dere ut av med intigriteten i behold.

Sessan sier:

Tycker hela debatten är ett tanke kors & luktar “egen vinning”, dvs att “någon” vill tjäna pengar på att vara mellan hand mellan de bespottade rosa bloggarna & den stora pengabingen.

Varför skulle Norge behöva detta när andra land klarar sig fint utan frågar jag mig? Produktplacering i bloggar har ju pågått i några flera år utanför Norge.

Jag är helt emot att Stämpla våra unga bloggare på detta vis som omtalas här, Rosa & Ordentligbloggar. Vi skall inte glömma att både Sverige & Norges största bloggar är skrivna av unga jenter som faktiskt inte är så illa dumma som dom som sätter sig på sina intellektuella hästar menar.
Både Voe, Ida Wulf, Isabella Lövegrip, Kenza mf är så mycket annat än det som framkommer i bloggarna. Dom är Unga ja, men inte dumma av den grund.

Om Thomas Moen inte har egen vinning i bakhuvudet kanske han skulle jobba mera för att styrka föräldrarnas roll till dessa “stora Rosa blogg faror” det är ju trots allt dom som har det yttersta ansvar.

Jag undrar väldigt i vilket segment jag med min blogg hamnar? Rosa blogg +40 kanske, som kommer få eget bloggplakat?

Det är farligt att sätta folk i bås.

Pål Horsle sier:

Foruten egen kommentar deler jeg Geir Stene sin oppfatning av saken. It is permitted to take a walk on the wild side. Bare man ikke går seg vill. Jeg er spent på å høre Christina Agnæss/Sermo sin oppklaring.

Almir sier:

Det handler om interesse. De som har komers og de som egen interesse. En plakat er bare en plakat og det er opp til hver enkelt å følge retningslinjer/råd eller å la være. Å påberope seg ytringsfrihet er greit men hvor mage av suksessfulle bloggere kan med hånd på hjertet si at de aldri har hatt noen komers interesse? Sakens kjerne er at Thomas prøvde å definere hva som er sømmelig eller ikke på en blogg. Enkelt og greit : Vi kan velge å følge disse rådene eller ikke.

Iskwew sier:

Tipper det er best å sitere fra “Fried green tomatoes” her:

Face it, girls, I’m older and I have more insurance.

Christina Agnæss sier:

Til: Petter Jensen:

Du sier det er ”godt over kanten å pådytte 14-åringer produkter” -Det er jeg helt enig i, men så sier du videre at “Å lage noe regelverk for dette er meningsløst, det eksisterer allerede i form av markedsføringsloven. Bruk heller denne”
-Nei, dette er en gråsone som ikke dekkes fullstendig av mfloven.
Derfor trengs det en guide, så unge uerfarne bloggere ikke lar seg utnytte.
Dessuten har jeg nettopp poengtert at den burde hete ”bloggguide” IKKE ”bloggplakat”.

”Markedsføringsloven vil allerede regulere de fleste kommersielle problemstillinger som tas opp. Vanlig sunn fornuft holder til resten. ” sier du.

Hvorfor er det så mange sponsede tenåringsbloggere da?
Det er tydelig at du ikke er klar over hvor utbredt denne sponse/betale-praksisen er blant unge bloggere, så det at du synes jeg ”later som om dette er et stort problem” vitner bare om din uvitenhet om hva som skjer innen denne typing sponsing.

Til: Tor Amundsen og Pål Horsle

Det finnes nesten like mange blogger som det finnes personligheter, og det er ikke min jobb å putte alle sammen inn i nyanserte kategorier. Det jeg derimot tok meg friheten til, var å la rosabloggerne få en motpart, nemlig den typer blogger som ofte har en tendens til å se ned på bloggere med andre interessefelt enn dem selv. Du sier at ”dessverre blir en oppdeling i denne sammenheng formålsløst, og gir absolut ingen mening om behovet for plakat eller ikke” og det er nettopp her jeg er uenig. Det må gjerne lages en plakat som gjelder for alle typer blogger, men når denne diskusjonen dreier seg om hvordan bloggere skal håndtere sponsorsituasjoner, så må man jo ta for seg bloggene som befinner seg i denne situasjonen. Som jeg skrev i innlegget mitt; ”Jeg foreslår at denne guiden ikke lanseres som gjeldende for alle blogger, men at den kan være en god retningslinje for unge uerfarne bloggere som mottar kommersielle tilbud.”

Til gstene:

Hvor finner du min “arrogante tone ovenfor rosabloggerne?” Her har jeg i et helt innlegg fremhevet at jeg synes folk burde respektere rosabloggerne og deres interesser, og så oppfatter du dette som arrogant? Du må gjerne stryke meg igjen, men jeg klipper ut følgende tekst fra innlegget mitt;

”Det er på tide at ordentligbloggerne innser at det finnes innflytelsesrike blogger med andre interessefelt enn dem selv, og respekterer disse. Rosabloggerne er unge, og har mye igjen å lære. Prøv heller å veilede dem, forstå dem og se på dem med nysgjerrighet i stedet for forakt.”

Til Sessan:

”Varför skulle Norge behöva detta när andra land klarar sig fint utan frågar jag mig? Produktplacering i bloggar har ju pågått i några flera år utanför Norge.” sier du, og da lurer jeg på hva du mener med dette. Produktplassering er noe som har pågått i alle typer kanaler, helt siden det fantes produkter og kanaler, men spørsmålet er om det er riktig å overtale unge bloggere til å publisere reklame for produkter, der de selv ikke er klar over sin egen markedføringssverdi, og i tillegg presentere produktskryt som om de selv har kjøpt produktet av egen entusiasme? Jeg synes det er flott at det kan lages en guide til bloggere slik at de ikke blir utnyttet eller selv går på en smell ved å miste trofaste lesere som gjennomskuer avsenderen bak produktskrytet.

Til alle: Ja, det er farlig å sette bloggere i bås. Det ironiske er bare at når man fant opp uttrykket ”rosabloggere” så ble ingen sure. Når jeg foreslår ”ordentligbloggere” som en noe humoristisk betegnelse av bloggene i den andre enden av skalaen, så blir det tyn. Kudos til rosabloggerne nok en gang.

Mammadamen sier:

Uansett rosablogger eller ordentligblogger (som definitivt er en noe merkelig kategorisering av et kommunikasjonsbyrå som presenterer seg som spesialister på sosiale medier;) har de fleste blogger et personlig tilsnitt. En blogg er en nettdagbok, et virtuell hus, med en åpen invitasjon til andre som farer forbi. At Thomas Moen og co lager retningslinjer for min og andres atferd i mitt virtuelle hus, altså bloggen min, oppleves både latterlig og irriterende.

Jeg synes forøvrig det er forstemmende å oppleve alle fordommene som eksisterer mellom bloggerbyens ulike bloggere. gstene og Sessan har gode kommentarer som setter både dette og bloggplakaten i perspektiv.

David Steinsland sier:

Du skriver blant annet:
“Her finnes ikke skrivefeil [..]” under definisjon av ordentlig-bloggere.

Hva vil du så kategorisere dere under? Ettersom dere selv har mer enn én skrivefeil, kan dere umulig gå innunder denne kategorien?

Poenget mitt er at ingen skal hindre noen som helst utvikling, enten det er kommersielt eller ikke. Hvem er egentlig stemmen til alle bloggere? Hvem kan si “ting skal være sånn og sånn, og ikke slik”?

Filtrer heller ut de bloggene som fatter din interesse. Alt annet vil jeg se på som unødvendig. Ta for eksempel Twitter. I starten var det meget interessant, da de som var på Twitter som oftest var folk med sterke meninger, og som de har tenkt på en stund.

Nå har derimot Twitter mer gått i retningen av spam. Folk som retweeter alt mulig dem selv liker, til alle sine følgere. Jeg har overhode ingen interesse av å følge folk jeg ikke følger. Det sier vel seg selv.

Skal det innføres reglement for blogger, stemmer jeg JA til et reglement på Twitter. Det er like usannsynlig som å vinne i lotto uten å ha tippet.

Christina Agnæss sier:

Til Mammadamen:

Jeg er helt enig i at førsteutkastet av bloggplakaten trenger en grundig omformulering og at det må komme tydeligere frem HVEM denne plakaten (jeg foretrekker heller å kalle det en “guide”) angår.
Guiden handler om å bevisstgjøre bloggere og komersielle aktører hvilken rolle de har, og hva de burde ivareta ved sponsing av bloggere. Det er altså ingen som skal bestemme hva du velger å skrive om på din blogg. Men dersom du blir sponset med produkter og oppfordret av sponsoren til å skrive om produktet, så dukker det opp flere spørsmål som det ikke finnes klare retningslinjer for på dette tidspunktet. Burde bloggeren fortelle leserne at de er sponset? Kan de skrive negativt om produktet? Er det i det hele tatt ok å skrive om produkter bloggeren har fått gratis? Noen av bloggernes unge alder er også viktig, og dette har Thomas skrevet om tidligere her på bloggen. Det er mange slike spørsmål som fører til at jeg stiller meg positiv til en blogguide.

Til David Steinsland:

Da jeg skrev “her finnes ikke skrivefeil..” som et av mange typiske trekk ved “ordentligbloggerne”, så var det ikke for å ekskludere eller inkludere enkeltblogger. Skrivefeil rammer de fleste av oss, meg inkludert, selv om vi etterstreber perfekt norsk.

Når du sier at “ingen skal hindre noen som helst utvikling” så er jeg helt enig i dette, men synes ikke du også at en guide til ærlighet og åpenhet rundt sponsing av bloggere er en positiv del av bloggingens utvikling?

Når du videre spør om hvem som kan si at “ting skal være sånn og sånn, og ikke slik?”, så ønsker jeg å se en blogguide som gjør at bloggerne selv kan bestemme hvordan ting skal være. Mange unge bloggere har liten eller ingen erfaring med sponsing, så guiden burde gi dem råd om hvordan de kan håndtere en slik situasjon, slik at de selv kan ta avgjørelser de føler seg trygge på.

Du skriver så om Twitter:

“Nå har derimot Twitter mer gått i retningen av spam. Folk som retweeter alt mulig dem selv liker, til alle sine følgere. Jeg har overhode ingen interesse av å følge folk jeg ikke følger. Det sier vel seg selv.”

I mine øyne sier ikke dette seg selv. Grunnen til at folk retweeter andre er jo nettopp fordi de selv står inne for det som retweetes. Dersom du ikke interesserer deg for disse retweetene, så betyr jo dette at noen av de du følger har noen andre interesser enn deg. Da er det opp til deg om du vil fortsette å følge vedkommende. Sosiale medier handler jo om å dele:)

Heidi Helene Sveen sier:

Hvis det ligger PR- og kommunikajsonshåntverk bak dette innlegget, så vet jeg nesten ikke hva jeg skal si.

Rosabloggere er ikke ordentlige bloggere, og ordentlige bloggere respekterer ikke rosabloggere. Fordi de er sure. Eller noe sånt. Og selvsagt er disse to karikerte kategoriene i konflikt med hverandre. Selvsagt.

Og så er man tydeligvis forpliktet til å respektere rosabloggere. Fordi selv om de er overfladiske, så er de gode markedsførere. Eller noe sånt.

Selv har jeg ikke noe rosablogg-syn. De er der, og det lever jeg godt med. Men jeg leser dem ikke, slik jeg ikke leser en hel mengde publiserte tekster.

Å be meg respektere rosabloggere, blir som om jeg skulle be noen la være å publisere fordummende tekster.

Petter Jensen sier:

Beklager min uvitenhet Christina Agnæss, som du så treffende fanger etter en rask kommentar til ditt elegant utførte stykke bloggkommunikasjon.

Det er selvsagt åpenbart for alle at jeg er totalt ignorant i forhold til den sponsing og aktivitet som skjer – og har skjedd – i denne delen av bloggosfæren og ellers i barns liv. Deilig at noen som har slik oversikt og innsikt som du har, makter å dele dine lange erfaringer med oss alle – og ikke minst sette oss som ikke kan så mye på plass.

Markedsføringsloven er etter min mening veldig klar på markedsføring mot barn. Kan du forklare meg i min uvitenhet akkurat hva som er i gråsonen?

§19 sier “Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.”.

Synes du sponsingen av f.eks. Voe og tilsvarende blogger ikke rammes av akkurat denne? Selv synes jeg det er et relativt grovt overtramp, og jeg er veldig forundret over at ikke foreldrene heller ser dette. I mine øyne vises det absolutt ingen aktsomhet, det er rå hensynsløs, kynisk utnyttelse av alle parter. Det er skremmende. Nesten like skremmende som at det virker som et PR byrå forsvarer slik praksis.

Men nå er jo Sermo sin åpenbare mangel på fagkunnskap på feltet sosial markedsføring noe jeg gang på gang overraskes av.

Christina Agnæss sier:

Til Petter Jensen:

Hva gråsonen i markedsføringsloven angår, så kan jeg ta utgangspunkt i utdraget du refererer til, nemlig at det skal: “…vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.” Hva er “særlig aktsomhet” i praksis? Hvor går grensen? Hvordan håndheves dette rettslig? Dersom du ikke ser at dette blir en gråsone, så kan du jo bare se på hvor mange unge bloggere som sponses, uten at noe som helst skjer. Denne artikkelen i A-magasinet kan være et eksempel: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3381282.ece

Jeg synes absolutt at sponsingen av VOE rammes av denne loven, men ettersom det ikke er klart definert hvor grensen for “særlig aktsomhet” går, så fortsetter sponsingen av denne bloggeren og mange, mange andre.

En blogguide vil tjene to formål: For det første kan den hjelpe yngre bloggere til å utvikle en etisk bevissthet rundt de kommersielle sidene ved bloggingen. For det andre kan den tjene som en egenerklæring om bloggerens prinsipper, slik at leseren vet hvordan forfatteren forholder seg til sponsing og kommersielle bidrag fra utenforstående.

Petter Jensen sier:

At noe skjer/ikke skjer, betyr ikke at det er en gråsone. Det er ikke noe problem å få kjøpt narkotika i Oslo. Eller sex. Ingen av delene er lov. Det finnes ingen gråsone i det hele tatt. Likevel skjer det uten større viderverdigheter og helt åpenlyst.

I min verden er ikke dette området spesielt grått. Å bruke barn til å markedsføre produkter (fordekt eller ikke) direkte mot andre barn er noe vi unngår. Det er ikke engang særlig aktsomhet. Vi trenger ikke en blogguide for å forstå dette. Barn vil selvsagt alltid utsettes for reklame av ymse karakter, og på internett er det vanskelig å regulere akkurat hva. Norske kommersielle aktører og rådgivere (og andre voksne) mener jeg uansett bør være spesielt aktsomme når de opererer i segmentet under 18. Jeg føler ikke at dere er det, snarere tvert om – dette er et marked dere virkelig ønsker å få utnyttet.

Lovtekst vil naturlig ha krysningspunkter hvor ting kan være uklare. Dette avklares med rettspraksis og i lovforarbeid. Har du oversikt over dette? En blogguide som er helt frivillig og uten konsensus vil forøvrig ikke endre noe som helst (og med hvilken rett kunne den?).

Det er som jeg har sagt, helt ok å gi (spesielt ungdom) råd, tips og veiledning, men man skal være veldig veldig varsom med å indikere at kommersialitet i det store og hele er ok for unge. Det er nettopp det denne “bloggplakaten” bl.a. gjør. I dag fremstår den mest som et manifest på hvordan utnytte markedsverdien du har og/eller kan få uten engang å ta for seg aldersaspektet. Når man vet at folk over 18 gjerne begynner å kunne ta vare på seg selv – synes du selv dette virkelig er avklaring av gråsoner?

Kanskje Sermo og Thomas Moen bør lage en plakat for seg selv med etiske prinsipper først – hvis dere har noen – før dere forsøker å oppdra andre (evt andres barn). Etterhvert som denne saken utvikler seg, så står det nemlig mer og mer klart for meg at bransjen selv bør lage seg noen etiske retningslinjer. Det er åpenbart en mangelvare.

Marius Eriksen sier:

Jeg tror vi stopper der. Denne debatten er ikke lenger fruktbar. Har dere innspill til HVORDAN man kan forbedre, gjøre annerledes eller har et godt rasjonale for å ikke gjøre noe i det hele tatt i #bloggplakaten-debatten, så er jeg sikker på at Thomas Moen (http://thomasmoen.com/) tar i mot dette med takk – så lenge det er saklig.

Sermo Consulting er medlem av bransjeforeningene NIR og INMA (IAB) og forholder oss derfor til deres etiske retningslinjer og deres internasjonale guide til sosiale medier.

NIR: http://tinyurl.com/yf6fb5g
INMA/IAB: http://tinyurl.com/yczwbgb

Takk for alle innspill.

Caroline Grahm Didriksen sier:

Det er sant at en god del av bloggere er unge og naive.. Det er skremmende å tenke på at dagens unge lar seg påvirke av noen som mulig blir betalt for å markedsføre produkter.

Synes vi trenger flere blogger som omhandler fag, ulike nisjer og diskusjon. Sermo-bloggen er et godt eksempel på en bidragsyter jeg gjerne følger med på. Stå på!