Kommentarer til: Jarle Aabø lever i fortiden!

Av: Ute av verden « Jungeltelegraf

Ute av verden « Jungeltelegraf — Sat, 24 Oct 2009 21:16:03 +0000

[...] av faget. Sermo consulting og deres ”unorske” tilnærming til PR ble særlig synlig i debatten om sosiale medier med Jarle Aabø i september. Diskusjonen, som i grove trekk handlet om bruken av [...]

Av: Hege Line

Hege Line — Sun, 27 Sep 2009 21:27:11 +0000

@Tromtrom Jeg må si meg enig i at personlige meldinger om middag og lignende kan fort bli at man oversvømmes av mas og finner rett og slett ikke informasjon med verdi eller det tar for lang tid. Jeg kan bli litt irritert på slike utsagn. Jeg er allikevel enig med både @desheng og @Marius Eriksen om at en viss sammensmelting av fag og personlig kombinasjon er omdømmeforsterkende. MEN jeg mener her at man må velge sine personlige utsagn med omhu, og altså tenke seg om hva som er relevant for andre å vite. Jeg har hørt at Twitter har blitt sammenlignet med et større middagselskap, der folk sitter og prater og noen hører på en, andre på en annen, og gjestene sender av og til direkte meldinger tilbake. En god lignelse. Tenk deg et selskap der folk sitter og snakker om hva de hadde på matpakken i går ? Ganske kjedelig selskap spør du meg

Av: Tromtrom

Tromtrom — Wed, 23 Sep 2009 20:18:00 +0000

Jeg gjorde som Aabø, og prøvde Twitter i noen måneder i sommer. Jeg oppfattet det norske twitter-miljøet – for det MÅ vi ha lov til å kalle det, så lite som det fortsatt er – som internt, ensrettet og “kult”. Så lenge det fortsetter å være slik vil det aldri nå særlig bredt ut.

140 tegn var en smertefull begrensning for meg, som liker å diskutere. Det passer sikkert for mange, men ikke for meg.

Min hovedinnvending mot Twitter er imidlertid forholdet mellom personlige ytringer og tidsbruk: Hvis alle du følger skal tvitre om personlige ting blir det for mye informasjon, man oversvømmes av mas. Da tar Twitter for mye tid. Hvis tvitring går i retning av å bli brukt til stadig mer praktisk informasjonsutveksling og færre “Nå har jeg akkurat løpt en mil, griller elg-skalle her på terrassen i solsteiken nå” (som jeg tror vil skje, litt som Monsen nevner) så vil det ALDRI bli et sosialt medium for Folk Flest. Da er det mer kos på Facebook.

Av: Marius Eriksen

Marius Eriksen — Wed, 23 Sep 2009 13:09:01 +0000

@desheng – Jeg er helt enig med deg her. Og av den grunn helt uening (fortsatt) med Jarle Aabø.

I sitt siste innlegg på Kampanje i dag (http://www.kampanje.com/medier/article502745.ece) skriver han: “Sammensausingen av fag, roller og privatliv tror jeg er omdømmesvekkende, og det er noe journalister, redaktører, politikere og informasjonsrådgivere bør tenke over.”

Jeg mener derimot at sammensausingen av fag, roller og privatliv er omdømmeforsterkende. Se bare på Steinar J. Olsen i Stormberg.

Av: desheng

desheng — Wed, 23 Sep 2009 13:02:42 +0000

Kanskje litt på sida av Aabø sine argumenter, men ser at det er kommentert tidlegare her:
Er sjølv ein semi-aktiv twitre som følger fleire av dei “store” i Norge, og legger merke til at mange av dei argumenterer at den rette måten å twitre på er den måten dei bruker. Trivielle og kvardagslege meldinger er i så måte bannlyst. Men kvifor skal det vere slik? Kvifor skal det vere “høyere terskel” for å twitre?! Det lukter litt maktbruk her, noko som vel twitter er eit ypperleg middel for å bryte ned, eller?
(Eit godt eksempel etter mi meining på ein person som klarer å kombinere det personlege og det faglege, er Thomas Moen (@thomasmoen) som ikkje er redd for å seie at han har middag med dama. Eit ekte menneske med andre ord….)

Av: Thomas

Thomas — Wed, 23 Sep 2009 11:46:29 +0000

Retorikk er en meget viktig del av en debatt og har vært det siden antikken, http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
Aabø tåler det, han er ikke helt fremmed for slike grep selv.

Når det er sagt, så kommunikasjonsfaget i ferd med å endre seg, og det er godt dokumentert gjennom eksempler og referanser i innlegget.

Av: Øivind Fjeldstad

Øivind Fjeldstad — Wed, 23 Sep 2009 11:28:29 +0000

Artig eksempel, dette her, på retorisk maktspråk – det språket folk vanligvis tyr til når de ikke stoler på tyngden i egne argumenter eller ikke gidder å argumentere skikkelig. Den lettvinte løsningen blir da å bruke karakteristikker på motpartens meninger som alle må oppfatte som negative, og samtidig bruke positivt ladete karakteristikker på det meningsfeller står for.

Retoriske eksempler i dette tilfellet er å hevde at motparten lever i fortiden, er redd for framtiden og for nye kommunikasjonsformer, mister perspektivet og ser problemer i stedet for muligheter (sic). I motsetningen til dette innehas de riktige meningene av folk som tåler og ønsker åpenhet og dialog med sine omgivelser er oppsøkende, lytter aktivt og deltar i samtalen og forstår framtiden.

Mye floskler og svada med andre ord, men kanskje et effektivt substitutt for argumenter?

Av: Trygve Monsen

Trygve Monsen — Wed, 23 Sep 2009 10:41:04 +0000

Det er mye unødvendig preik i det offentlige rommet på Twitter. Der er det enda mer belastende enn på Facebook. Der kan du jo styre unna! Terskelen for å tvitre må ligge mye høyere enn i dag.

Aabø har rett når han sier at det er for mange intime betrolelser. Også fra personer som burde vite bedre.

Når det er sagt: Twitter er utmerket når kanalen brukes på riktig måte. Men jeg tror “markedet” kommer til å vise den riktige bruken av twitter. Støyen forsvinner, og tilbake står de mest seriøse. Og kanskje de morsomme som presenterer virkeligheten på en annerledes måte på 140 tegn.

Av: Marius Eriksen

Marius Eriksen — Wed, 23 Sep 2009 07:31:46 +0000

Takk for alle kommentarer, og det var gledelig å se at debatten raste på Twitter i går. Tror vi fikk frem poenget!

Også er jeg enig i det Dag skriver her om at vi som har opplevd positive ting med bruk av sosiale medier vil promotere dette mer enn andre. Det er vanskelig å bli helt objektiv her. Men så er det sånn at det ikke er objektiviteten som råder i denne sfæren. Den er personlig, direkte og åpen.

Av: Almir

Almir — Tue, 22 Sep 2009 19:26:32 +0000

Twitter er fortsatt nytt som kanal og jeg er selv stor tilhenger av twitter. Men det er andre kanaler som skal holdes åpne og ikke minst hvilke kanaler finner journalister mest komfortable å jobbe gjennom er opp ti hver enkelt.